Den gjennomsnittlige investor

Jeg leste en gang en artikkel som jeg dessverre ikke klarer å finne igjen. Slik at dere for selv tolke troverdigheten av dette innlegget som dere selv ønsker. Men resultatet av undersøkelsen stemmer godt overens med hvordan verdens totale pengeformuer er fordelt.

I denne artikkelen var det utført en undersøkelse over en god del år (Jeg syntes å huske det var minst 10 år). Undersøkelsen beviste at ca 80% av alle som investerer i aksjemarkedet oppnår under gjennomsnittlig årlig avkastning. 10% ligger på ca gjennomsnitt og kun 10% oppnår over gjennomsnittlig avkastning. Dette betyr at dersom du ikke er en av verdens 20% beste investorer vil du ikke en gang oppnå gjennomsnittlig avkastning. Er du ikke blant verdens 10% beste investorer vil du ikke oppnå mer enn gjennomsnittlig avkastning over tid.

Dersom du ikke anser deg selv for en av verdens 10% beste investorer og ikke tror du heller noen gang vil bli det. Vil du med stor sannsynlighet oppnå størst avkastning over tid ved å investere i indexfond.

Dersom du regner deg selv blant Warren Buffet, Benjamin Graham, John Templeton, Peter Lynch, George Soros osv… er du blant de topp 10% beste investorene i verden og vil oppnå over gjennomsnittlig avkastning.

Kjøp på bunn og selg på topp:
Spør en hver investor når en bør kjøpe og når en bør selge. De fleste vil si kjøp på bunn og selg på topp. Likevel er det kun 10% av investorene som oppnår over gjennomsnittlig avkastning. Det vil si at kun 10% av investorene klarer å kjøpe nær bunn og selge nær topp. De resterende treffer stort sett dårligere enn gjennomsnittlig avkastning. Det vil si de sannsynligvis kjøper for sent og selger for tidlig.

Markedet blir i det korte bilde styrt av psykologien til investorene. Hovedsakelig grådighet og frykt.

Dersom du skal oppnå over gjennomsnittlig avkastning, må du være bedre enn 9 av 10 investorer. Du må ha en helt unik psykologi og strategi som gjør at du går i mot strømmen. En psykologi og strategi som fører til at du kjøper når 9/10 selger og at du selger når 9/10 kjøper. Dette klarer du ikke å oppnå med samme strategi som de fleste andre investorer. Dette klarer du ikke å oppnå med å følge tipsene i avisen. Dette klarer du ikke å oppnå ved å kjøpe, når alle sier kjøp.

Er du en langsiktig investor må du ha evnen til å kunne kjøpe når alle andre selger og sitte til alle andre kjøper. Klarer du ikke å kjøpe nær bunn og selge nær topp, er kanskje svaret å være langt mer langsiktig enn de fleste andre langsiktige i sterke selskaper med høy vekst.

Jeg tror jeg er gjennomsnittlig eller over gjennomsnittlig dyktig til å kjøpe underpriset eller fair priset selskaper på veldig lang sikt. Jeg tror også jeg er over gjennomsnittlig dyktig til å velge solide selskaper med stort potensial for fremtiden. Jeg tror der i mot ikke at jeg er dyktig på å selge disse med over gjennomsnittlig avkastning. Men jeg tror jeg er mer tålmodig enn gjennomsnittet. Kombinasjonen av min tålmodighet og solide utbytteselskaper til fair eller under fair pris tror jeg vil gi meg over gjennomsnittlig avkastning etter en del år i form av utbytte, pluss verdistigning.

Hvis det etter noen år viser seg at jeg tar feil, vil jeg ta all kapital ut av aksjer og inn i indexfond.

Hva skiller deg fra resten av flokken?
Hva skal gjør deg til en av verdens 10% beste investorer?
Hva skal gi deg over gjennomsnittlig avkastning?
Etter din tid i markedet, hvor i løypen er du nå?

Dette er spørsmål det kan være smart å stille seg selv fra tid til annen.

A clear vision, backed by definite plans, gives you a tremendous feeling of confidence and personal power.
Brian Tracy

Magien av langsiktighet (Coca Cola)

The Coca-Cola Company (KO) Feirer i år 125 års jubileum. I den anledning har jeg valgt å se litt nærmere på hvor mye en kunne ha tjent på Coca Cola dersom en investerte i selskapet når det første gang ble børsnotert. Selskapet ble børsnotert i 1919 da selskapet fikk nye eiere. Selskapet ble notert til en pris på $ 40 pr. aksje men falt ett år senere til kun $ 21 pr. aksje. Men jeg vil ta utgangspunkt i $ 40 som var den opprinelige kursen. En kurs på $ 40 pr. aksje betyr at hele selskapet ble i 1919 verdsatt til $ 1 million.

Dersom du kjøpte 1 ubetydelig liten aksje Coca Cola for $40 i 1919 ville du i dag ha 129 000 aksjer i Coca Cola. Disse 129 000 aksjene ville i dag være verdt $ 8,859,720,- dersom du reinvesterte alle utbyttene. Dette utgjør en årlig avkastning på ca 14,5% siden 1919. Du vil forresten også få $ 242,000 i årlig utbytte. Hadde du heller kjøpt 100 aksjer til $ 4,000 ville de i dag ha en verdi på ca $ 885 millioner, og gi mer enn nok i utbytte til at du aldri trenger å tenke på penger igjen.

Selvfølgelig er 92 år noe i lengste laget for de fleste. Men det viser likevel hvilken imponerende avkastning en beskjeden investering i sterke selskaper kan gi om du er tålmodig i en del år. Det finnes nok også en og annen heldiggris der ute som priser seg lykkelig over bestefar eller oldefar som kjøpte en aksje eller to i Coca Cola i 1919, eller enda bedre i 1920 til halv pris..

Dette gir det kjente slagordet “Always Coca Cola” en helt ny mening.

PS: $40 var i 1919 ca det samme som $600 er i 2011.

"Value stocks are about as exciting as watching grass grow. But have you ever noticed just how much your grass grows in a week?"
Christopher Browne

Utbytte så langt på investert kapital

Her kommer en oversikt over hvor mye utbytte utgjør i forhold til investert kapital for 2009, 2010 og hva jeg har fått så langt i 2011.

Utregningene er gjort med utgangspunkt i investert lån og egenkapital totalt ved utgangen av hvert av de 3 siste årene. Gevinst fra salg av aksjer er ikke regnet som investert egenkapital. Det er selvfølgelig heller ikke reinvestert utbytte. Dette er kun innskudd og gjeld.

Utbytte i forhold til investert kapital:

2009:
Totalkapital: 1,10%
Egenkapital: 2,17%
Gjeld: 2,26%

2010:
Totalkapital: 5,41%
Egenkapital: 9,39%
Gjeld: 12,79%

2011:
Totalkapital: 3,94%
Egenkapital: 7,83%
Gjeld: 10,86%

Det er tydelig at 2009 var preget av finanskrisen. Flere av Fredriksen selskapene som nå betaler store utbytter gav ikke utbytter i 2009. Flere andre Fredriksen selskaper gav også kun en brøkdel i utbytte av hva de gjør i dag. Restruktureringen av porteføljen siden 2009 har også bidratt til å øke utbytte betydelig.

For 2011 kan det se ut til at utbytte vil ende opp på ca 7% i forhold til investert totalkapital. Dette til tross for at dollaren i år har vært betydelig mye lavere enn den var i 2010. Utbyttene dekker med gode marginer alt av renter. Likevel jeg tar utgangspunkt i en rente på 6-7% som er langt over min virkelige rente så dekker utbyttene renten med gode marginer.

Utbyttene slår også allerede de beste rentene en kan få i banken pr. dags dato. Hvis utbyttene øker like raskt i forhold til investert totalkapital frem over vil det kun være 3-4 år før utbyttene sannsynligvis vil slå børsindeksene i gjennomsnitt hvert år.

For 2011 har jeg ikke utført så mange innskudd eller økt gjelden merkbart. Økningen i utbytte skyldes stort sett kun generell økning i utbytte fra selskapene og restrukturering av porteføljen.

Jeg har også valgt å lage en oversikt over utbyttegraden og plassere den på forsiden av bloggen. Denne oversikten vil bli oppdatert ca hvert halvår. Dette vil hjelpe meg å se ca hvor utbyttegraden ligger, og om nye investeringer vil senke eller øke utbyttegraden for porteføljen. Oversikten vil også vise om jeg beveger meg i riktig retning eller ikke.

"You’ve got to think about big things while you’re doing small things, so that all the small things go in the right direction."
Alvin Toffler

Dollar en hedge mot dårlige tider

Som jeg har nevnt tidligere så fungerer USD som en hedge mot dårlige tider. Jeg har ikke laget noe innlegg om dette tidligere så derfor tenkte jeg å gjøre det nå.

Veldig mange er i media negativ til USD og USA. Flere mener USA vil gå konkurs, at gullet i Fort Knox er falskt, gjelden er alt for stor og at USD er ferdig som verdens ledende valuta… Men likevel er det USD de fleste investorer snur seg til når det begynner å storme i verdensøkonomien. Jeg har laget en oversikt over USD VS OSE de siste 5 årene, 3 årene og 1 måned.

Som dere kan se går USD ned når OSE går opp, og opp når OSE går ned.
Du kan veldig markert se hvordan USD og OSE under finanskrisen går synkronisert i motsatt retning.

Dersom vi forventer at historien vil gjenta seg. Noe den ofte gjør. Kan det være en god ide å eksponere seg mot dollar. Dersom du ønsker å redusere risiko og jevne ut svingningene i porteføljen.

Dette er også kunnskap som kan gi deg en liten edge om du handler med USD. Nå vet du at med stor sannsynlighet vil USD gå motsatt vei av verdensøkonomien så fremt vi kan forvente at historien vil fortsette å gjenta seg.

EUR har en tendens til å reagere på samme måte som USD. Med unntak av at EUR har historisk hatt en mye mer stabil og glidende utvikling. Uten de alt for høye toppene og bunnene. Dette kan skyldes at investorene enda ikke har like stor tillitt til EUR og derfor først løper til USD og så til EUR også om det virkelig blir ille.

Dersom EU overlever denne stresstesten de nå er midt oppi, kan det gi EUR mer tillit og føre til at flere også flykter til euro i dårlige tider. Noe som sannsynligvis da vil jevne ut svingningene i USD noe og øke svingningene i EUR.

But because we in the United States finance our current account deficit by borrowing in our own currency, we can move to a more competitive dollar without the adverse effects that followed currency declines in other countries.
Martin Feldstein