Folk flest har en dominerende inntekt som gjerne står for 90% eller mer av all inntekt. Skulle denne inntektskilden av en eller annen grunn falle eller stoppe helt opp ville dette bety store problemer, og sannsynligvis store kutt i budsjett og i verste fall salg av eiendeler.
Det er et gammelt ordtak som sier “Ikke putt alle egg i samme kurv” dette gjelder for alt, også inntekt.
Jeg skal ta for meg tre metoder for passiv inntekt som krever mindre arbeid fra deg og mest mulig arbeid fra pengene dine.
1. Renteinntekter: Ved renteinntekter tenker jeg på statsobligasjoner, høyrentekontoer og rentefond. Her er risikoen tilnærmet null, spesielt om du investerer i Norge. Derfor er også renten utrolig lav og du får stort sett hele renteinntekten utbetalt en gang pr. år.
Dette passer for en person med ekstremt liten risikotoleranse.
2. Utleiebolig: Ved utleiebolig tenker jeg på hybel eller en ekstern leilighet eller hus som du leier ut for en fast og ofte økende inntekt. De fleste tar ofte en relativt stor risiko ved utleiebolig, nettopp på grunn av at de gearer gjerne egenkapitalen 15-20 ganger. Dette betyr at du er veldig utsatt for renteendringer og kun ett fall på 5-10% vil slette hele egenkapitalen din. Det er også en viss risiko forbundet med leietaker. Det er farer for at leie uteblir og du risikerer hærverk. Fordelen med utleiebolig er at boligverdien som regel stiger over en lengre periode og leieinntektene øker stort sett årlig. Du får også som regel inntekter pr. måned, noe som er en stor fordel.
3. Aksjeutbytte: Ved aksjeutbytte tenker jeg på aksjer som jevnlig betaler utbytte. Her finnes det en del variasjoner. Du har aksjer i alle tenkelige bransjer og utbyttepolitikken varierer betraktelig. Noen betaler månedlig, kvartalsvis eller årlige utbytter. Noen betaler små men økende utbytter mens andre betaler store utbytter som både stiger eller faller. Fordelene her er at det kreves ikke mye kapital, du har store valgmuligheter i form av sektor og type selskap. Pengene er også veldig likvide. De kan fort flyttes rundt til der de gjør størst nytte. Risikoen her ligger stort sett i utbyttekutt, kurssvingninger, og egen psykologi og kunnskap.
Det finnes flere typer passiv inntekter, men jeg regner disse som de tre mest normale. En hver må velge hvilken type passiv inntekt som passer best for dem. Men å ha en ekstra inntektskilde kan komme godt med i enkelte situasjoner og dårlige tider.
We go to school to learn to work hard for money. I write books and create products that teach people how to have money work hard for them.
Robert Kiyosaki
Renteinntekter vil kun være en god passiv inntektskilde for de som ikke har gjeld. Har man gjeld, gir det liten mening å plassere penger i rentemarkedet.
SvarSletthttp://pengeblogg.bloggnorge.com/
Hei Vidde
SvarSlettJa, så lenge ikke renteinntektene overstiger renteutgiftene på gjelden, noe som er relativt unikt. Men det finnes unntak.
Men selvfølgelig om utgiftene overstiger forventet avkastning fra en gitt investering vil det være en bedre investering å redusere utgifter. Dette gjelder for alle typer investering.
Selv nyter jeg godt av nr 1 og 3 foreløpig. Utleiebolig er mer et langsiktig mål for meg (15-20 år), når alt annet er på plass, da helst uten å låne penger. Som du skriver er det jo også en viss risiko forbundet med utleieboliger. Og dessuten er krever det jo litt arbeid fra din side (vedlikehold, finne leietaker, kreve inn penger ).
SvarSlettHar du mål om utleiebolig, JC?
Målet må jo forresten være å raskest mulig komme til det punktet der dine passive inntekter er større enn din "aktive" inntekt (lønn). Må være en god følelse...
Det forunderlige med alle disse "money making" tipsene, er jo at man må ha tilgjengelig kapital for å i det hele tatt ha anledning til å tenke i disse baner.
SvarSlettHadde vært spennende og se på hvor mange som i det hele tatt har anledning til å tenke i disse baner. og så sett en statistisk oversikt over hvor mange av de med egenkapital på over for eksempel 100 000kr, brukte en av de metodene du nevner ovenfor.
Som en helt i startfasen, er det spennende å følge min egenutvikling.
Frugalnorwegian
SvarSlettJa du har helt rett det er en del arbeid med utleiebolig. Jeg har ingen planer om å kjøpe en utleiebolig med det første. Jeg har tro på at min utbyttestrategi vil gi en større avkastning over tid med betydelig mindre arbeid og risiko. Men når jeg kommer til ett punkt hvor jeg er tilfreds med inntekten fra utbyttene skal du ikke se bort fra at jeg vil supplere med en utleiebolig. Om ikke annet så kun for å øke diversifisering og redusere risiko. Om vi skulle se et krakk i boligprisene vil jeg også vurdere en utleiebolig.
Ja er enig i at det er målet. Det er den følelsen jeg jobber mot. Det å kunne disponere tiden din slik du ønsker uavhengig av om du tjener penger på det du velger å gjøre eller ikke.
Takk for svar, JC.
SvarSlettHøres ut som en fornuftig tankegang, jeg synes også det bør være et poeng å holde ting enkelt. Det å leie ut en del av egen bolig er kanskje et fornuftig sted å begynne sin "utleierkarriere" (mer kontroll, mindre arbeid, slipper skatt).
Jeg venter/håper også på et krakk i boligmarkedet ala 1987-93, siden jeg nå bare er delvis inne i markedet (eier bare en del av en leilighet) og planlegger å gå fullt inn i markedet (rekkehus/hus) om 3-5 år. Sånn det ser ut nå, må vi nok utsette planene om drømmehuset noen år...
Hei Atle
SvarSlettJa du har rett i at det meste krever tilgjengelig kapital. Men de fleste må begynne i det små og så bygge seg opp. Jeg startet med å kutte kostnader før jeg begynte å investere. Forsikring, boliglån, mobil/internett og tv-abonnement er kilder til store besparelser hos mange. Dette er for de fleste faste utgifter hver måned som det kreves lite arbeid for å redusere. Å bruke en times tid på å finne det beste mobilabonnementet for ditt bruk, det beste boliglånet, forsikring, internett og tv-abonnement kan fort spare deg for kr 2,000 - 3,000 pr. måned hvert år. Dette er selvfølgelig avhengig av hvor mange forsikringer du har, hvor stort boliglånet er og hvor mye du ringer for. Men stort sett trenger ikke kvaliteten reduseres kun på grunn av at du bytter fra Telenor til Tele2 eller fra DnB NOR til Nordea.
Slike kutt kan fort resultere i 25,000 ekstra pr. år. 25,000 investert pr. år kan igjen resultere i kr 1,500,- ekstra årlige inntekter fra utbytter. Hvis en endrer litt på matvaner og andre forbruksvaner kan en også fort spare noen tusen alt etter hvor mye en ønsker å endre.
Mange sitter også med en "betydelig buffer" på en sparekonto/høyrentekonto. Sparebanker er som regel dårligst på høyrentekontoer. De fleste privatpersoner ser gjerne kun på dette som en buffer og ikke en ekstra inntektskilde. Men flytter du pengene fra høyrentekontoen som gir 0,5% rente til en høyrentekonto som gir 3,3% rente har du fort litt ekstra penger her også hvert eneste år.
På slutten av året er det ikke urealistisk for en normal husstand på 1-2 personer å kunne spare 20,000 - 40,000 i året på slike små endringer som ikke trenger å ha noen nevneverdige uttslag i hverdagslivet.
Ja jeg syntes også det er spennende å følge min egen utvikling. Det er egentlig grunnen til hvorfor jeg startet denne bloggen. Spesielt om du har noen gode kilder til motivasjon.
Frugalnorwegian ja om du har mulighet til å leie ut en egen del av bolig er jo det et veldig godt sted å starte på grunn av fordelene du nevnte. Det kan være smart å vurdere ett drømmehus med hybel eller mulighet for hybel. Hus med hybel kan også ofte deles opp og selges som separerte leiligheter ofte for en større sum enn om huset selges som enebolig.
SvarSlettDu skal ikke se bort fra at det kan komme et krakk i boligmarkedet om 3-5 år. Det er flere elementer som taler for men også mye som taler i mot. Jeg er svakt negativ til boligmarkedet om 3-5 år. Jeg tror 2011 og 2012 blir gode år men at trenden kan snu i 2013. Men dette er kun spekulasjoner og synsing.
@Atle - de fleste i Norge, kan om de vil, sette av en ca 20 000 i året til å investere langsiktig. Jeg er i nedre enden av inntekts enden, alenemor med to barn, og ser at selv jeg kan klare å spare omtrent det i løpet av et helt år.
SvarSlettJeg for min del håper at det store krakket ikke kommer før om noen år. Ikke før jeg har penger til å utnytte det.
Du har nok riktig. Det er nok rom for de fleste å spare en del penger, dog ikke alle. Men spørsmålet er da hvor mye som kreves for å spare, og har disse menneskene innsikt i egne muligheter til å spare. Her er det nok mye og hente for mange.
SvarSlettMen jeg vil tro at mange som har et anstrengt forhold til penger og økonomi, gjerne vil synes dette er en krevende jobb og gjøre alene. Og de vil ha vansker med å se lyset i tunnelen. For all del, dette er bare mine tanker, og er ikke knyttet til noe som helst empiri. Og jeg er også sikker på at det finnes mennesker i denne gruppen som er utrolig flinke med økonomi, selv om de ikke hører til den høyeste inntekts gruppen.