Spesialtilpasset søk som kun finner artikler og innlegg fra Norges største og mest populære finans og økonomi blogger.

torsdag 27. januar 2011

5 filmer en investor bør se


Her er listen over de 5 filmene jeg mener en hver investor bør se med jevne mellomrom. Kanskje kan disse filmene også hjelpe deg til å bli en bedre investor eller en mer fornuftig investor.

1. Wall Street
Unge Bud Fox (Charlie Sheen) vet lite om skyggesidene i finansverden når han inngår sitt halvsnuskete kompaniskap med finansfyrsten Gordon Gekko (Michael Douglas). Men Fox er sulten på penger og suksess og Gekko er smart nok til å benytte seg av det.

Egen mening: Den ultimate børsfilmen. Denne filmen vil gi deg investorlysten tilbake. Men den vil kanskje også lære deg å ikke bli for grådig.

2. Boiler Room
Seth David som på privat basis driver et lite illegalt spillekasino, blir en dag plukket opp av noen aksjemeglere som tilbyr ham en ny framtid. Ivrig etter å glede sin far over at han har fått en ordentlig jobb, stiller han opp på et aspirantkurs, men skjønner snart at dette spillet ikke er basert på de mest ærlige premisser.

Egen mening: En veldig interessant film som illustrerer aksjemeglerlivet godt. Kanskje denne filmen kan lære deg å ikke ta alt du hører fra meglerne, finansrådigverne, og ekspertene som god fisk.

3. Enron: The Smartest Guys in the Room
En dokumentar om Enron, her avsløres deres korrupte forretningspraksis, og hvordan det førte til en av USA’s største konkurser noen sinne.

Egen mening: En ekstremt interessant dokumenter. Helt utrolig å se hvordan de fullstendig manipulerer hele systemet og fører hele verden bak lyset.

4. Rogue Trader
En aksjemegler med store ambisjon forårsaker en av verdens største finansielle katastrofer!

Egen mening: Filmen illustrerer hvor galt det kan gå om du investerer for å vinne tilbake det tapte og lar følelsene ta overhånd. Filmen er basert på en sann historie.

5. Into the wild
22 år gamle Christopher McCandless var akkurat ferdig med college og hadde nå en lovende fremtid foran seg, da han valgte å reise ut i villmarken påjakt etter sannhet og lykke, framfor å leve et privilegert og materialistisk liv.

Egen mening: Jeg mener at de beste investorene er de som har et kjølig forhold til penger og gjenstander. Kanskje denne filmen kan hjelpe å distansere deg enda litt mer fra penger.Filmen er basert på en sann historie.


That was the only one case. There isn’t a man on Wall Street who has not lost money trying to make the market pay for an automobile or a bracelet or a motor boat or a painting.
The speculator’s deadly enemies are: Ignorance, greed, fear and hope. All the statue books in the world and all the rule books on all the Exchanges of the earth cannot eliminate these from the human animal. 

Design din egen T-skjorte hos


tirsdag 25. januar 2011

En spektakulær børsdag!

Dagen i dag kan best sammenlignes med å bli slått i fjeset gjentatte ganger med en virkelig stor slegge. De fleste av aksjene i porteføljen falt i verdi. Min nest største investering falt -3,44% og min tredje største investering falt 8,87% og Dollaren ligger på 5,76 NOK. Når 56% av porteføljen min er i dollar vil en lav dollar påvirke porteføljeverdien betydelig.

Er du i ferd med å bli en passiv investor så er det slike dager som virkelig rister liv i deg igjen. En utrolig spennende børsdag.

The game of speculation is the most uniformly fascinating game in the world. But it is not a game for the stupid, the mentally lazy, the person of inferior emotional balance, or the get-rich-quick adventurer. They will die poor.







mandag 24. januar 2011

Hvordan bygge utbytteporteføljen

Del 4 i serien - Hvordan starte som utbytteinvestor.

Vi har nå en del kunnskap om forberedelser, hvilke selskaper vi ønsker i porteføljen og hvilken rolle disse skal spille. Hvordan du nå skal begynne å bygge porteføljen avhenger av hvor stor kapital du har og hvilken risiko du ønsker i porteføljen. Jeg vil ta utgangspunkt i min egen strategi som ligger mellom middels og høy risiko. Det første jeg vil anbefale er å ikke handle selskaper for under kr 10,000-12,000. Dette for at ikke kurtasjen skal spise opp en alt for stor del av investeringen. Selvfølgelig må hver enkelt vurdere dette selv. Men jeg personlig handler aldri for under ca 12,000,- om gangen.

Om du har liten startkapital (10-15,000,-) ville jeg startet med ett frontlinjeselskap. Det vil si et selskap som betaler store utbytter fra start. Bakgrunnen for dette er at du har stort behov for større kapital for å kunne bygge porteføljen. Da har du ikke tid til å vente flere år på at kjerneselskapene skal gi tilstrekelig utbytte.

Når du omsider får spart sammen 10-15,000 til så må du begynne å vurdere risikoen din. Du kan enten velge å investere i samme eller et nytt frontlinjeselskapet, eller så kan du investere i et kjerneselskap. Kjerneselskapene er de selskapene som på sikt skal stå for den største delen av inntektene. Personlig ville jeg valgt samme eller enda ett frontlinjeselskap. Dette for igjen å booster inntektene fra start enda mer. Men husk også at ved dårlige tider kuttes utbyttene fra disse selskapene raskt.

Om vi sier at du der i mot har en startkapital på 100,000 som kun består av egenkapital ville jeg ha investert noe annerledes. Her bør en begynne å diversifisere porteføljen og kombinere frontlinjeselskap med kjerneselskap. Jeg ville startet med ca 60% i frontlinjeselskap og 40% i kjerneselskap. Så ville jeg reinvestert utbyttene i de samme eller flere frontlinjeselskap. Men selvfølgelig bør dette vurderes etter hver enkel sin egen risikoprofil.

Diversifisering av selskapene.
Frontlinjeselskapene ville jeg stort sett diversifisert blant følgende sektorer: Bank/finans, forsikring, shipping, olje/gass, offshore eller eiendom. Bakgrunnen for dette er at disse sektorene ofte har en type inntekt som gjør det mulig for dem å dele ut store utbytter og allikevel holde inntektene like eller ofte også økende.

Kjerneselskapene ville jeg startet med å diversifisere på følgende sektorer. Dagligvare, fast food, medisin og vitaminer. Jeg ville gjerne kjøpt store internasjonale selskaper som Coca Cola, McDonald’s, Procter & Gamble og Johnson & Johnson. Selskaper som har inntekter fra alle verdens kontinenter og er derfor også eksponert mot flere typer valuta. Disse selskapene til sammen utgjør også en stor diversifisering over forskjellige typer produktkategorier. Etter dette ville jeg kanskje valgt noen kjerneselskaper fra bank/finans og oljesektoren. Men dette ville jeg veid opp mot hvilke sektorer frontlinjeselskapene er eksponert mot.

Nå er du godt i gang med porteføljen din og videre må en nesten bare se selv hvor en ønsker å gå.

I Del 5: Vedlikehold av porteføljen, vil jeg se litt nærmere på vedlikehold og oppfølgning.

Les mer om diversifisering av porteføljen her.


My satisfaction always came from beating the market, solving the puzzle. The money was the reward, but it was not the main reason I loved the market. The stock market is the greatest, most complex puzzle ever invented – and it pays the biggest jackpot….it was never the money that drove me. It was the game, solving the puzzle, beating the market that had confused and confounded the greatest minds in history. For me, that passion, the juice, the exhilaration was in beating the game, a game that was a living dynamic riddle, a conundrum to everyone who speculated on Wall Street.




Med får du opp til kr 170,- per måned trukket fra ditt forbruk.

onsdag 19. januar 2011

Porteføljerapport 19.01.11

Porteføljelisten vil ikke lenger være en del av disse rapportene. Den kan dere se her.

Her er grafen for 2011 så langt.













Det er ikke så mye å si om utviklingen egentlig. Jeg har ikke kjøpt eller solgt noen aksjer i løpet av 2011. Utviklingen skyldes stort sett generell kursoppgang i porteføljen. Utbytte for Q3 ble også litt større enn forventet og har påvirket kursoppgangen.

Her er grafen fra 31.12.2010.













 Siden årsrapporten 10.12.10 har jeg ikke foretatt noen kjøp eller salg.

Jeg forventer heller ikke at det vil bli gjort noen kjøp eller salg i løpet av de neste 2-3 månedene. Bakgrunnen for dette er at jeg finner fortsatt ingen selskaper som virker veldig attraktive eller som jeg ønsker større eksponering mot. Jeg kommer foreløpig til å bruke de nåværende og fremtidige utbyttene til å betale ned gjeld. Jeg har en liten forventing om at aksjemarkedet vil falle tilbake en del i løpet av mai, juni og juli og håper at dette kan gi noen gode kjøpsmuligheter.


Take time while time is, for time will away.





Med får du opp til kr 170,- per måned trukket fra ditt forbruk.

mandag 17. januar 2011

Porteføljens kjerne

Del 3 i serien - Hvordan starte som utbytteinvestor.

Selskaper med lav risiko er de selskapene som betaler ut en liten del av EPS (earning per share) som utbytte. Derfor betaler de også ofte små utbytter. Gjerne ikke mer enn 2-5% pr. år. I min strategi er det disse selskapene som utgjør kjernen som skal gi meg faste og økende utbytter i både oppgang og nedgangsperioder.

Her er det også ting du må se etter når du skal velge selskap.

1. Hvor stor del av EPS betaler selskapet ut som utbytte?
Dette er veldig viktig når du skal velge selskap som skal gi en stabil og økende inntektskilde. Selskapet bør helst ikke betale ut mer enn 60% av EPS og helst under 50%. Dette for å sikre at selskapet kan øke utbyttene også i perioder hvor EPS faller. Men selvfølgelig dette må vurderes opp mot utbyttegraden.

2. Hvor mye øker selskapene utbytte årlig?
Hvor mye selskapene har økt utbytte pr. år er også viktig å se på. Her bør du minst se 10 år tilbake i tid. Helst bør du også se så lang tilbake som overhode mulig. Du bør også regne ut gjennomsnittsøkningen og se om utbetalingen øker, faller eller holder seg stabil, i forhold til snittet. Du bør også måle dette opp mot hvor mye EPS øker pr. år. Dersom utbyttet øker 11% årlig men EPS kun øker 8% årlig betyr dette at en større grad av EPS går til utbytte hvert år. Over tid vil ikke dette være holdbart.

3. Forhold mellom utbytte og årlig økning i utbytte.
Det bør være et forhold mellom utbytte, økning i utbytte og andel av EPS som går til utbytte. Betaler selskapet ut under 3% utbytte bør du forvente at under 40% av EPS går til utbytte og at utbytte øker minst 8-12% årlig, mener jeg. Ligger utbytte på mellom 3-4% bør en forvente at mellom 40-60% av EPS går til utbytte og at utbytte øker med 6-10% årlig. Ligger utbytte over 4% bør en forvente at ca 50%+ av EPS går til utbytte og at utbytte øker med mellom 4-8%. Det finnes selvfølgelig unntak men dette er en grei pekepinne på hvordan forholdene bør være.

Du må selvfølgelig her også bli kjent med selskapene i det minste bare for å se at ikke det er noe som truer de fremtidige utbyttene. Slike trusler kan være produktfeil, ulykker, endringer i eierstrukturen, styret eller forretningside osv…

Husk at det er disse selskapene som skal utgjøre kjernen i porteføljen og til slutt stå for den største delen av inntekten. Etter 5-10 år vil du gjerne få 6-10% utbytte fra disse selskapene på kostpris. Allikevel disse selskapene fortsatt kun betaler ut 45% av EPS og 3% utbytte i forhold til aksjekursen. Dette betyr at du nå har 6-10% utbytte årlig som vil øke og med minimal fare for kutt i nedgangsperioder.

I del 4: Hvordan bygge utbytteporteføljen, vil jeg ta for meg porteføljeoppbyggingen.


Observe the future and act before it occurs.



torsdag 13. januar 2011

Investorer er sin egen verste fiende

Dagens Næringsliv på nett har i dag publisert en interessant artikkel om investering. Artikkelen gir innsikt i noen av de aller største feilene en investor gjør, ifølge Berkeley-professor Terrence Odean.

Les artikkelen her!

Les også: 10 investeringstips

"I make money. Nothing wrong with that. That's what I want to do. That's what I'm here to do. That's what I enjoy."




søndag 9. januar 2011

Porteføljens frontlinje

Del 2 i serien - Hvordan starte som utbytteinvestor.

Når forberedelsene er over og du har klart for deg hvilken tidshorisont du har og hva du ønsker å oppnå er det på tide å gå videre til å velge aksjer.

Personlig ligger min investeringsstrategi et eller annet sted mellom middels og høy risiko. Dette kan du lese mer om her.

Først vil jeg ta for meg selskaper med store utbytter fra start. Jeg anser 7% årlig utbytte eller mer for å være store utbytter. Dette er sektoren hvor den største risikoen for utbyttekutt ligger. Men dette er også porteføljens frontlinje. Med det mener jeg at det er disse selskapene som skal stå for den største inntekten og veksten i porteføljen fra start.

Når du skal velge et selskap som betaler høye utbytter er det en god del ting du må ta hensyn til.

1. Hvorfor betaler selskapet høyt utbytte?
Enkelte ganger ser utbyttene høye ut pga. et stort kursfall som kan ha bakgrunn i problemer i bedriften. Det hjelper lite å investere i en bedrift som har utbytte på 12% om utbytte blir kuttet til null kvartalet etter. Et eksempel på dette er BP. BP betalte normalt ca 3% årlig utbytte. Da kursen falt ekstremt mye etter lekkasjen i Mexicogulfen så det ut som BP betalte ut ca 12% utbytte, basert på tidligere utbytter. Men fakta var at BP hadde store problemer og kuttet utbytte fullstendig neste kvartal og alle kvartalene siden. Ekstraordinære utbytter enkelte år kan også være med å forvirre og få utbyttene i et selskap til å se bedre ut enn de nødvendigvis er.
Derfor er det viktig å se på utbyttehistorikken til selskapet og uttalelser fra styret angående utbytte. Slik at du er sikker på at store og jevne utbytter er en del av selskapets politikk.

2. Hvor stor del av EPS (earning per share) går til utbytte?
Selskaper som betaler store utbytter, betaler ofte ut den største delen av EPS som utbytte. Derfor er det viktig å sjekke ut hvor stor del av EPS som er betalt ut som utbytte de siste årene. Enkelte selskaper betaler så å si nesten 100% av EPS som utbytte. Dette betyr at utbyttene svinger tilnærmet synonymt med inntektene. Noen selskaper betaler også over 100% av EPS som utbytte. Dette betyr at enten forventer selskapet store inntekter om kort tid. Eller så tar selskapet seg vann over hode og vil på sikt måtte kutte utbyttene. Når selskapene betaler nesten hele inntekten som utbytte betyr det at de har lite eller ingen kapital igjen til nye investeringer. Om selskapene allikevel ønsker å investere og vokse så må selskapene lånefinansiere så å si hele de nye prosjektene eller foreta emisjoner. Dette kan føre til ekstremt store svingninger i kursen og utbyttene.

3. Hvilke selskaper skal du så velge?
Du skal velge de selskapene som kan vise til en lang historie med høye utbytter og sterk utbyttepolitikk. Det er greit at selskapene kutter utbyttene i nedgangstider så lenge du vet at de opptar utbytter igjen så fort inntektene tilsier at de kan dette. Derfor er det viktig å bli kjent med ledelsen og styret i selskapet. Noen ganger kan du også se på hvilken type inntektskilde selskapet har for å vite om sannsynligheten er stor for kutt i utbytte. Utleie av eiendom er en type inntektskilde som pleier å være relativt stabil. Om selskapet driver med utleie av eiendom er det ikke noe problem at 90% av inntektene går til utbytte og de resterende 10% går til nedbetaling av gjeld og å dekke utgifter. Slike selskaper har gjerne leieavtaler som går over flere tiår og som stiger med en fast prosentandel pr. år. Dette betyr at inntektene vil øke årlig for å kompensere for inflasjon og økte utgifter. Gjeld og avdrag vil sannsynligvis også falle med årene, slik at jevnt over vil kurs og utbytte øke med tiden.

4. Hvor ofte betaler selskapene utbytte?
Dette er også noe du må ta hensyn til. Jeg anbefaler å investere i selskaper som betaler utbytte pr kvartal eller oftere. Noen selskaper betaler utbytte pr. måned, noen pr. kvartal og noen pr. år. På lang sikt har dette noe å bety og du bør velge selskaper som betaler utbytte så ofte som mulig.

La oss ta et eksempel. Hvis vi har 3 selskaper som alle betaler ut 8% årlig. Ett selskap betaler ut pr. måned, ett pr. kvartal og ett pr. år.

Selskap 1.
8% fordelt på 12 utbetalinger.

Selskap 2.
8% fordelt på 4 utbetalinger.

Selskap 3.
8% fordelt på 1 utbetaling.

Som du ser har alle selskapene like store nominelle utbytter pr. år. Men det effektive utbytter blir følgende:

Selskap 1 - 8,30% eff. Utbytte.
Selskap 2 - 8,24% eff. Utbytte.
Selskap 3 - 8,00% eff. Utbytte.

Med andre ord du får 0,30% større utbytte om utbetalingene blir pr. måned og 0,24% om det er pr. kvartal ved utbytte på 8%. Det er ikke all verdens men på sikt så blir det noen kroner. Derfor bør du velge selskaper med flest årlige utbetalinger.

I del 3: Porteføljens kjerne, vil jeg ta for meg selskaper med lav risiko.


"Successful stocks don't tell you when to sell. When you feel like bragging, it's probably time to sell."


mandag 3. januar 2011

Hvordan starte som utbytteinvestor

Del 1 i serien - Hvordan starte som utbytteinvestor.

Det finnes mange investeringsstrategier. Utbytteinvestering med fokus på inntekt er en av disse. Det er flere måter å investere med fokus på utbytte, men jeg kommer til å ta utgangspunkt i min egen strategi.

Om du ønsker å begynne som en utbytteinvestor er det enkelte ting du bør ha klart for deg.

1. Hva er din tidshorisont?
Utbytteinvestering krever ofte at du har godt med tid. Da utbyttene som regel blir større og større etter som årene går.

2. Ønsker du lav, middels eller stor risiko? (Med risiko mener jeg først og fremst fare for kutt i utbyttene)
Lav risiko: Dette er selskaper som har betalt jevne, lave men økende utbytter over flere år, gjerne ti år eller mer. På noen års sikt vil disse sannsynligvis bli din største inntektskilde.
Middels risiko: Dette er en kombinasjon av selskaper som har betalt jevne, lave men økende utbytter over flere år, og selskaper som betaler store utbytter fra start.
Stor risiko: Dette er en portefølje bestående av selskaper med store utbytter i oppgangstider og stor sannsynlighet for utbyttekutt i nedgangstider. Utbyttene stiger og faller ofte, gjerne i takt med inntektene til selskapet.

3. Hva er målet ditt med investeringene?
Er det å betale ned gjeld, pensjonssparing, økonomisk uavhengighet eller noe annet?
Dette bør du ha en formening om før du investerer.

4. Ikke invester med penger du kan komme til å trenger fortere enn forventet. Dette kan føre til at du blir tvunget til å selge på dårlige tidspunkt.

5. Skal du starte som en utbytteinvestor med lang horisont, må du klare å ignorere de små svingningene fra dag til dag og måned til måned. Så lenge det ikke skjer noe fundamentalt galt i selskapet så er sannsynligvis fall i aksjekurs kun midlertidig støy. Slik at du bør ikke prøve å selge ved fall, for så å kjøpe deg inn igjen på lavere nivå. De fleste klarer ikke å treffe bunnene eller toppene.

Du bør også ha en formening om hvordan du ønsker å diversifisere porteføljen din. Diversifisering kan du lese mer om her.

Dette var en liten innføring i hvordan du starter som utbytteinvestor. I del 2 vil jeg ta for meg selskapene med høy risiko.

Les del 2 her - Porteføljens frontlinje
Les del 3 her - Porteføljens kjerne
Les del 4 her - Hvordan bygge utbytteporteføljen

Les del 5 her - Vedlikehold av porteføljen 

Les også gjerne: Hvor mange aksjer i en portefølje er nok?


My first six years in the business were hopeless. There are a lot of times when you sit and you say "Why am I doing this? I'll never make it. It's just not going to happen. I should go out and get a real job, and try to survive."
George Lucas