Spesialtilpasset søk som kun finner artikler og innlegg fra Norges største og mest populære finans og økonomi blogger.

tirsdag 28. februar 2012

Nokia (NOK) Analyse

Nokia er et finsk selskap som ble startet i 1865.
Av interbrand er Nokia kåret til verdens fjortende mest kjente, og verdifulle merkenavn. Det betyr at de fleste sannsynligvis kjenner til denne papirprodusenten som utviklet seg til å produsere gummi, kjemikalier og nå hovedsakelig mobiltelefoner. 

Nokia har lenge vært den største mobilprodusenten, og er det fortsatt, utrolig nok. Men de senere årene har Nokia mistet fotfeste og de mister daglig markedsandeler. Noe som også har ført til at aksjekursen de siste 5 årene har falt jevnt og trutt i høy fart. En skulle tro at ettersom Nokia fortsatt er nummer en, når det kommer til mobilproduksjon, så burde de også være en av de mest lønnsomme og mest populære mobilprodusentene. Slik var det også for bare noen få år siden. Men så kom Apple med sin iPhone som revolusjonerte hele mobilbransjen og stort sett overkjørte Nokia.

Likevel Nokia var størst og mest populær på smarttelefoner, var de på langt nær klare for en slik helomvending i bransjen, som iPhone skapte.  Nå ligger Nokia langt etter både Apple, Samsung og HTC, med flere, når det kommer til smarttelefoner. Dette kan der i mot være i ferd med å snu seg, og mye tyder på at 2012 kan være starten på Nokias andre gullalder innenfor telekommunikasjon og mobilproduksjon. 
For det var ikke bare Nokia som ble overkjørt av Apple. En annen markedsleder i et annet segment ble også overkjørt. Da snakker vi selvfølgelig om Microsoft. Microsoft ble mildt sagt overrasket over Apple’s iPhone og klarte heller ikke den helomvendingen som krevdes. Dette førte til at Microsoft ble forbigått av både Apple og Google når det kommer til mobilmarkedet. Siden den gang har både Apple og Google tatt andeler fra Micorsoft på alle områder hvor de konkurrerer. Både Microsoft og Nokia har flere ganger prøvd å komme seg inn på smarttelefon-markedet med gjentatte mislykkete forsøk. 

Det er et ordtak som sier “Mine fienders fiender, er mine venner” Felles mål og felles konkurrenter var nok det som førte til at Nokia og Microsoft i 2011 inngikk et tett samarbeid om produksjonen og utviklingen av Nokiatelefoner og operativsystemet Windows Phone. Samsung og HTC tilbyr også Windows Phone på enkelte av sine modeller, men toppmodellene kjører Android. Modellene med Windows Phone fra Samsung og HTC får lite markedsføring og er nesten å se som nisjeprodukter. Slik er det ikke med Nokia. Windows Phone vil bli Nokias hovedsatsing og derfor også være operativsystemet som vil være å finne på Nokias toppmodeller. 

Både Nokia og Microsoft vet nok at dette er den største, beste og kanskje siste virkelige muligheten de har på å komme seg inn på smarttelefonmarkedet. Begge vet også at smarttelefonmarkedet er helt avgjørende for deres fremtid. Noe vi også ser på mengden tid og penger de nå bruker på utvikling og markedsføring av Nokia Lumia og Windows Phone.

For de som ikke vet det så har Nokia akkurat lansert sin nye storsatsing, Lumia. 
Lumia er Nokias nye smarttelefon med Windows Phone operativsystem. Nokia Lumia kommer i prisklasser som passer stort sett alle. Den billigste heter Lumia 610 og vil ligge på € 189,- (Kr 1,436,-) i mellomklassen har vi Lumia 710, og i den øverste klassen Lumia 800 og Lumia 900. Lumia 900 er enda ikke på markedet og prisen er heller ikke avslørt. Lumia 800 der i mot ligger på kr 3,700,- i Norge.

Noen felles fordeler er at begge merkenavnene er blant verdens mest kjente. Begge selskapene har en stor trofast kundegruppe og begge selskapene har også en stor kontantbeholdning. Nokia har ca 7,5 milliarder USD i kontanter og kontantekvivalenter og Microsoft har ca 50 milliarder USD. 

Ettersom Nokia nå kun har 12% av verdens smarttelefonmarked med deres Symbian operativsystem som skal fases ut, er det rom for forbedring og vekst.  På grunn av at Windows Phone også kun har 1,7% av verdens operativsystemmarkedet så er mulighetene også her ekstremt store for begge selskapene. Nokia har for øvrig også kun 1% av mobilmarkedet i Nord-Amerika, så også her er det rom for forbedring. Det at Microsoft nå også jobber veldig aktivt med å skape en likhet og sømløs overgang mellom alle deres produkter er også en stor fordel. Mye på grunn av de allerede ca 1 milliard kundene Microsoft har på Xbox og PC’er med windows. 

Foruten telefoner, regner jeg også med at Nokia på sikt lanserer nettbrett med Windows 8 operativsystem, sannsynligvis en gang i løpet av 2012/2013.

Utbytte
Nokia har siden 1989 betalt utbytte hvert år. Utbyttene varierer noe opp og ned fra år til år, men totalt sett har utbyttene økt. Utbytte for 2011 er der i mot halvert til € 0,20 i forhold til € 0,40 for 2010. Selskapet betaler også utbytte en gang i året, slik de fleste europeiske selskap gjør. Med dagens kurs på €4,06,- får vi en utbyttegrad på 4,92%

EPS
For 2011 fikk Nokia en EPS på € -0,31. Jeg legger lite vekt på EPS for 2011 da selskapet er i en stor omstruktureringsfase, hvor stort sett alle mobilmodeller skal fases ut og erstattes med Windows Phone modeller som Lumia. EPS for 2012 og spesielt 2013 vil bli langt mer viktig.

P/B
Nokia prises i dag til en P/B på 1,35. Det vil si 135% av bokførte verdier. Med tanke på Nokias sterke merkenavn og store muligheter så ser Nokia underpriset ut, mener jeg. Hvis vi også ser på gjennomsnittet for de siste 5 årene så har P/B i snitt ligget på 3,2 eller 320% av bokførte verdier.

Totalt sett vil 2012 bli et veldig spennende år for både Nokia og Microsoft. Det mest spennende og sannsynligvis mest avgjørende for Nokia og Windows Phone vil nok være å se hvor mange Lumia-telefoner som blir solgt i løpet av 2012.

For de som ønsker både vekstcase, utbyttecase og er villig til å ta noe risiko, så tilbyr Nokia nå en unik mulighet. Men som sakt, her er alt avhengig av at Windows Phone slår an i markedet. Men med en total kundebase på godt over 1 milliard på deres øvrige produkter, to av verdens sterkeste merkenavn og en kontantbeholdning på til sammen ca 57 milliarder dollar så er mulighetene store.

Nokia kan handles i New York, Frankfurt og Helsinki under ticker NOK, NOA3 og NOK1V.  Selv har jeg handlet Nokia i Helsinki under ticker NOK1V.

Observe the future and act before it occurs. 


torsdag 23. februar 2012

Fire Shippingselskap for fremtiden?

Frontline, Golden Ocean Group, Ship Finance International og Knightsbridge Tankers har alle fire lagt frem resultatene for fjerde kvartal. På bakgrunn av dette vil jeg gi en rask oppdatering på hva som har skjedd, skjer og hva jeg tror vil skje videre med disse selskapene.

Frontline (FRO)
Frontline har vært litt av en utfordring det siste året. Selskapet falt jevnt og trutt gjennom stort sett hele 2011 og endte med en stor restrukturering. Kort og raskt ble 6 VLCCer, 4 Suezmaxer og 5 VLCC nybygg solgt til Frontline 2012. Avtalene på innleide skip fra SFL ble reforhandlet og FRO har nå lavere break even på sine resterende skip, ingen bankgjeld, 10 skip og 5 nybygg mindre og en eierandel i Frontline 2012 på ca 8,8%. FRO er nå godt rustet til å overleve det dårlige tankmarkedet og godt rustet for en oppgang når den en gang måtte komme.

For Q4 2011 fikk FRO en EPS på  $ -4,41 det vil si ca  -25,57 NOK. Dette skyldes hovedsakelig nedskrivninger på salget til Frontline 2012 og var som forventet. Etter salgene har FRO en kontantbeholdning på 161 millioner USD, over 40 skip i porteføljen (Hovedsakelig leid inn fra SFL), og administrerer over 60 skip. Jeg regner også med at FRO og FRO2012 vil slå seg sammen igjen en gang i fremtiden.

Golden Ocean Group (GOGL)
GOGL ser ut til å klare seg godt, likevel kursen har svingt en del. GOGL har vært godt rustet siden restruktureringen i 2009 og er det fortsatt. Resultatet for Q4 ble på 0,01 USD. Jeg regnet med det ville bli noe høyere, men med tanke på at selskapet hadde noen ekstraordinære nedskrivninger på bakgrunn av fallende skipsverdier, så er ikke resultatet overraskende. Det at tørrbulkratene er på sitt laveste på ca 20 år er også med på å legge en demper på inntektspotensialet. Til gjengjeld har GOGL en overkommelig gjeldsgrad, en relativt stor kontantbeholdning på 126 millioner USD og ser ut til å være godt rustet for fremtiden.  GOGL har lenge signalisert at de leter etter investeringer, og med tanke på at skipsverdiene i dag er på sitt laveste på over 10 år, så er det ikke usannsynlig at GOGL vil foreta seg noe i løpet av 2012.

Ship Finance International (SFL)
SFL dette er et stort lyspunkt i dagens horrible shippingmarkeder. EPS og utbytte for Q4 var som forventet, men det var en del andre positive faktorer i Q4 rapporten.  Under restruktureringen av FRO kom ikke alle detaljene rundt hvordan dette ville påvirke SFL frem. En kunne se at det i lengden ville påvirke SFL positivt men ikke hvor positivt. Ratene for skipene SFL har leid ut til FRO ble redusert med $6,500,- Dette gjelder for alle VLCCer, Suezmaxer og OBOs. Dette er selvfølgelig en stor fordel for FRO. Der i mot vil dette i verste fall redusere inntektene til SFL med 66 millioner USD per år.  Til gjengjeld fikk SFL en engangs utbetaling på 106 mill USD fra FRO og 100% av rateinntektene opp til nivået for den gamle avtalen mellom FRO og SFL. Dette var kjent og ikke noe nytt. Det som der i mot overrasket meg positivt er at SFL nå vil stikke av med 25% av inntektene over de originale grunnratene i avtalen mellom FRO og SFL. Det vil si 5% mer enn hva SFL fikk i den tidligere avtalen. Dette betyr også at inntektspotensialet for SFL over grunnraten har økt med 25%. Noe som er ganske betydningsfylt. Dette er i lengden negativt for FRO-aksjonærene men positivt for oss SFL aksjonærer. Hvis du som meg sitter i både SFL og FRO er det egentlig kun snakk om logistikk og vil ha liten eller ingen påvirkning på totalutbytte, litt avhengig av hvordan du har fordelt kapitalen mellom FRO og SFL. Inntektspotensialet totalt sett for SFL har økt og vil sannsynligvis fortsette å øke gjennom 2012 og videre. Etter SDRL er SFL min største investering.

Knightsbridge Tankers (VLCCF)
VLCCF leverte som forventet. EPS på $0,39 og utbytte på $0,50. VLCCF er et av mine favorittselskaper i Fredriksen-atmosfæren. Selskapet skiller seg ut fra de andre selskapene og er en kombinasjon av SFL på den ene siden og FRO/GOGL på den andre siden. Et virkelig godt drevet selskap som har vist seg veldig lønnsomt for selskapets langsiktige og trofaste aksjonærer. En av selskapets oljetankere operer i dag i spotmarkedet og to til går av kontrakt i løpet av 2012. Om ikke spotratene øker fra dagens nivå, vil dette legge et negativt press på inntektspotensialet for VLCCF. Jeg håper der i mot at alle tre skipene blir solgt i løpet av 2012-2013.  Selskapet har lite gjeld og mye cash, slik at vi kan forvente større investeringer i både tank og tørrbulk, kanskje så tidlig som i 2012. VLCCF ble også rammet av FRO’s restrukturering og har redusert dagratene for det ene skipet leid av FRO fra 37,750 til 27,050 USD.   

Fra mitt synspunkt går alle 4 selskaper en veldig spennende tid i møte. Oppsummert kommer nok ikke FRO til å utføre noen større investeringer. Der i mot vil vi nok FRO2012 (FRNT) utføre noen store investeringer i løpet av 2012-2014. Golden Ocean Group har lenge signalisert at de venter på de rette investeringene og det riktige tidspunktet. De har også signalisert at de hovedsakelig ønsker å kjøpe nye og kostnadseffektive skip. Slik at fra GOGL vil vi også kunne forvente investeringer i 2012-2013 regner jeg med. Akkurat det samme gjelder også for VLCCF. Her regner jeg der i mot også med at vi kan få noen salg av skip. SFL der i mot tror jeg ikke vil gjøre noen særlig større nye investeringer. De har allerede mottatt en del nye skip og har flere på vei. Noe som vil øke inntektspotensialet for SFL.

Jeg anser FRNT og FRO for å tilby størst risiko og størst potensial for høy totalavkastning. På en tredjeplass kommer GOGL og helt på bunn med en del marginer fra topp 3 kommer VLCCF og SFL. I SFL og VLCCF får en mer sikkerhet og stabilitet i utbyttene på bekostning av noe høyere avkastningspotensial. I VLCCF vil jeg heller ikke bli overrasket om utbytte reduseres en del i løpet av de neste kvartalene, for å bevare kontantbeholdningen til potensielle investeringer.

"Invest at the point of maximum pessimism."
John Templeton




lørdag 18. februar 2012

Tanker rundt restruktureringen

De av dere som har fulgt bloggen noen uker vet at jeg holder på å restrukturere porteføljen. Dette blant annet for å kvitte meg med all gearing (gjeld) i porteføljen, slik at porteføljen kun er egenkapitalfinansiert. Dette har tatt, og tar fortsatt mye tid. Det at jeg egentlig ønsker å beholde alle selskapene i porteføljen gjør det enda vanskeligere å velge hvilke jeg skal selge. Spesielt nå som porteføljen også blir mindre, blir det verre å bestemme seg for hva som skal bort.

Jeg har foreløpig valgt å holde på de selskapene jeg tror vil øke mest i verdi og/eller betale de største utbyttene på kort sikt. Med kort sikt mener jeg litt diffust de neste årene. Dersom McDonald’s kun øker med 30% over de neste 2 årene og Golden Ocean Group øker med 40% vil det være mer lønnsomt for meg å selge McDonald’s i dag og beholde GOGL for så å selge deler av GOGL om 2 år og kjøpe McDonald’s igjen. McDonald’s er en av mine favorittselskaper når det kommer til stabile utbyttebetalere og også en av mine største investeringer. Derfor var det vanskelig for meg å selge McDonald’s, men MCD gav meg for 2011 en avkastning på ca 40% og ser til dels overpriset ut. Derfor virket det også som et godt valg å selge McDonald’s nå fremfor flere av de andre selskapene i porteføljen. Intel der i mot har økt med ca 30% for 2011 men jeg anser selskapet som fortsatt noe underpriset og tror også utbyttene fra Intel vil kunne øke kraftig over de neste årene. Derfor velger jeg å beholde denne. Det samme gjelder for Microsoft som ser enda mer underpriset ut fra mitt synspunkt.

Det er hovedsakelig ingen av selskapene jeg har solgt som jeg har hatt noen god selskapsrelatert grunn til å selge. Det har som nevnt hovedsakelig gått på at jeg anser oppsiden i selskapet som mindre enn for enkelte av de andre selskapene i porteføljen.

Generelt sett så liker jeg ikke porteføljen min slik den er nå. (dette kommer jeg tilbake til) Jeg var veldig godt fornøyd med hvordan porteføljen min så ut en stor periode i 2011. Men porteføljen var til dels bygget på ustø grunn. På det verste var ca 50% av porteføljen gjeldsfinansiert. Dette skaper en del ekstra risiko og fører også til at store deler av utbyttene går til å dekke rente, og resten til å betale ned gjelden. Status akkurat nå for porteføljen er at 85% av den er nå finansiert av egenkapital og kun 15% med gjeld.  Dette er jeg godt fornøyd med, og i løpet av de neste månedene skal dette tallet opp til 100% egenkapitalfinansiert.

Jeg startet forrige avsnitt med at jeg generelt sett ikke liker porteføljen min, slik den er i dag. Bakgrunnen for det er at det føles som jeg nesten er tilbake til begynnelsen og må bygge opp porteføljen på nytt. Som om jeg skulle ha brukt mye tid på å ferdigstille et hus for så å få vite at grunnmuren ikke holder mål, og huset må rives og bygges på nytt. Nå føler jeg at huset er nesten ferdig revet og jeg står på bar bakke igjen med planker og hammer.

Her er en liten liste over irritasjonsmomentene i porteføljen min. 
1. Flere av selskapene i porteføljen betaler ikke utbytte for øyeblikket, eller ustabile og uforutsigbare utbytter.
2. Porteføljen er langt mindre diversifisert enn jeg egentlig ønsker.  
3. Enkelte av selskapene i porteføljen utgjør en langt større del av porteføljen enn hva jeg anser som ideelt.
4. De fleste kjerneselskapene, og noen av de jeg anser som de beste kjerneselskapene er ute av porteføljen.

Likevel veien videre ser langt mer uklar ut nå enn hva den gjorde for seks måneder siden, så er jeg overbevist om at på sikt vil dette har vært et godt valg. Om noen år tror jeg resultatene virkelig vil vise seg.

I was at the end of my tether when my first book was published. For eight years I didn't make a penny, I worked so hard, didn't drink, didn't enjoy life.
Orhan Pamuk



--> -->