Spesialtilpasset søk som kun finner artikler og innlegg fra Norges største og mest populære finans og økonomi blogger.

mandag 30. mai 2011

Arendals Fossekompani (AFK) Analyse

Arendals Fossekompani ASA ble stiftet 30. januar 1896. Selskapet eier og driver 3 kraftstasjoner i Arendals vassdraget. Kraftstasjonene har til sammen 10 aggregater med samlet installert ytelse på litt over 77 MW. Selskapet driver likevel med mye mer enn kraftproduksjon. Pr. Dags dato er inntektene til selskapet større fra deres finansielle investeringer enn kraftproduksjonen. Selskapet har mange finansielle posisjoner i selskaper som Eiendomsspar, Victoria Eiendom, Oslo Børs, Silver pensjonsforsikring, største privataksjonær i Kongsberggruppen, osv.
Selskapet er på ingen måte tilpasset eller ment for en vanlig aksjonær. Dette selskapet er tilpasset store og langsiktige aksjonærer. Det virker nærmest som selskapet ikke ønsker aksjonærer som ikke handler for minst noen titals millioner.

I denne forstand er selskapet så lite aksjonærvennlig som det er mulig å få et børsnotert selskap. Aksjekursen står i kr 1,700 med kun litt i overkant av 2,2 millioner aksjer. Dette gjør at veldig få aksjer er tilgjengelige og derfor er det veldig lite volum i aksjen. Du risikerer å måtte vente flere måneder på å få kjøpe eller selge aksjer. Selskapet er også så slapt at det ikke en gang har publisert Q1 rapporten på hjemmesiden, likevel den ble offentliggjort for 6 dager siden. Q1 rapporten består kun av det absolutt nødvendige for å få den godkjent. Ingen forklaring, fremtidsutsikter eller detaljerte regnskap.

Hjemmesiden består også kun av det absolutte helt nødvendige.

Det betyr der i mot ikke at selskapet ikke er verdt å investere i. For det har absolutt vært en gullgruve for langsiktige investorer.

Årsrapporten 2010 til motsetning fra Q1 rapporten 2011 er veldig detaljert og full av nyttig informasjon.

EPS Q1 2011 = kr 65
EPS Q1 2010 = kr 30
EPS Hele 2010 = 115

Selskapet har kontant og Kontant ekvivalenter som tilsvarer kr 190,- pr. aksje. Egenkapital utgjør kr 1406,- pr aksje og gjeld utgjør kr 987 pr. aksje.

Utbytte for 2010 er kr 55,- + ekstraordinært utbytte på kr 25,-. Som dere ser var EPS for Q1 2011 nok til å finansiere hele det normale utbytte og enda litt til. Derfor vil det ikke være usannsynlig om utbytte øker til kr 60 for 2011.

Likevel selskapet produserte 8% mindre kraft i 2010 enn 2009, så solgte selskapet kraft for kr 178 900 000 i 2010 mot 145 400 000 for 2009. Dette forklares med en betydelig høyere kraftpris i 2010 enn 2009.

Selskapet har et hovedfokus på å investere i virksomheter som driver innenfor produksjon av utstyr og tjenester innen fornybar energi og effektiv utnyttelse av energi.

Investeringsporteføljen for selskapet, med unntak av datterselskap. Fikk i 2010 en avkastning på 31,3% mot 31,5% i 2009. OSE gav i snitt en avkastning på 18,3% i 2010 og 64,8% i 2009. Totalt sett klarte ikke AFK å oppnå gjennomsnittlig markedsavkastning på investeringene sine.

Selskapet mottok utbytter på kr 45 500 000,- eksklusivt datterselskap. Totalt sett mottok selskapet utbytter på kr 98 700 000,-. Disse utbyttene utgjør kr 44,- pr. aksje eller over halvparten av AFK’s utbetalte utbytte + ekstraordinært utbytte.

Selskapets 20 største aksjonærer eier 89,5% av selskapet, hvor av de 3 største alene kontrollerer 77,5%. På toppen har vi Ulfoss Invest AS, Havfonn AS og Must Invest AS

Medlemmer av ledelsen og styret kontrollerer totalt 79,3% av aksjene. Slik at om ikke du sitter i styret har du ikke noe du skulle sagt.

Utbyttehistorikk:
Utbytte 2010 kr 55,- + 25,-
Utbytte 2009 kr 50,-
Utbytte 2008 kr 50,-
Utbytte 2007 kr 50,-
Utbytte 2006 kr 50,-
Utbytte 2005 kr 45,-
Utbytte 2004 kr 50,-
Utbytte 2003 kr 40,-
Utbytte 2002 kr 35,-
Utbytte 2001 kr 25,-
Utbytte 2000 kr 25,-

Hvis du hadde kjøpt Arendal Fossekompani 01.01.2000. Til kr 405,- ville du i dag sitte igjen med 344% verdistigning, pluss 113,58% avkastning fra utbyttene.
Totalt 457,58% avkastning på 10 år. Utbytte alene vil i år gi en direkteavkastning på 19,75% dersom du handlet for 10 år siden.

Konklusjon:
Selskapet har ikke økt utbytte hvert år og selskapet har økt utbytte mindre og mindre med årene kan det se ut til. Selskapet tjener gode penger og vil sannsynligvis også fortsette med dette. AFK har en sunn balanse, solide inntekter og en veldig sunn utbyttegrad. Om jeg skulle handle i AFK ville jeg ikke gitt mer enn maks kr 1,650 pr. aksje. Det resulterer i en utbyttegrad på 3,33% eks. ekstraordinært utbytte, og med ekstraordinært utbytte 4,84%. Jeg syntes ikke selskapet ser veldig attraktivt ut på 1,650 men det ser ikke dyrt ut heller. For en langsiktig investor som ønsker en trygg investering tror jeg absolutt en kan gjøre det veldig godt i AFK.

"Price is what you pay, value is what you get" - Charlie Munger





10 kommentarer:

  1. Jeg er fast leser av bloggen din, men er en av de som aldri kommenterer da jeg aldri vet hva jeg skal skrive, og foretrekker den sløve "like" knappen. Du inspirerer meg, og mange andre, som foretrekker utbytteaksjer så jeg håper virkelig du fortsetter å blogge langt inn i fremtiden :-)
    Jeg begynte med aksjer for 3 år siden og har i dag en portefølje på ca. 120.000,- Det er ikke så mye å skryte av, men et sted må man jo starte :-) Utbytte for 2011 blir på ca. 6.000,-. Det er utrolig morsomt å se at pengene jobber for meg ;-)
    Keep up the good work!

    SvarSlett
  2. Hei
    Takk, jeg setter pris på at du liker bloggen. Det er veldig motiverende med slike kommentarer og jeg har ingen planer om å slutte å blogge med det første. Men det kan være at det blir en litt sløv periode for meg også frem over nå. Blogg og aksjer blir litt nedprioritert nå som vi begynner å få litt sol og varme. Så får jeg heller prøve å få ut noen innlegg på regnværsdager. :p

    Et sted må en selvfølgelig starte, og fra mitt synspunkt ser det ut til du er godt på vei. Nå vet jeg ikke hvilke selskaper du har, men en utbyttegrad på 5% av porteføljen er en god start. Vet ikke hva kostprisen din er, men kanskje utbytte utgjør enda mer av din opprinnelige kostpris også. Klarer du også å øke utbytte med 10% i året kun ved reinvestering av utbytte og generelt økende utbytter er du virkelig godt i gang. Klarer du 10% vil det ta deg ca 7 år å doble utbyttegraden og etter 14 år har du en utbyttegrad på ca 20% av dine 120,000 og etter ca 22 år har du en utbyttegrad på i overkant av 40%. Sånn veldig grovt regnet. Klarer du 15% har du en utbyttegrad på 40% etter ca 15 år. Så tålmodighet og jevnt økende utbytter er Alpha og omega for en utbytteinvestor. Tilføring av kapital vil selvfølgelig også booste utbytte noe veldig. :)

    Helt enig med deg. Det er en stor motivasjonsfaktor for meg å se at pengene generer mer penger når jeg først har satt dem i arbeid.

    Lykke til med investeringen din, så får du bare legge inn en kommentar eller to i ny og ne :)

    SvarSlett
  3. Interessant analyse av spennende selskap. Jeg liker investeringsselskaper, på grunn av spredningen, men ser helst at de har litt mer omsetning enn AFK (slik som Orkla, GRO og BON)
    Et annet selskap som AFK er forresten Skiens Aktiemølle.
    Sverige har mange investeringselskaper, men så vidt jeg kjenner til har vi ikke mange av dem i Norge.

    SvarSlett
  4. Takk.

    Ja det er en fordel å kunne investere i ett selskap, og likevel få diversifisering over flere sektorer og selskap.

    Jeg kjenner ikke til Skiens Aktiemølle, men så raskt igjennom det og strukturen deres så veldig lik ut som AFK, ja. Så også at de kun har totalt 728 aksjonærer, så du risikerer at det tar noen måneder å få kjøpt/solgt. Men igjen er det også en større mulighet til å få aksjene til en veldig god pris.

    Jeg kjenner ikke selv heller til så mange børsnoterte investeringsselskap i Norge, og enda mindre i Sverige. Det første jeg kommer på i Sverige er Investor AB.

    SvarSlett
  5. Ratos, Kinnevik og Industrivärden er noen andre men jeg vet det finnes en god del fler. Jeg vurderte seriøst å kjøpe Kinnevik for en stund siden, men jeg kom fram til at jeg ikke vil ta valuttarisiko. Så foreløbig eier jeg bare Orkla og Ganger Rolf. Vurderer å kjøpe AFK. I det hele tatt liker jeg investeringselskaper på grunn av spedningen. Plan B for meg er å lånefinansiere aksjekjøp for å få råd til nok spredning uten å gå veien om investeringselskaper. Jeg har ikke råd til til det jeg mener er nok spredning på noen annen måte
    Med din metode, hva tenker du om valuttarisiko? Og hvorfor låner du av Nordnet og ikke via et rammelån i banken (om jeg forstår metoden din riktig)?
    Du er forresten veldig flink til å skrive synes jeg.

    SvarSlett
  6. Det er selvfølgelig alltid en risiko med valuta. Valutaen kan svekke seg mot NOK eller NOK kan styrke seg. Men normalt sett, så skal valutaene stabilisere seg. Slik at kjøpekraften blir den samme over en lengre periode. Om det da ikke er noen økonomiske forhold i hjemlandet til valutaen som gjør at den svekkes over lengre perioder. Så lenge du plasserer pengene i en valuta du har tro på at vil forholde seg relativt stabil eller stige over tid ville jeg ikke vært så redd for å ha penger i den valutaen. Du bør også vite at du er relativt langsiktig, slik at du ikke blir tvunget til å veksle over til NOK i en tid hvor NOK er sterk eller valutaen er svak.

    Jeg låner ikke av Nordnet, med unntak av en til to dager når jeg kjøper aksjen og frem til jeg får overført pengene. Tror aldri jeg har sakt jeg låner av nordnet heller. Hvis det så beklager jeg. Men jeg bruker bevist en rente på 5-7% som eksempel, for det er hvor renten normalt skal ligge. Jeg forventer at hvis alt fortsetter i samme retning som nå vil boliglånsrenten ligge på 5-7% om ca 2 år.

    I en utbytteportefølje hvor du har som mål å leve på utbytte vil det være viktig å ha en del spredning. Dette for at du ikke skal miste en alt for stor del av totalutbytte, dersom ett selskap kutter utbytte. Men igjen så betyr også en stor spredning, større sannsynlighet for at ett av selskapene dine en gang vil kutte utbytte og større sannsynlighet for gjennomsnittlig lavere avkastning. Dersom du har planer om å leve av utbyttene eller at utbyttene skal utgjøre for eksempel 50% av din totale inntekt først om 10 eller 20 år. Så er spredning ikke like viktig enda. Om Orkla kutter utbytte vil det ikke ramme din personlige økonomi veldig hardt enda. Derfor har du lang tid på å bygge opp en tilstrekkelig diversifisert portefølje.

    Hvis du velger å lånefinansiere deler av porteføljen din, vil du øke risikoen betydelig. Slik at du bør forvente at avkastningen på sikt vil øke nok til at det rettferdiggjør den økte risikoen. Du må også ta med din egen personlige økonomi i regnestykket. Og ikke minst din egen psykologi. Hvor komfortabel du er med lån, dersom aksjene faller 10-30%.

    Jeg tar i dag en langt høyere risiko i min portefølje enn hva jeg vil gjøre når jeg skal begynne å leve av porteføljen. I dag er porteføljen min svært ubalansert, med overvekt i spesielt shipping men også offshore. På lang sikt er ikke dette ønskelig, men på kort sikt (2-3 år) tror jeg dette vil tilføre en god del ekstra kapital.

    Setter pris på at du liker måten jeg skriver på.

    SvarSlett
  7. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg trodde at du lånte penger til aksjer via Nordnet. Men du skriver iallefall i innlegget "Min metode for investering":
    "Planen var simpel. Jeg skulle sitte og vente på at utbyttene betalte ned renter og avdrag. Jeg passet der i mot på at porteføljen min kunne falle med ca 15% uten fare for å bli tvangssolgt."
    Skjer dette ikke bare ved belåning fra meglerhus (med sikkerhet i porteføljen) at aksjene blir tvangssolgt om de går ned i verdi? Var belåning noe du gjorde før, men ikke nå? Eller har jeg misforstått noe her?

    SvarSlett
  8. Det stemmer. Økonomien min var ikke slik den er i dag når jeg først begynte å fokusere på utbytteinvestering. Jeg hadde likevel flexilån som jeg benyttet den gang også. Men betydelig lavere handlingsrom enn det jeg har nå. Den gang lå jeg med belåning helt i taket av rammebetingelsene. Slik at jeg hadde lite eller ingen spillerom, dersom jeg skulle få en uforventet stor utgift eller sterkt redusert inntekt. Hvis dette skulle skje, ville jeg bli tvunget til å benytte kreditten hos Nordnet. Derfor passet jeg på at aksjene kunne falle med 15% uten å bli tvangssolgt dersom jeg måtte benytte meg av Nordnetkreditten. På den måten fikk jeg litt spillerom til å kunne betale tilbake Nordnetgjelden igjen. Hvis ikke kunne jeg risikert at en uforventet utgift eller inntektskutt ville fått hele korthuset til å rase sammen.

    Jeg liker å bruke en del sikkerhetsmarginer, slik at jeg har en del slingringsmoment dersom noe uforventet skulle skje. For det skjer som regel alltid noe uforventet.

    SvarSlett
  9. Hei. Du virker som en ekspert på Arendals Fossekompani, og jeg trenger din hjelp. Prøver å finne aksjekursen fra 20. desember 2002. Jeg solgte 640 aksjer i desember 2010 og kursen fra 2002 ble av skattemyndighetene satt til kr.279. Jeg tenker at denne summen er lite sannsynlig - kursen nå er 1600. Kan virkelig denne aksjen som jeg arvet av min far ha steget såååååå mye?
    Hilsen Wenche

    SvarSlett
  10. Hei

    Beklager men jeg er langt i fra noen ekspert på Arendals Fossekompani. I følge netfonds så var kursen i ca kr 370,- 20.12.2002 Kilde: http://www.hegnar.no/tickersok/?ticker=AFK
    Det samme viser Nordnet. Grunnen til at din kostpris er kr 109 under markedskursen for 20.12.2002 i følge chartene kan ha flere årsaker. Endring i antall aksjer i årene etter 2002. Dette kan føre til at chartene viser feil kurser, slik at den egentlige kursen skal være f.eks kr 279,-. Hvis din far jobbet i Arendals Fossekompani eller på annen måte var tilknyttet dette kan han ha fått aksjene til under markedskurs. Slik at det kan godt stemme at dette er riktig kostpris for aksjene. Uansett var markedskursen for AFK for 2002 mellom kr 300-400,- slik at om du klarer å få skrevet kostprisen opp kr 100,- vil det gjøre liten forskjell for skattesmellen din, dessverre.

    SvarSlett