Spesialtilpasset søk som kun finner artikler og innlegg fra Norges største og mest populære finans og økonomi blogger.

tirsdag 13. september 2011

Utbytteportefølje for den passive investor


Er du langsiktig anser jeg dagens aksjemarked som veldig attraktivt priset. Det er mange selskaper som nå er lavt priset i forhold til inntekter og forventede fremtidige inntekter.

Jeg vil lage et eksempel på en utbytteportefølje og begynnelsen på en strategi som jeg tror kan passe for en veldig langsiktig passiv investor som ønsker en ekstra inntektskilde. En må også være villig til å ta høyere risiko enn ved bank for å oppnå høyere avkastning enn ved banken.

Jeg regner med at etter ca 5 år vil totalutbytte gi bedre avkastning enn en høyrentekonto hvert eneste år, i forhold til investert beløp.

Eksempler på selskaper som kan utgjøre porteføljen. (Noen amerikanske og Norske alternativ.)

10% AT&T/Telenor
10% Intel Corp
10-15%% Chubb Corp/Gjensidige Forsikring
5-10%% Wells Fargo/DnB Nor
10% Exxon Mobile/Statoil
10% Chevron/Statoil/Altria Group
10-15% Wal-Mart Stores
10-15% Procter & Gamble/Orkla
0-10% Ship Finance International/Norsk Hydro
10-15% McDonald’s

Fokuset skal kun ligge på utbytte og ikke kurssvingningene. Svingningene kan gjerne brukes som muligheter til å gjøre gode kjøp, men ikke til salg. Aksjene skal kun selges dersom selskapet ikke øker utbytte ett år eller dersom en sektor/selskap blir dominerende i porteføljen. Dersom ett selskap som teorien skal utgjøre ca 15% av porteføljen, øker til 30% av porteføljen bør en vurdere å relokere halvparten av kapitalen til andre selskap/sektorer. Dette for å opprettholde ønsket balanse i porteføljen. Her må det selvfølgelig være slingringsmoment på noen prosent også. Dersom en tilfører kapital jevnlig kan dette også brukes til å opprettholde riktig balanse i stedet for å selge aksjer i sektorer/selskaper som er blitt dominerende. Jeg ville satt som en regel å ikke handle selskaper med en P/E over 20. Jeg ville også passet på at porteføljen var diversifisert over en del sektorer, slik som i eksempelet av en portefølje over.

En må starte med den kapitalen en har og om det kun holder til ett selskap så starter en med ett selskap og bygger seg opp. Jeg ville personlig ikke handlet for under kr 10,000,- av gangen.

Denne strategien er som nevnt ment for en passiv investor som ikke ønsker å bruke mye tid på aksjemarkedet, men som likevel ønsker muligheten for bedre avkastning enn ved banken. Jeg kan ikke garantere at dette er noen strategi som vil virke. Men jeg tror dette kan være et godt fundament å bygge videre på og tilpasse strategien til deg og din økonomi, dersom du passer til beskrivelsen.

Porteføljen er som nevnt kun et eksempel og består av selskaper jeg personlig liker. Selskapene har forskjellige utbyttestrategier, utbyttegrad og risikonivå. Men dersom du ønsker å investere i aksjemarkedet og er usikker på hvilke selskap du skal velge, kan du begynne med å se om noen av selskapene over kan passe for deg.


"A journey of a thousand miles begins with a single step."
 Sun Tzu

28 kommentarer:

  1. Hei Jack, takk for interessant blogginnlegg.

    Jeg ser at det er flere som sier at mange selskaper er attraktivt priset i dag, men de blir kanskje enda mer attraktivt priset i løpet av høsten?

    Takk for forslag over selskaper, jeg vil ta en titt på dem. Forøvrig lurer jeg litt på hvordan det er med beskatning på utbytte (og eventuell gevinst ved salg) fra amerikanske selskaper.

    Er det noen spesiell grunn til at du ikke inkluderer selskaper fra andre deler av verden enn Norge/USA?

    /G

    SvarSlett
  2. Orkla generalforsamling foreslår et ekstraordinært utbytte på kr 5. Fikk ikke godkjent budet på å øke andelen i Jutun.

    Et sjømatselskap hører vel hjemme i en slik portefølje? Hvilket to alternativer vil du trekke frem?

    SvarSlett
  3. Hei /G

    Ja, flere selskaper kan veldig gjerne bli mer attraktive i løpet av høsten. Men det er veldig vanskelig å si. Dersom du tror verden skal enda litt mer ned før den skal opp bør du vente. Tror du dette er bunnen så bør du kanskje kjøpe. Alt er veldig avhengig av hva Tyskland, USA og Italie foretar seg og spesielt hva som vil skje fremover generelt med EU og USA. Det kan også være at Kina kommer på banen og gjør noe spennende. Børsene verden over er veldig sensitive og det skal veldig lite til for å sende de ned eller opp flere prosent på kort tid.

    Utbytte fra Amerikanske selskaper beskattes med 15% kildeskatt automatisk samtidig som du mottar utbytte. Gevinst ved salg blir der i mot ikke beskattet automatisk når du selger. Ved gevinst fører du dette opp på selvangivelsen og så beskattes dette da, på samme måte som ved norske selskap. Når du fører opp utbyttene på selvangivelsen kan du trekke fra de 15% du allerede har betalt i kildeskatt. Slik at du betaler totalt kun 28% i skatt, akkurat som ved Norske selskap. Bakdelen er at du må selv føre opp dine Amerikanske selskap på selvangivelsen i forhold til Norske selskaper. Men alt av informasjon som trengs for å føre det opp finner du under transaksjoner og sluttsedler hos Nordnet.

    Jeg inkluderer andre selskaper også, men du har rett i at fokuset stort sett ligger i Norge og USA. Jeg har selskaper fra blant annet Tyskland, Sverige, Finland, England og Bermuda i porteføljen. Men jeg handler kun fra børsene i USA eller EU og EØS. Grunnen til dette er begrensninger fra Nordnet og at jeg ikke kjenner til lover og regler ved for eksempel handel av aksjer i Kina eller India. De fleste store selskaper fra hele verden er likevel stort sett også notert i USA og EU slik at jeg har enda ikke hatt behov for å handle noe annet sted.

    Men den største grunnen er rett og slett at Norge og USA er de to landene jeg har størst kjennskap til på stort sett alle områder. Jeg har flere ganger vurdert russiske, brasilianske og kinesiske selskaper notert i USA eller EU. Som for eksempel Gazprom og Banco Santander, men har avvist de igjen av en eller annen grunn.

    Amerikanske selskaper er også verdensledende når det kommer til fokus på utbytte. De mest aksjonærvennlige utbytteselskapene finnes i USA, som for eksempel Coca Cola, McDonald’s Wal-Mart, Chubb og mange flere. De kan stort sett vise til flere tiår med konstant økende utbytter. Stort sett hele verden har generelt mye lavere fokus på utbytte enn USA. I hele Scandinavia vet jeg ikke om ett selskap som har som mål å betale konstant økende utbytter hvert år.

    SvarSlett
  4. Hei Anonym

    Ja det stemmer. Så lenge de ikke fant noe annet spennende å investere pengene i er jeg for et ekstraordinært utbytte.

    Jeg har ingen alternativer til sjømatselskap de bør kjøpe opp, hvis det er hva du tenker på. Ikke har jeg sett noe på dette heller dessverre. Men de har jo allerede Abba Seafood som er relativt store og de har noen andre selskap også som har sjømat i porteføljen. Men jeg er veldig for at Orkla skal videreutvikle og kjøpe opp merkevarer rettet mot dagligvarehandel, spesielt i Scandinavia men også hele verden.

    SvarSlett
  5. Orkla skal bli en utbyttemaskin nevnes det på kapitalmarkedsdagen i London. Aksjen er i skrivende stund opp 11%. De skal selge ut aksjeporteføljen som inneholder REC med mere.
    Bli et rendyrket merkevareselskap.

    Sjømatselskap tenkte jeg på å ha i en utbytteportefølje som investor, ikke hva Orkla bør kjøpe. Marine Harvest, Lerøy eller noen amerikanske som hører hjemme i en utbytteportefølje?

    SvarSlett
  6. Det vil bli en positiv utvikling for Orkla tror jeg.

    Jeg har veldig lite kunnskap om de fleste oppdrettsselskapene slik at jeg er nok ikke til stor hjelp her. Det jeg kjenner best til er Marine Harvest som jeg selv har i porteføljen. Men ettersom fiskeoppdrettsnæringen er en veldig syklisk bransje som svinger mye tror jeg ikke det er mange selskaper der ute som egner seg godt i en utbytteportefølje. Marine Harvest egner seg i teorien heller ikke godt i en utbytteportefølje. Grunnen til dette er at MHG er veldig uforutsigbart. Det svinger mye i inntektene og utbyttene svinger også derfor veldig mye. Fordelen der i mot er at i gode tider for en veldig store utbytter. Men til gjengjeld får en små eller ingen utbytter i dårlige tider. De beste selskapene for en utbytteportefølje er de som har en forutsigbar inntektskilde som ikke svinger veldig fra kvartal til kvartal. Da jeg valgte MHG så jeg på en del av de andre norske oppdrettsselskapene men kan ikke lenger huske bakgrunnen for at enkelte av disse ikke ble valgt, annet enn Fredriksen. Uansett liker jeg fortsatt godt MHG på sikt, men jeg tviler på at det blir noe mer utbytte fra denne for 2011. Men jeg vet Lerøy som du nevnte også normalt betaler utbytte og de har gjort det noen år nå også.

    SvarSlett
  7. Jeg deler mye av både din filosofi og dine investeringer. Derfor hører jeg gjerne hva du har å si om noen utvalgte selskaper på Oslo Børs:
    ASC: Antatt utbytte over 10%.
    BWO: Utbytte ca 8%, men ingen lang utbytte tradisjon.
    Hafslund: En av mine favoritter. Stødig, defensiv butikk og greit utbytte.
    Veidekke: Eksponert mot norsk økonomi, defensive kvaliteter, utbytte over 5%.

    Ellers legger jeg til at det begynner å bli en lang liste med attraktive selskaper på NYSE, både amerikanske og ADRs. Hvis ønskelig kan det også gjerne bli diskutert ved en senere anledning.

    SvarSlett
  8. Hei CandC

    Jeg har lite kjennskap til både ASC og BWO. Jeg har sett på begge tidligere, men om jeg ikke husker helt feil virket det som om de ikke har veldig mye fokus på utbytte. Fra mitt synspunkt ser det ut som utbytte mer er å anse som en bonus for aksjonærene enn en selvfølge.

    Hafslund der i mot er jeg mer positiv til. Nå er det lenge siden jeg vurderte dette selskapet sist og kan ikke huske hvorfor jeg ikke investerte i det den gang. Men selskapet har som du sier en lang historie med utbytte. Utbyttene svinger en del, men det er å forvente i forhold til deres utbyttestrategi. Dersom jeg skulle investere i Norske kraftselskap ville jeg vurdert Hafslund.

    Veidekke har jeg aldri virkelig vurdert å investere i. Det er kun en tilfeldighet for jeg har alltid vært positiv til dette selskapet og sett litt på det fra tid til annen. Veidekke har også en stabil utbyttepolitikk på lik linje med Hafslund.

    Både Hafslund og Veidekke er selskaper jeg kunne vurdert å investere i. ASC og BWO er noe mer usikkert.

    Det viktigste for meg og sannsynligvis de fleste utbytteinvestorene er ikke et høyt utbytte men et stabilt utbytte. En ønsker gjerne en lang stabil historie med økende utbytter. Det finner en stort sett kun i USA. Om en skal anse utbyttene som en inntektskilde vil de fleste ønske en stabil inntektskilde fremfor en som er høy i gode tider og lav eller fullstendig stoppet i dårlige tider.

    Mine favoritter sånn generelt er de selskapene som normalt betaler ut ca 40-50% av EPS som utbytte og som øker utbytte hvert år. Dette er den typen selskap som ser på det som et nederlag dersom de ikke klarer å øke utbytte et år. I dårlige tider kan gjerne utbytte øke til 60-80% av EPS men så bruker selskapet de neste årene på å få utbytte ned til 40-50% av EPS igjen ved å øke utbytte mindre enn EPS øker. Dette er typisk Procter & Gamble, McDonald’s Chubb, Johnnson & Johnnson og Chevron.

    Ja det er mange selskaper som nå begynner å bli attraktive i USA. McDonald’s ser fair priset ut eller kanskje noe i overkant men flere av de andre er nå attraktivt priset. Flere ADR’s ser også lavt priset ut som du sier. Her må man bare være klar over at en kjøper for eksempel 10 aksjer om gangen av det underliggende selskapet. Slik at en kan regne ut den reelle aksjekursen. Jeg har enkelte ganger sett ADR’s handles til en premie av underliggende selskap.

    SvarSlett
  9. Hei Jack

    Er stor Fan av din blogg, og leser alt du har skrevet (mye fornuftige tanker). Er helt ny på aksjemarkedet (tidligere bare hatt fond med full gearing) og ønsker å starte en utbytte portefølje slik som du skriver mye om. Ser du snakker mye om amerikanske selskaper i dine portefølje, men da kreves det jo en del ekstrarbeid med tanke på skatt o.l. Har du tro på en lignende utbyttestrategi basert på Norske selskaper, eller vil dette ha ulemper i forhold til amerikanske når det gjelder stabilitet og økning i utbytter?Det er gode tider for å starte med nyinvestering, og prøver nå å utvikle en lignende strategi som din. Har for tiden begynt å kjøpe opp Orkla og Statoil som kjerneselskaper, men står nå altså ved et avgjørelsepunkt når det kommer til frontselskaper og kanskje flere kjerneselskaper (amerikansk vs norsk). PS: Oslo Børs nede for telling,må bare le. Full krise i hele verden...

    SvarSlett
  10. Hei

    Takk fint at du liker bloggen min :)

    Du kan absolutt benytte en lignende eller samme strategi basert kun på selskaper på Oslo Børs. Men i forhold til amerikanske selskaper vil det ha svakheter når det kommer til stabilitet og økning i utbytte som du nevnte. Men dette betyr egentlig veldig lite når du er klar over det.

    Når det gjelder å føre opp utenlandske selskaper på selvangivelsen er dette lettere enn de fleste tror. Spesielt om du bruker Nordnet, vet ikke hvor oversiktlig de fleste andre meglerne er. Men har du mange utenlandske selskaper slik som meg så tar det likevel en times tid eller to ekstra å føre opp alt.

    Fordelen med flere amerikanske utbytteselskap er at de har en helt annen utbyttestrategi enn de fleste Norske og også europeiske selskap. Selskap som McDonald’s, Coca Cola, Procter & Gamble osv… har f.eks som mål å ligge rundt 50% av EPS i snitt og å øke utbyttene hvert år. De har også gjerne 20-30 år historikk å vise til. Slik at en kan i mye større grad forvente økende utbytter hvert eneste år fra disse selskapene. Til gjengjeld har de gjerne en noe lavere utbyttegrad i forhold til Norske selskap.

    Del 1 av 2 :p

    SvarSlett
  11. Norske selskaper har typisk en utbyttestrategi som sier at de skal prøve å betale mellom 30-50% av EPS som utbytte. Dette betyr at om EPS faller 30% så faller sannsynligvis utbytte også minst 30%. I tilegg kan de også gjerne betale 50% av EPS det ene året og 30% det andre året. Slik at en del av stabiliteten og sikkerheten faller bort. I tilegg betaler de også utbytte kun en gang i året som standard. Men når en er klar over dette finnes det mange gode norske utbytteselskap.

    Orkla vil jeg si er et av de beste utbytteselskapene vi har på Oslo Børs. Orkla har en stabil inntektskilde og har også betalt stabile og gjennomsnittlig økende utbytter i lang tid, det samme gjelder for Statoil også.

    DnBnor, Telenor (Telenor har også akkurat bestemt seg for å øke utbyttepolitikken til 50-80% av EPS) og Gjensidige er tre andre selskaper jeg også liker godt og som kan passe godt som Norske kjerneselskap, men det finnes mange flere der ute også. Stort sett alle selskap hvor staten er største eier (med unntak av SAS) vil sannsynligvis fungere bra som kjerneselskap.

    Frontselskaper er ikke nødvendig i en portefølje. Jeg liker det for det kan gi en stor boost i gode tider og forhåpentligvis høyere enn gjennomsnittlig utbytte på sikt også. Men i dårlige tider slik som nå er de mer en belastning på porteføljen. Skal du likevel ha noen frontselskaper fra Oslo børs ville mitt første valg være GOGL.

    Ship Finance International er et av utbytteselskapene jeg liker best. Dette selskapet kan handles på unoterte i Norge eller på børsen i USA. SFL er en hybrid av kjerneselskap og frontlinjeselskap.

    Ja, at Oslo børs krasjet var en uventet vri. Slikt skaper litt ekstra krydder i hverdagen, spesielt for daytraderne :p

    SvarSlett
  12. Takker for stalltips om Telenor og deres nye utbyttestrategi. Er ikke så redd for å tape penger(ser på penger som et verktøy) og sover godt om natten, derfor ønsker eg som deg å ha noen frontline selskaper i porteføljen for å øke kapitalen nå i starten.
    Som en artig notis kan eg nevne at eg leste et sted at av Norske investorer invester 80% med forebehold om å "ikke tape" pengene. Mens for amerikanske investorer var det 80% som investerte med forebehold om å tjene penger. Ønsker likevel å ha en overvekt av "safe" selskaper siden eg er ny og gjennomgår en læreprossess nå, samt det er stor usikkerhet i markedet anngående en ny langvarig krise.

    Da har eg satt opp følgende forslag til mitt Norske alternativ for en utbytteportefølje:

    -Kjerne-

    Orkla: 30%
    Statoil: 20%
    Telenor: 10%

    -Frontline-

    Ship Finance L: 20%
    Marine Harvest G: 10%
    Golden Ocean G: 10%

    Noen kommentarer til dette før eg forsetter oppkjøp av de aktuelle selskapene? Vil på sikt vurdere om utbytte er stabilt nok fra desse selskapene til at dette blir en fungere strategi,
    og om eg må over på amerikanske selskaper slik som deg.

    SvarSlett
  13. Når du ser på penger på den måten ligger du allerede godt an. Dersom du også kjenner godt til selskapene du investerer i, ligger du dobbelt så godt an.

    Valgene dine av aksjer og fordelingen din på kjerneselskapene høres ut som et veldig godt utgangspunkt syntes jeg. Det samme gjør egentlig også valgene dine for frontlinjeselskap.

    Spesielt Orkla og Telenor er to av de selskapene på OSE som jeg anser som mest motstandsdyktige dersom det viser seg at vi står foran en lang og smertefull nedtur.

    Ship Finance er en av mine desidert største favoritter og største posisjoner. Selskapet tilbyr usedvanlig stor sikkerhet i forhold til forventet avkastning, mener jeg. Ulempen dersom du kjøper SFL på unoterte er at det kan ta tid å komme seg ut av posisjonen igjen, da det er lite volum her. En fordel der i mot, er at det lave volumet på unoterte kan føre til at SFL er feilpriset i forhold til i USA. Slik at du kan kanskje få den billigere eller dyrere om du ikke følger med.

    Jeg liker også Marine Harvest, men er redd det kan gå en stund før vi vil få utbytte fra denne igjen. Laksemarkedet er veldig syklisk og det er vanskelig å si hvordan de neste 12 månedene blir, men det ser ikke veldig lyst ut for øyeblikket. Men igjen er det jo når det ikke ser lyst ut det normalt er smart å kjøpe.

    Golden Ocean Group har jeg stor tro på. Fra mitt synspunkt ser det ut til at vi er nær eller har nådd bunnen i bulkmarkedet, men det betyr ikke at det vil begynne å gå opp med det første. Det kan gjerne være at det stabiliserer seg rundt disse nivåene en stund før det snur. Uansett ser GOGL ut til å være veldig godt rustet og det har jeg ment hele tiden også. GOGL’s tilbakekjøpsprogram er jeg også veldig positiv til, ettersom jeg anser GOGL som sterkt underpriset i forhold til hvordan jeg tror fremtiden vil bli.

    Jeg tror du har valgt en godt balansert kombinasjon av kjerne og frontlinjeselskap. Du er også diversifisert over olje, gass, offshore, shipping, kommunikasjon, merkevarer, div. industri og fiskeoppdrett.

    Orkla, Statoil og Telenor vil kun betale utbytte en gang pr. år, slik at du trenger en del tålmodighet. Marine Harvest vil normalt sannsynligvis betale utbytte hvert halvår. GOGL og SFL vil normalt gi kvartalsvis utbytter.

    Du vil få en veldig skeiv fordeling av utbyttene. Med det mener jeg at du vil sannsynligvis få den største delen av utbyttene dine rundt 2. Kvartal hvert år.
    Ettersom ingen av selskapene heller har som mål å øke utbytte hvert eneste år, vil nok også totalutbytte variere en del opp og ned fra år til år. Men alle selskapene du har valgt er kjent for å være aksjonærvennlige når det kommer til utbytte. Slik at så lenge de har et overskudd, bør du kunne forvente utbytter. Dette betyr at vi vet utbyttene fra alle selskapene kan bli kuttet i dårlige tider. Vi vet at de svinger med inntektene, og vi vet også når vi kan forvente å få utbyttene. Med andre ord er utbyttene i teoriene stabile, ettersom vi er klar over og kan ofte forutse når utbyttene vil være mindre eller større og derfor også tilpasse oss.

    Jeg har også i det siste eksponert meg langt mer mot Norske og Europeiske selskaper, så det samme gjelder for meg også nå. Fordelen der i mot med Norske og Europeiske selskaper, er at vi får betalt for den økte usikkerheten. De fleste Norske og Europeiske selskapene har normalt en betydelig større utbyttegrad enn tilsvarende amerikanske selskaper.

    Personlig liker jeg selskapene du har valgt. Men det viktige er at du liker og har tro på selskapene du har valgt. Dersom du har det og er langsiktig, tror jeg du vil gjøre det godt med valgene dine.

    SvarSlett
  14. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  15. Du har rett, unoterte aksjer innebærer ekstra kostnader ved handel og større vanskelighetsgrad ved kjøp/salg. Har lest litt om det nå, og sjekket prisene på Nordnet. Da lærte eg noe nytt i dag også:). Da blir det nok et betre alternativ å kjøpe på amerikanske børsen eller et alternativt selskap på Oslo børs. Kanskje eg virker litt vanskelig no, men har lite erfaring med føring av selvangivelsen. Eg bruker Nordnet som deg, og om de setter alt opp til deg så burde det jo gå greitt å føre opp dette skjermingsfradaget hvert år. Får man opgitt kurs o.l ved salgstidspunkt? Har du noen gode alternativer til SFL og Marine Harvest (siden du har liten tro på dette markedet i nær fremtid)? Vurderer da å øke andelen i GOGL til 20% eller kjøpe opp 20& i NADL siden de skal børsnoters i år. Kanskje lurt å kjøpe seg inn nå på unoterte i og med at en økning i verdi kan vere naturlig å tenke seg når den blir lagt til på børsen. Noen tanker rundt det?

    SvarSlett
  16. Dersom du skal kjøpe SFL i USA må du selv føre opp aksjen på selvangivelsen. Dette gjøres ved å benytte skjema RF 1059. All informasjon du trenger for å fylle ut RF 1059 finner du i sluttseddelen for dine kjøp og salg hos Nordnet.

    Både Seadrill, Frontline og NADL egner seg som frontlineselskap. Men akkurat Frontline er det forbundet veldig stor risiko til for øyeblikket og det er vanskelig å si hvor lenge dette vil vare. Det er godt mulig NADL vil stige noe når den blir børsnotert, mange selskaper gjør det. Men igjen blir dette kun gjetting.

    Slik som vi nå ser med MHG, FRO og GOGL er akkurat det som er typisk for frontlinjeselskap. Store svingninger i både kurs og utbytte. Slik at om du ønsker å investere i denne typen selskap må du forvente at det kan være store utbytter det ene kvartalet og ingen utbytter det neste kvartalet.

    Det kan godt være at 20% GOGL og 20% NADL som du nevner vil være et godt valg. Jeg liker godt begge selskapene, men jeg har ingen foreløpige planer om å selge disse selskapene noen gang. Når jeg handler selskaper så gjør jeg det med tanke på å holde selskapene i evig tid. Men dersom et selskap stiger mer enn jeg hadde forventet eller at utbytte blir redusert eller stoppet kan jeg godt finne på å selge selskapet. Men jeg kjøper aldri selskap med planer om å selge igjen om 6 måneder, 1 år eller 10 år for eksempel, jeg kjøper for å holde til evig tid. Derfor er kursen i teorien relativt uvesentlig for meg annet enn når jeg planlegger å kjøpe. Men selvfølgelig er det alltid mer moro å se kursen gå opp enn ned. Større verdier skaper større sikkerhetsfølelse og valg, i hvert fall for meg.

    Mitt mål på lang sikt, er at utbyttene skal utgjøre en stabil og økende inntektskilde som er stor nok til å dekke alle mine utgifter. Dette er noe som vil ta veldig mange år. Derfor benytter jeg gearing og frontlinjeselskap for å hurtigere nå målet. Men gearing og frontlinjeselskap kan også slå tilbake på meg og sette fremskrittene mine tilbake noen år. Slik det er nå er FRO og GOGL mine to desidert største belastninger på porteføljen.

    Det jeg prøver å si er at du bør ha en formening rundt hvor lenge du planlegger å holde på selskapene dine og hva det endelige målet for din portefølje egentlig er. Du må også like og ha tillit til de selskapene du velger å plassere i porteføljen din. For dersom du ikke kjenner selskapene godt og noen av de faller 40-50% og du hver dag leser i media hvordan noen eksperter anbefaler salg av disse så skal det en del til å klare å sitte med de uten å gi etter for presset. For eksempel FRO. Tankmarkedet er ekstremt dårlig nå og en visste for ett år siden også at det ville bli dårlig. Men de færreste hadde nok forventet de forholdene vi ser i dag. Dersom det ikke snur snart vil FRO gå tom for penger en gang i 2012 kanskje også før, om markedet forverrer seg. Hadde det ikke vært for John Fredriksen, Trøim, ledelsen i fro og SFL hadde jeg aldri sittet i FRO i dag. Jeg legger stor tillit til at historien skal gjenta seg.

    Kjerneselskap som Orkla, Statoil og Telenor er store og solide selskaper, med en sunn økonomi. Med det mener jeg overkommelig gjeld, gode inntektskilder og store bokførte verdier. Frontlinjeselskapene er det fullstendige motsatte. Disse har ofte ekstremt høy gjeld, svært ustabile inntektskilder og gjerne også ofte lite bokførte verdier.

    Kjøp gjerne 20% GOGL og 20% NADL, bare vær sikker på at du liker disse selskapene og kjenner de godt nok til at du føler deg komfortabel med disse. Ikke at du kjøper de på grunn av at noen andre liker de.

    SvarSlett
  17. Takk for et nyttig forslag til aksjeportefølje! Det er veldig spennende å lese hvordan du setter opp porteføljen din med tanke på utbytte, og dette med høy frekvens på utbetalingene virker fristende :-)

    I Netfonds, som jeg har brukt, er det 30% skatt på utbytte fra amerikanske aksjer.(ref. http://www.netfonds.no/skattehjelp.php#utbytteutl) Kildeskatt på 15% får man først etter å ha fylt ut W8-Ben skjemaet.

    *Måtte du fylle ut skjemaet W8-Ben for å få 15% kildeskatt i Nordnet også?

    *Har man mulighet til å sette opp to kontoer slik at man får dollarutbytter til en egen dollarkonto og NOK til en kronekonto i Nordnet? (Og ikke veksler hver gang som i Netfonds)

    mvh Per

    SvarSlett
  18. Hei Per

    Ja en høy frekvens på utbyttene er alltid å foretrekke.

    Aldri opplevd at Nordnet har trukket mer enn 15% fra amerikanske selskaper, slik at jeg har aldri fylt ut noe skjema. Kanskje du burde ringe Netfonds og spør hvorfor de tar 30% og du må fylle ut skjema for å få 15% tilbake. Mulig de har en god grunn for det.

    Når du starter en Nordnetkonto får du automatisk noen forskjellige valutakontoer. Blant annet NOK, USD, SEK og EUR. Slik at utbyttene dine fra selskaper kjøpt i USA vil bli satt inn på USD kontoen og utbyttene fra selskaper kjøpt på Oslo børs vil bli satt inn på NOK kontoen. Dersom du kjøper SDRL i Norge og USA vil du få utbytte fra SDRL Norge i NOK og SDRL USA i USD.

    Hvis jeg var deg ville jeg startet en Nordnetkonto og sett hvordan du liker brukergrensesnittet. Personlig syntes jeg det er langt bedre enn Netfonds sitt. Men fordelen til netfonds er at du kan låne ut aksjer til shorting. Det kan du ikke hos Nordnet, hvis du driver med dette da.

    Utlån av aksjer til shorting er noe som passer perfekt inn i en utbyttestrategi. Men en bør som regel ha en relativt stor beholdning før aksjene dine blir lånt ut til shorting.

    SvarSlett
  19. Jeg må nok skaffe meg en Nordnet konto til amerikanske aksjer. (Men jeg liker egentlig godt brukergrensesnittet i Netfonds)

    Utlån av aksjer er det en stund til jeg trenger å tenke på. (Passiv utbytteinvestor har jeg nylig blitt etter å ha lest bloggen din :-))

    Jeg ser at du har både FRO og MHG i porteføljen din. Hva gjør du når disse aksjene stuper? Akkumulerer du? Selger? Eller sitter rolig?

    (Hvis man skal rebalansere porteføljen, bør man vel strengt tatt akkumulere nå?)

    SvarSlett
  20. Så lenge jeg ikke ser noe fundamentalt galt i verken FRO eller MHG så selger jeg ikke. Jeg liker godt begge selskapene, men de opererer i veldig tøffe og uforutsigbare markeder.

    Akkurat nå er det ikke mange lyspunkt i verken tank eller fiskeoppdrett. Derfor er det vanskelig å spå hva som vil skje videre med FRO og MHG. I teorien burde en kjøpe nå, om en har tro på disse selskapene og er langsiktige. Men jeg har allerede større posisjoner i disse selskapene enn hva jeg egentlig ønsker, på grunn av at de har falt slik de har gjort de siste månedene. MHG tenker jeg ikke så mye på nå for tiden, den lar jeg gå sin gang. Når det gjelder FRO så venter jeg egentlig bare på at noe skal skje før jeg foretar meg noe. Dersom FRO ikke blir tvunget av bankene til å nedbetale gjeld for å øke sikkerheten, eller at tapene til FRO eskalerer over de neste månedene. Så vil FRO ha nok kontanter til å klare seg en stund ut i 2012 ut fra mine beregninger, etter dette må det skje noe interessant.

    Mange sitter med store tap i FRO nå. Selv sitter jeg med 66,20% i kapitaltap (da har jeg ikke trekt fra det jeg har tjent på utbytter de siste årene). Jens Martin Jensen som kjøpte for få måneder siden sitter med 73,69% tap. Vi går veldig spennende tider i møte nå for FRO, både på godt og vondt.

    Generelt så er jeg enig med deg at om en skal rebalansere porteføljen så bør en kjøpe nå fremfor å selge. Hvis en ikke er komfortabel med å kjøpe ville jeg heller holdt, enn solgt, dersom jeg hadde tro på selskapene i porteføljen. De siste månedene har jeg handlet veldig mye. Litt i overkant av hva jeg burde i forhold til retningslinjene mine. Jeg har også solgt enkelte selskaper som Golar og andre selskaper jeg mener er overpriset eller ikke lenger har like stor oppside i forhold til andre selskaper. Med oppside tenker jeg først og fremst på å øke gjennomsnittsutbytte i porteføljen og/eller utbytteveksten over de neste årene.

    SvarSlett
  21. Hei!

    Jeg har nylig fått lyst til å satse mine sparepenger på utbytte-investering. Litt av grunnen er denne bloggen.

    Jeg skal selvsagt lese meg opp MYE før jeg begynner å kjøpe + at jeg ønsker å bli kvitt boliggjelden først.

    Lurer litt på dette though:
    "Jeg regner med at etter ca 5 år vil totalutbytte gi bedre avkastning enn en høyrentekonto hvert eneste år, i forhold til investert beløp."

    Hvorfor skal det ta så lang tid å slå bankrenten? Er de investerte pengene i dette tilfellet lånt?



    Mvh,
    RRSS79

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei RRSS79

      Fint at du liker utbyttestrategien :)

      Nei pengene i dette tilfellet er ikke lånt. Men jeg regner med totalutbytte for porteføljen i eksempelet over, ligger på ca 3,5-4% per år og økende. Det finnes nå høyrentekontoer hvor en kan få ca 3,5-4,5% rente. Det vil si det samme eller mer enn hva porteføljen over vil gi i totalutbytte. Jeg regner også med at renten vil øke over de neste årene og det samme vil utbytte i porteføljen også. Jeg tror likevel at utbytte på sikt vil øke raskere enn bankrenten og at etter 5 år vil utbytte overstige renten fra banken, selv om denne skulle ha nådd 5-6%.

      Hvis du setter 100,000 på en høyrentekonto vil renten sannsynligvis gjennomsnittlig ligge på rundt 4-6% per år. Hvis vi sier du hvert år tar ut og bruker det som er renteinntektene betyr dette at du trolig aldri vil oppnå en bedre avkastning enn 4,000-6,000 per år fra banken. Ved en utbytteaksje vil du kanskje starte med et utbytte på 3,5%. Slik at på dine 100,000 her vil du hvert år få utbetalt 3,500 som du tar ut og bruker. Men utbytte her vil gjerne øke med 12% årlig. Slik at etter 6 år vil du få utbetalt 7,000 i utbytte fra dine 100,000 investert i utbytteaksjen. Mens du i banken fortsatt kun vil få mellom 4,000-6,000. Etter totalt 12 år vil du få 14,000 utbetalt i året på dine 100,000 i utbytteselskapet og fortsatt kun 4,000-6,000 fra banken.

      Men du må også huske dette er kun utbytte jeg snakker om og ikke totalavkastningen. Dersom utbytte øker hvert år er det sannsynlig at kursen også vil øke jevnt og trutt. Slik at totalavkastningen fra porteføljen over kan gjerne ligge på rundt 10% årlig, i forhold til verdien av din aksje, hvor 3-4% vil være utbytte og resten verdistigning.

      Ta f.eks Coca Cola som har doblet utbytter ca hvert syvende år i snart 50 år. Likevel ligger utbyttegraden i dag på 2,9% i forhold til kurs. Det betyr at om noen kjøpte Coca Cola for 40 år siden får de nå flere 100% i utbytte hvert år i forhold til investert beløp. Pluss at aksjene deres har økt i verdi med flere 100%

      Hadde du kjøpt Coaca Cola for bare 22 år siden i 1990 ville du i dag ha et utbytte på ca 16% på kostpris pluss at kursen på aksjene dine ville økt fra 11,62 til 69,93. Det er en god avkastning ;)

      Håper dette var til hjelp :)

      Slett
    2. Hei, og takk for svar.

      For meg virker det mer naturlig å kjøpe aksjer hvor direkteavkastningen er høyere når man likevel tar risiko. Hvorfor utsette seg for risiko når man ikke sitter igjen med mer enn bankrenten? Om jeg sparer mine penger i banken vil jeg jo også motta renters renter så lenge rentene ikke går til forbruk.

      Ser også at det kanskje ikke er så gunstig å kjøpe aksjer utenfor EØS gjennom mitt AS. Er det løpende 28 % skatt på utbytter eller kun ved realisering av gevinst? Om man ønsker å kjøre feks. Coca-Cola er det kanskje likegreit å kjøpe dem privat?

      Hvorfor investere i Coca-Cola når man kan kjøpe Gjensidige-aksjer hvor direkteavkastningen ligger på 6-7 %. Risikoen i Gjensidige kan vel ikke sies å være spesielt stor?

      Det ble mange spørsmål. Forventer ikke svar på alt dette :D

      Leser som en gud på bloggen til Joshua Kennon om dagen. Der står det en god del fornuftig.


      Mvh,
      RRSS79

      Slett
    3. Hei igjen RRSS79 :)

      Vet ikke om du leste svaret mitt over eller kanskje jeg var uklar i min forklaring. Men her prøvde jeg å svarte på de første spørsmålene dine om hvorfor jeg heller investerer i utbytteaksjer fremfor å sette pengene på en bankkonto.

      Når du mottar utbytte så realiserer du gevinst, slik at her blir det 28% skatt på utbytte for aksjer utenfor EØS så disse vil det nok lønne seg å kjøpe privat.

      Jeg liker godt gjensidige, men Gjensidige og Coca Cola er to veldig forskjellige selskaper i veldig forskjellige bransjer. Det er også veldig mye mer som spiller inn enn kun selskapet med den høyeste direkteavkastningen.

      For eksempel har Coca Cola et av verdens 5 sterkeste merkenavn er ekstremt global, og markedsledende i stort sett alle land de oppererer i, dette reduserer risiko i forhold til Gjensidige. Coca Cola har også doblet utbytte hvert 7 år i snart 50 år. Coca Cola betaler også kun 55% av EPS som utbytte. Utbytte til Gjensidige skal i teorien variere mellom 50-80% av EPS og kan også kuttes til 0 dersom Gjensidige føler dette er det beste. Slik at du riskerer å få 4 kroner i utbytte det ene året og 2 kroner det andre eller kanskje 0. Slik at utbytte i Gjensidige er langt mer ustabilt og usikkert enn utbytte i Coca Cola som i snitt har økt med ca 10% hvert år i snart 50 år. Coca Cola betaler også utbytte 4 ganger i året mens Gjensidige betaler utbytte kun en gang i året. Coca Cola tilbyr større sikkerhet, forutsigbarhet og diversifisering på bekostning av direkteavkastning. Gjensidige tilbyr større direkteavkastning på bekostning av sikkerhet, forutsigbarhet, og diversifisering. En må bare velge hva en selv foretrekker. Akkurat som noen foretrekker 100% fastlønn per måned, mens andre foretrekker 100% Provision per kvartal. Mens jeg personlig liker en kombinasjon.

      En må rett og slett bare investere slik som passer en selv og sin risikoprofil best :)

      Slett
    4. Hei!

      Takk for svar.

      Jo, jeg leste det første svaret ditt, bare litt usikker på om jeg er enig ;) Får sette meg ned å regne skikkelig på eksempelet ditt.

      Kommer til å hole øye med bloggen din fremover i hvert fall. Skal bruke tiden frem til samme tid neste år før jeg kjøper nevneverdig med aksjer.

      Mvh,
      RRSS79

      Slett
    5. Ja det burde du. Jeg er ingen økonom og det kan godt være feil i regnestykkene mine.

      Ja det er lurt å bruke god tid på sette seg inn i investering og finne det som passer deg :)

      Lykke til ;)

      Slett
  22. Takk for en meget informativ blogg!

    Jeg synes utbytteinvesteringer virker som en god strategi, men ser at kostnadene (kurtasje) for reinvestering kan spise mye av opptjeningen.

    For eksempel tok Nordnet 78 kr i kurtasje for å kjøpe AT&T. AT&T gir ut utbytte 4 ganger i året, ligger rundt 4% yield for tiden. Hvis man har 100.000 kr i AT&T aksjer, blir dette 4000 kr i kvartalet i utbytte. Dersom man vil reinvestere dette, utgjør kurtasjen nesten 2% (78/4000). 2% garanterte kostnader er jo en del, og ikke alle vil starte med 100.000 NOK i hvert selskap.

    Jeg lurte på om du har erfaringer med Dividend Reinvestment Plan (DIRP), eller om noen norske meglere har såkalt "synthetic drip"? Noen av dem gir til og med rabatt på aksjer. Eller har du andre metoder for å begrense de ekstra kurtasjekostnadene som kommer med hyppige utbytter - spesielt for amerikanske selskaper?

    Takk for hjelpen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei :)

      Ja du har helt rett. Det blir mye kurtasje om en skal reinvestere etter hvert utbytte. Det jeg gjør er å Samle opp utbytter til jeg har ca 12,000,- før jeg reinvesterer. Da vil kurtasje på f.eks kr 78 kun utgjøre 0,65%.

      I tillegg er investering i selskaper som AT&T, McDonald’s, Procter & Gamble, Coca Cola osv… Veldig sikre utbytteselskap. Det er lite sannsynlig for utbytte kutt og stor sannsynlighet for utbytteøkning hvert eneste år. Til gjengjeld er utbyttegraden lav. Slik at investering i slike selskap passer godt for langsiktige som ønsker stabil og økende inntekt. Det passer også ofte godt sammen med en jevn sparing. F.eks. at en tar de 4,000 en får hvert kvartal fra At&T utbytte og sparer opp 8,000 selv også slik at en har 12,000 hvert kvartal som en kan reinvestere.

      Nei jeg har ingen erfaring med DRIP. Jeg benytter det ikke selv på grunn av at jeg ønsker ikke å låse utbytte til samme bedriften som det kom fra. Jeg fordeler det til den bedriften eller den sektoren jeg ønsker større eksponering mot. Bakgrunnen for at jeg ikke ønsker å låse utbyttene til samme selskapet som de kommer fra er mange. For eksempel kan selskapet stige langt mer enn hva jeg hadde forventet og derfor utgjøre en større andel av porteføljen enn jeg ønsker. Selskapet kan også bli overpriset, slik at jeg ønsker å plassere pengene i et selskap jeg anser som bedre priset. Det kan også skje ting i selskapet som gjør at jeg fortsatt vil holde selskapet men ikke reinvestere mer. Derfor syntes jeg det er greit å ha friheten til å reinvestere utbyttene der jeg mener de vil oppnå størst mulig avkastning.

      DRIP der i mot kan være et veldig godt valg for noen som f.eks. sparer passivt til pensjonen.
      Håper dette var til hjelp :)

      Slett