I en investeringskonto kan du kjøpe og selge aksjer og/eller fond så ofte du vil uten å betale skatt på avkastning eller utbytte før du selv velger å ta ut penger fra investeringskontoen til din bankkonto. Med andre ord på lik linje med et AS/NUF.
Utbytte fra utenlandske aksjer kan bli ilagt kildeskatt. Hvilket land selskapet holder til i avgjør om du må betale kildeskatt eller ikke. Stort sett må du betale kildeskatt fra alle aksjer utenfor EØS området. Du mister også retten til skjermingsfradrag.
Nordnet:
Nye innskudd 0,05 % - 1,5 %
Forsikring ca. 0,04 % av depotverdi (Øker med alderen)
Årlig administrasjon 0,99 % av depotverdi
Vanlig kurtasje på aksjer og fond.
En investeringskonto hos Nordnet kan for noen være lønnsom. For de aller fleste vil den sannsynligvis ikke det. Dersom du kun oppnår en årlig realisert avkastning på 10%, tilsvarer dette at det vil ta ca 20 år før investeringskontoen vil være mer lønnsom enn en vanlig aksje- og fondskonto. Dette gjelder som nevnt KUN om du realiserer en gevinst på minst 10% pr. år. Realiserer du ikke pengene går du glipp av skjermingsfradrag og du betaler også gebyr for så og si ingen ting. Innskuddsgebyr kommer også i tilegg. En investeringskonto er sannsynligvis mest lønnsom for eksperter som realiserer store gevinster ofte. Minst en gang i året og gevinsten bør helst være godt over 10%. Hvis ikke vil det ta deg minst 20 år før det vil lønne seg med en investeringskonto fra Nordnet.
Netfonds:
Forsikring ca. 0,0036 % av depotverdi. (Øker med alderen)
Årlig administrasjon 0,50 % av depotverdi
Vanlig kurtasje på aksjer og fond.
En investeringskonto hos Netfonds vil være mer lønnsom enn en investeringskonto hos Nordnet. Men om den allikevel vil være lønnsom for flertallet er tvilsomt. Dersom du kun oppnår en årlig realisert avkastning på 10%, tilsvarer dette at det vil ta ca 10 år før investeringskontoen vil være mer lønnsom enn en vanlig aksje- og fondskonto. Dette gjelder som nevnt KUN om du realiserer en gevinst på minst 10% pr. år. Realiserer du ikke pengene går du glipp av skjermingsfradrag og du betaler også gebyr for så og si ingen ting. En investeringskonto er sannsynligvis mest lønnsom for eksperter som realiserer store gevinster ofte. Minst en gang i året og gevinsten bør helst være godt over 10%. Hvis ikke vil det ta deg minst 10 år før det vil lønne seg med en investeringskonto fra Netfonds.
Før du velger investeringskonto frem for en vanlig aksje- og fondskonto bør du ha en del ting klart for deg.
1. Hvor stor avkastning regner du med at du vil oppnå og realisere pr. år?
2. Hvor lang tidshorisont har du på investeringen din?
3. Om du kun realiserer deler av gevinsten årlig. Hvor mye skjermingsfradrag går du glipp av på ikke-realisert gevinst?
4. Husk at forsikringsgebyret øker med alderen din.
5. Husk at gebyrene kan forandre seg i løpet av de neste 20 årene. Dette kan forlenge antall år før investeringskontoen vil lønne seg.
6. Investerer du i fond så husk å trekk fra årlig gebyr til fondsselskapene i utregningen. (vanligvis 1-3 %)
Jeg er ingen økonom, slik at det kan være feil og mangler i utregningen. Men totalt sett bør det gi en pekepinne på hvem investeringskonto lønner seg for. Uansett vil jeg anbefale alle som vurderer en investeringskonto å gjøre sine egne vurderinger.
In the course of my life, I have often had to eat my words, and I must confess that I have always found it a wholesome diet. Winston Churchill
Har du tatt med skattefordelen med at du kan reinvestere utbyttet skattefritt?
SvarSlettEn annen ting er at man kan kjøpe og selge fond, uten avgifter, på en slik konto (iallefall hos Nordnet, som jeg bruker). Så kan man gå ut av fondet hvis det prestere for dårlig, uten å måtte betale skatt av den avkastningen fondet har gitt. En mulighet til å angre skattefritt, med andre ord.
Hei
SvarSlettFordelen med en investeringskonto er at du ikke betaler skatt før du tar ut gevinst fra kontoen. Slik at om du tar fortjeneste eller mottar utbytte utgjør ingen forskjell. Skatten blir utsatt på begge og du må betale administrasjons- og forsikrings gebyr for begge. Regnestykket vil bli det samme.
Tror du misforstår litt her. Du kan ikke gå ut av fondet uten å betale skatt. Du kan gå ut av fondet og utsette skatten. Det er ingen skattefri angring her. Om du angrer med gevinst blir skatten på gevinst utsatt. Men når du en gang tar ut gevinsten må den beskattes.
Når du en gang tar ut avkastning fra kontoen generer du skatt på dette beløpet. Om avkastningen kommer fra aksjesalg, fondssalg eller utbytte gjør ingen forskjell. Alt beskattes med 28%
Beklager jeg skal legge til at fondshandel er graits.
Om du trader nok fond årlig til at kurtasjen du sparer på kjøp og salg av fond, pluss avkastningen du generer på utsatt skatt overstiger de årlige gebyrene så kan det lønne seg med en investeringskonto.
Hei!
SvarSlettJeg vet at man må betale skatt når man tar ut.
Det jeg mente var:
I sammenlikningen med aksjer så må man i, på vanlig konto, betale 28% av utbytte. Dette har noe å si, på den utsatte skattefordelen, hvis utbytte skal reinvesteres i aksjemarkedet igjen. Da blir det 28% mer utsatt skattefordel.
Når det gjelder fond så kan det ofte være lønnsomt å sitte i et dårlig fond hvis den utsatte skattefordelen er stor nok. Men på en investerings-konto kan man bytte uten å måtte realisere gevinst. Så kan man investere hele den utsatte skattefordelen i bedre fond. To eksempler:
1. Man liker to fond, men velger det ene. Det andre fondet setter ned avgiftene. Da trenger man ikke realisere gevinst for å skifte til et bedre fond.
2. En forvalter har ansvar for et fond og leverer gode resultater. Han får etter noen år jobb i et hedge-fond, eller blir syk, og en annen forvalter overtar. Man kan da skifte fond uten å bruke opp sin utsatte skattefordel
På en vanlig konto betaler du ikke 28% skatt på utbytte når du mottar dette. Skatten betaler du først under det årlige skatteoppgjøret på samme måte som ved realisert avkastning fra salg av aksjer/fond.
SvarSlettJeg forstår hva du mener og jeg er enig med begge eksemplene dine. Men du må allikevel oppnå en årlig avkastning på mer enn 20% eller så taper du penger i forhold til en vanlig konto. Dersom du har en avkastning på over 20% så kan investeringskonto være lønnsomt for deg. Dersom du ikke realiserer gevinsten årlig kan du like godt ha en normal konto og spare pengene du ellers ville betalt som gebyrer.
"På en vanlig konto betaler du ikke 28% skatt på utbytte når du mottar dette. Skatten betaler du først under det årlige skatteoppgjøret på samme måte som ved realisert avkastning fra salg av aksjer/fond."
SvarSlettJeg er klar over det. Men NÅR du betaler de 28% har ingenting å si for regnestykket, bare AT du må betale dem med vanlig konto - men ikke på investeringskonto. Regnestykket ditt tar ikke med denne vesentlige fordelen og er derfor feil.
Det er jo akkurat det regenstykket tar med, slik jeg ser det. Hvordan mener du regnestykket skulle være?
SvarSlettTydeligvis komplisert, dette regnestykket...
SvarSlettKjøp og salg er gratis for de aller fleste fondene Nordnet selger (90-95 %), også om man har vanlig konto.
Det skal egentlig ikke være så veldig komplisert å forstå. Skal prøve å forklare det enda enklere.
SvarSlettDet største avviket mellom en investeringskonto og en vanlig konto er at du kan utsette skatten og derfor reinvestere denne. Men du må betale 1,03% av porteføljeverdien din for denne servicen.
Det er egentlig ikke mer avansert enn et vanlig kredittkort lån.
Du har kr 100,000 i porteføljen din og en årlig avkastning på 10%. Det vil si kr 10,000 i året. Ut av disse 10,000 må du betale 28% skatt. Det betyr 2,800 til skatt. Slik at du kan kun reinvestere kr 7,200 for de andre 2,800 går til skatt.
Så kommer vår kjære venn Nordnet og tilbyr å låne deg kr 2,800 med en årlig effektiv rente på kun 36,8%
Siden du nå var så heldig å fikk låne 2,800 av Nordnet til kun 36,8% rente kan du reinvestere alle 10,000 uten å tenke på skatten.
Men når du betale 36,8% rente årlig på dine 2,800 så må du også generere en større avkastning enn 36,8% årlig på det lånte beløpet. hvis ikke vil selvfølgelig ikke dette lønne seg.
Det er ikke lønnsomt å låne kr 2,800 til 36,8% rente om du kun generer en avkastning på 10% Da betaler du fortsatt 26,8% mer i rente enn du tjener.
Anonym når du betaler de 28% i skatt har veldig mye for regnestykket å si. Det er kritisk at det kommer frem i regnestykket at disse blir betalt årlig på en normal konto og ikke etter hver gevinst. Pga. i månedene frem til du skal betale skatten kan du investere og generere avakstning på beløpet som skal betales som skatt.
Gav dette noe mer mening?
Hei!
SvarSlettDu har sannsyligvis rett. Jeg var uansett for overfladisk og eplekjekk. At forskjellen er så stor gjør at jeg fortsatt er litt skeptisk uten at jeg egentlig ser noen feil i argumentet.
Regnestykket er rett, men dette var fryktelig ensidig. Det er nå ikke slik at den eneste grunnen til å velge investeringskonto at du kan utsette denne skatte på gevinsten. Ja, det er sant at en må oppnå høyere avkastning for å dra fordel av dette, men det er å gå for langt å skrike ut at en investeringskonto er svindel!!
SvarSlettFor en langsiktig investor er det et uromoment at det hvert år skal beskattes av gevinst i aksjemarkedet, og dette er noe en unngår med investeringskonto. Med dette mener jeg bare at når en investor har endel oppspart kapital i aksjer, er det utrolig kjedelig og lite praktisk å ende opp med å betale restskatt de årene en opplever bra avkastning. Dette kan gå utover planlagt sommerferie eller evt andre planer som familien kan ha, og er i seg selv utrolig lite praktisk for den almene mannen i gaten.
Med en investringskonto slipper en å måtte betale restskatt, eller skatte på gevinsten. Dette fører til at en investor fullt ut kan konsentrere seg om investeringene sine, og ikke er avhengig av å ta gevinst for å dekke skatten som kommer. Men heller bare konsentere seg om å bygge opp en solid portofølje, og dra nytte av utbytter/gevinster til å kjøpe mer aksjer. Ellers har nordnet veldig gunstige betingelser for fond, der mange fond er kurtasjefrie slik at en nesten alltid slipper kjøps- og salgsgebyr.
Andre elementer er at nordnet ordnet årsoppgaven, og ellers har et veldig greit støtteaparat til sine kunder. Der alt fra markedsanalyser, morgenrapporter samt ulike kurs fra trading til innsetting i aksjer blir tilbudt nordnets kunder. Ellers er det oversiktlig og lett å gjøre handler i andre marked enn Oslo Børs.
Det er ikke noe å beklage og jeg setter pris på at du engasjerer deg og sier hva du mener. Det er mulig jeg ikke klarer å forklare meg godt nok også.
SvarSlettOm det er noe du fortsatt er uenig i eller som ikke gir mening eller om du finner noen feil i budsjettet så setter jeg pris på tilbakemeldinger. Jeg er ingen økonom og jeg tar feil fra tid til annen så det er bare fint at dere roper ut om dere ser noe.
Til sistemann. Jeg påstår ikke at det er svindel. Jeg stiller spørsmålet.
SvarSlett"Der alt fra markedsanalyser, morgenrapporter samt ulike kurs fra trading til innsetting i aksjer blir tilbudt nordnets kunder. Ellers er det oversiktlig og lett å gjøre handler i andre marked enn Oslo Børs. " Disse fordelen får alle ikke bare kunder med investeringskonto.
Om du betaler for årsoppgaven og fri kurtasje på fondene og syntes dette er en fair pris å betale og kun ser på skattutsettelsen som en fordel så er dette lønnsomt.
Men dersom det er utsatt skatt som er hovedgrunnen til å bruke en investeringskonto så krever det mye for å gjøre dette lønnsomt.
Siterer: "For en langsiktig investor er det et uromoment at det hvert år skal beskattes av gevinst i aksjemarkedet, og dette er noe en unngår med investeringskonto. Med dette mener jeg bare at når en investor har endel oppspart kapital i aksjer, er det utrolig kjedelig og lite praktisk å ende opp med å betale restskatt de årene en opplever bra avkastning."
Jeg er helt enig med deg og derfor velge du en investeringskonto. Slik at du kan utsette denne skatten. Men du unngår dette med en investeringskonto KUN om du oppnår minst 20% avkastning årlig. Hvis ikke så taper du penger hvert eneste år i forhold til en normal konto.
Siterer: "Dette kan gå utover planlagt sommerferie eller evt andre planer som familien kan ha, og er i seg selv utrolig lite praktisk for den almene mannen i gaten."
Her er jeg også helt enig med deg. Men når en alemn mann i gata har investert f. eks 1,000,000 mill i aksjer og på slutten av året har generert 10% avkastning (100,000) som skal beskattes 28% (28,000) så har denne personen disse 28,000 tilgjengelig. Slik at det bør ikke påvirke sommerferien. Om han ikke bruker penger over evne. Noe som svir enda mer er å betale 10,300 årlig for å utsette en betaling på 28,000. Men ved en investeringskonto får du ikke ta ut pengene uten å betale skatten. Slik at han har ikke penger til å reise på ferie uansett. Velger han året etter å ta ut gevinsten så må han ikke kun betale 28,000 han har også betalt 10,300 året før for å få utsatt 28,000,- 1 år.
Er du en av de som generer mer enn 20% avkastning årlig så kan det være lønnsomt. Verdsetter du kurtasjefri fondshandel og syntes dette er verdt å betale 1,03% årlig eller 10,300 som i eksempelet over og ikke liker skjermingsfradrag så er det lønnsomt.
Men tar vi utgangspunkt i kun fordelen med utsatt skatt så kreves det minst 20% avkastning årlig for at dette skal lønne seg.
Det er en alternativ utregning her http://aksjebloggen.com/aksjedepot-vs-investeringskonto/ Konklusjonen er at det lønner seg i lengden, gitt en 15% avkastning og et årlig gebyr på 1,2. Jeg aner ikke hvem som har rett.
SvarSlettJeg vet ikke hva som er feil i det regnearket. Jeg så det var tatt med kun 0,99 og ikke 1,03% i gebyr. Jeg ser også at alt er satt under ett. Slik jeg ser det må gebyrene og skatten trekkes ut helt til det ikke er mer igjen og så legges sammen for at regnestykket skal bli riktig. Som nevnt så er ikke jeg noen økonom og jeg klarer ikke å påpeke noen flere feil i regnearket kun ved å se på det. Det er mulig jeg også har feil i regnearket mitt som noen før eller senere vil finne.
SvarSlettMen aksjebloggen har også kun regnet utsatt skatt opp mot gebyrene, og da er regnestykket egentlig veldig enkelt.
Gebyr/Utsatt skatt. Akkurat samme regnestykket som med P/E bare dette er G/U
Du betaler for å få utsatt skatten. Det er dette som er hovedelementet i en investeringskonto og det som blir sterkest markedsført. Det er også eneste grunnen til at jeg en gang vurderte investeringskonto og ut fra innleggene over ser det ut til at det er dette dere også legger størst vekt på.
Du investerer kr 100,000,- på en investeringskonto. Etter 1 år har du generert og realisert 15% (15,000) avkastning.
På en vanlig konto vil du måtte betale 4,200 til skatt. Slik at du kan kun reinvestere 10,800
Det betyr at du nå kun har 110,800 å reinvestere på en vanlig konto. Så kommer Nordnet og sier "Vil du ikke heller også reinvestere de siste 4,200, og heller betale de i skatt om flere år fra nå?" Jo det vil jeg gjerne svarer du. Så sier Nordnet. "For kun kr 1030,- (1,03% av porteføljen) så skal vi låne deg de siste 4,200." Du betaler med andre ord 1030 for å utsette skatten og få reinvestere disse 4,200. Med andre ord 1030/4200*100= 24,52% effektiv rente. Slik at ved en årlig avkastning på kun 15% vil det ikke lønne seg for du betaler minst 24,52% rente pr.år på utsatt skatt. Det betyr at du MÅ oppnå en avkastning på minst 24,52% på utsatt skatt for at dette skal lønne seg.
Det er mer lønnsomt da å heller ha en normal konto og betale skatten for så å belåne aksjene dine med tilsvarende beløp. Nordnet har en effektiv rente på kun 6,80% årlig. Langt bedre enn 24,52% med en investeringskonto om du kun genererer 15% avkastning årlig.
Gav dette mer mening?
Hei igjen. Du skriver at man må betale ca 24% PER ÅR. Men bør det ikke heller være DET FØRSTE ÅRET? For den utsatte skattefordelen vil øke (i prosent) hvert år, men det faste gebyret vil være det samme (i prosent). Så en eller annen gang må det lønne seg fordi en større prosentandel av formuen er skattbar for hvert år, men gebyret øker ikke i prosent (det øker selvfølgelig i kr).
SvarSlettHei
SvarSlettJeg er litt usikker på hva du mener her?
Men det vil bli slikt hvert år ettersom det er en prosent andel av depotverdi som betales som gebyr.
Som nevnt over har du 15% avkastning på 100,000. Det blir kr 15,000 hvor 4,200 går til skatt og 1030 som gebyr. Det blir 1030/4200*100=24,52%
Om du også får en avkastning på 15% på den reinvesterte utsatte skatten 4200 for år nr 2. Det blir kr 630 i avkastning, hvor 176,4 går til skatt og 43,26 i gebyrer. Gebyr/utsatt skatt 43,26/176,4*100= 24,52% effektiv rente. Slik at dette vil følge deg hvert år.
Ettersom du ikke fikk mer enn 15% avkastning for år nr 2 så tapte du også kr 400 i forhold til en normal konto det året.
Hvis du hadde fått en avkastning på 24,52% på den utsatte skatten (4200) ville du tjent tilbake de 1030 og akkurat nådd break even. Men av de 1030 er 288,4 utsatt skatt og 43,26 er gebyr. Det blir 43,26/288,4*100= 15% effektiv rente. Slik at for neste år må du oppnå 15% igjen for å gå i break even. Klarer du akkurat 15% året etter må du opp på 24,52% året etter der igjen. Slik vil det fortsette hele tiden.
Ja, du har helt rett. Jeg tenkte feil. Takk for gode eksempler!
SvarSlettTakk for at du setter pris på de. Er det noe du fortsatt er uenig i, ønsker svar på eller ønsker å si, så setter jeg stor pris på kommentarene ;)
SvarSlettNei, jeg er ikke uenig i noe nå. Du har overbevist meg.
SvarSlettHeisann Jack
SvarSlettJeg ble gjort oppmerksom på dette innlegget gjennom en kommentar på et innlegg hvor jeg forsøkte å undersøke litt om alternativet med investeringskonto. Jeg kom til konklusjonen at det ville gi en fordel over lengre tid, men ikke etter de første årene alene.
Jeg sliter litt med å finne ut av hva som er feil i beregningene mine i forhold til at jeg kommer frem til en annen konklusjon enn deg.
Jeg regnet straight forward hvordan det ville gått med en portefølje med en viss avkastning og simulerte både årlige utbetaling til avgifter og reinvstert utsatt skatt og sammenlignet med en vanlig portefølje hvor skatten ble betalt ut samme året og da kom jeg frem til konklusjonen som skrevet tidligere i kommentarfeltet her. Jeg sliter med å finne britser i disse beregningene, så korriger meg gjerne her.
For meg fremstår det som rett og slett altfor for dårlig til å være sant fra dine utregninger. Og hvis dette virkelig er tilfellet så burde det jo nesten ikke være lovlig.
Men veldig flott med flere søkelys og undersøkelser av disse investeringskontoalternativene :)
Jeg kan bruke den ene kommentaren din her for å vise hva jeg er usikker på:
SvarSlett"Vil du ikke heller også reinvestere de siste 4,200, og heller betale de i skatt om flere år fra nå?" Jo det vil jeg gjerne svarer du. Så sier Nordnet. "For kun kr 1030,- (1,03% av porteføljen) så skal vi låne deg de siste 4,200." Du betaler med andre ord 1030 for å utsette skatten og få reinvestere disse 4,200. Med andre ord 1030/4200*100= 24,52% effektiv rente. Slik at ved en årlig avkastning på kun 15% vil det ikke lønne seg for du betaler minst 24,52% rente pr.år på utsatt skatt. Det betyr at du MÅ oppnå en avkastning på minst 24,52% på utsatt skatt for at dette skal lønne seg"
Hittil er jeg med. Men neste år med 15% avkastning så får du en ny utsatt skatt på (115 000-1030)*0,15*0,28 = 4787 kr
Nordnet er igjen hyggelige og tilbyr deg å reinvstere disse 4787 kr og samtidig utsette (eller låne om du vil) skatten fra det første året 1 år til, altså 4200-1030 kr = 3170 kr. Da "låner" du dermed tilsammen 3170 kr + 4787 kr = 7957 kr. For dette betaler du 1,03%*((11500-1030)*1,15) = 1350 kr.
Altså en rente på 1350 kr / 7957 kr = 17 % på det beløpet du "låner".
Hvis dette er feil, hva er det jeg tenker feil her?
Hei Aksjebloggeren. Det var noen som refererte til innlegget ditt i en kommentar. Jeg vet ikke om du har lest kommentarene over men jeg kommenterte regnskapet ditt der. Som jeg nevnte så er jeg ingen økonom og jeg kan ikke se hva som eksakt er galt i regnskapet ditt, og det kan være feil med mitt også som nevnt. Slik jeg ser det må gebyrene og skatten trekkes ut helt til det ikke er mer igjen og så legges sammen for at regnestykket skal bli riktig. Det har du ikke gjort. Om det er riktig eller feil vet jeg ikke. Men jeg mener det er slik det må gjøres.
SvarSlettJeg har i alle innleggene over kommentert hvordan jeg regner, men skal forklare igjen.
Det du betaler for med en investeringskonto er muligheten til å reinvestere beløpet som i teorien skal trekkes vekk til skatt.
Har du 100,000 og oppnår en avkastning på 15% (15,000). Det blir kr 15,000 hvor 4,200 går til skatt og 10,800 er avkastning. Gebyret er kr 1030 fra dine 100,000. På en vanlig konto vil du også ha dine 100,000 + avkastningen på 10,800. Det som utgjør forskjellen på en normalkonto og investeringskonto er skatten som blir utsatt og kan reinvesteres. Det blir derfor 1030/4200*100=24,52%. Det betyr at du må oppnå en avkastning på 24,52% på din utsatte skatt for at dette skal lønne seg. Fortsetter du å få 15% avkastning året etter også slik som i regnearket ditt på den reinvesterte utsatte skatten på 4200 for år nr 2. Det blir kr 630 i avkastning, hvor 176,4 går til skatt og 43,26 i gebyrer. Gebyr/utsatt skatt 43,26/176,4*100= 24,52% effektiv rente. Ettersom du ikke fikk mer enn 15% avkastning for år nr 2 så tapte du også kr 400 i forhold til en normal konto det året. Slik kan du holde på til evig tid. Jeg ser ikke hvordan dette på sikt kan lønne seg når gebyret er en prosentandel.
Om vi tar utgangspunkt i år 10 fra ditt regneark. Om jeg forstår regnskapet ditt riktig så sitter du igjen med 913,411 etter år 10 på investeringskontoen. Du klarer her å oppnå 15% avkastning for år 11. 913,411*0,15= 137,012 avkastning. Skatten her vil være 137,012*0,28= 38363. Det er dette beløpet som skiller en investeringskonto fra en normalkonto. Gebyr fra 913,411*0,0103= 9408,13/38363*100 = 24,52% effektiv rente. Jeg har vanskelig med å forstå hvordan dette på sikt endrer seg når det er en fast prosentandel av depotverdi som hvert år blir trukket fra kontoen.
Takk for nok et fyldig svar. Desverre er jeg nok fortsatt litt usikker, så jeg får se nærmere på dette etter siste eksamen er unnagjort.
SvarSlettHa en fin kveld
Men lar innlegget mitt stå som det er inntil videre ettersom jeg ikke finner noe feil med det. Det er ikke så lett å alltid skjønne hva andre tenker med sine regneark nei :)
SvarSlettSelv tenkte jeg det slik at jeg simulerer akkurat slik det ville blitt i virkeligheten med inn og utbetalinger og avkastning. For vannlig konto blir dette bare avkastning så trekke fra skatt hvert år og reinvstere etter skatt. For investeringskontoen tenkte jeg det slik at en får avkastning på investert beløp og betaler gebyr hvert år. Skatt betaler en ikke før en tar ut pengene fra kontoen. Dermed foregår selve sammenligningen nederst på regnearket hvor det er tenkt at en tar ut penger etter 5, 10, 15 osv år hvor da skatt betales slik det jo vil gjøres i virkeligheten. Men som sagt, skal se nærmere på dette senere :)
Dog synes jeg det er interessant at vi må gjøre disse beregningene selv. Dette er noe mannen i gaten gjerne ikke gjør, men heller stoler blindt på at det ville lønne seg med denne skattefordelen. Det burde nesten vært påbudt med slike regneeksempler ved slike tilbud ved input av ulike parametre. og evt hvor mye avkastning som skal til for at det skal lønne seg.
Så ikke ditt siste innlegg da jeg skrev mitt innlegget over. Skrev det nok sannsynligvis samtidig :p
SvarSlettJeg forstår hva du mener og det er mulig det er riktig. Det gir absolutt mening. Prøvde å regne litt selv på det og med din metode om jeg gjorde det riktig så blir det først lønnsomt med en investeringskonto i år 8 med 15% avkastning slik jeg ser det og ikke år 5. Da har jeg heller ikke tatt med innskuddsgebyret på 1,5%. Jeg er litt skeptisk enda, men forklaringen gjorde at jeg begynte å tvile litt på utregningen min. Så jeg må se nærmere på dette.
Ja jeg er enig med deg at mange sannsynligvis stoler blindt på dette. 1,03% av portefølje høres ikke mye ut. Men det utgjør faktisk en stor del. Det som folk kanskje heller ikke tenker på er at det holder ikke bare med 15% avkastning. De må også realisere gevinsten hvert år. Hvis de ikke realiserer gevinst årlig betaler de 1,03% gebyr for ingenting helt frem til det året de realiserer gevinst. Det betyr at en investeringskonto er ikke for langsiktige investorer som kjøper og holder i flere år av gangen. Er du i teorien langsiktig mister du også retten til skjermingsfradrag. For 2009 var dette på kun 1,3% men for 2008 var det 3,8% og snittet de siste 5 årene var 2,62% Tar vi med dette også vil jeg tro vi fort kommer opp i 10-15 år eller mer før det blir lønnsomt. Orker ikke begynne å regne på det også enda :p Men poenget er uansett at det skal stor årlig realisert avkastning og lang tid for å gjøre en investeringskonto lønnsom.
Ja det burde være påbudt med regeeksempler, men hvem ville da valgt en investeringskont? Det at det er fond som er kurtasjefri og ikke aksjer gir meg også følelsen av at investeringskonto retter seg mot de investorene med minst aksje og investorkunnskap. Da "nybegynnere" og den jevne mannen i gaten ofte er de som sitter med fond. De fleste "eksperter" anbefaler å sitte med fond 3-5 år også. Noe jeg har inntrykket av at mange også gjør. De inngår spareavtaler og lar fondene stå urørt i flere år. Noe som er stikk i strid med hva du bør gjøre for at en investeringskonto skal være lønnsom. Når jeg begynner å tenke på det er det nesten slik at en investeringskonto kan være i strid med markedsføringsloven, §6. første til fjerde ledd. §7 første ledd bokstav b) og andre ledd.
Du er altså negativ til Nordnet sin investeringskonto, men i lys av den riktige måten å regne på; hva med Netfond sitt tilbud? Og hva med IPS?
SvarSlettNetfonds vil være et bedre valg da gebyrene er lavere her. Men personlig liker jeg ikke grensesnittet til Netfonds noe særlig. Derfor ville jeg ikke valgt Netfonds uansett. Som nevnt over av både meg og Aksjebloggeren så krever det her også en viss årlig avkastning for at det skal lønne seg på sikt. Men hos netfonds kan du klare deg med en mindre avkastning.
SvarSlettNå er IPS noe jeg aldri en gang har vurdert. Da det ikke er aktuelt for meg å binde pengene mine frem til pensjonsalder. Men generelt er jeg ingen tilhenger av IPS og kan aldri se for meg at jeg noen gang vil velge dette. For en måneds tid siden kom det frem at flere banker sluttet å tilby IPS pga det ikke lønner seg for kunden. Noe som er helt åpenlyst at for de aller fleste vil det sannsynligvis ikke lønne seg. Du får igjen 28% pr. år av investert beløp. Men når du en gang når pensjonsalder må du skatte 38,7% eller mer. Årlige gebyrer kommer også her i tilegg. Vi vet heller ikke hvordan Norge vil se ut om 20-40 år fra nå. Skatten kan ha økt, regler kan ha forandret seg både til fordel eller ulempe for IPS.
Personlig regner jeg med at det vil utvikle seg negativt over de neste 10-40 årene. Bakgrunnen for det er at hver femte nordmann er på trygd og vi har ekstremt store velferdsutgifter i Norge. Vi begynner å gå tom for olje og lønnsnivået i Norge er ekstremt høyt i forhold til resten av verden. Noe som gjør at det er ulønnsomt og vanskelig for Norske bedrifter å konkurrere internasjonalt. Noe som også fører til outsourcing fra Norge. Fabrikker blir lagt ned i Norge og satt opp i Ukraina, Polen osv... Til og med Svensker kommer til Norge for å jobbe pga våre høye lønninger. Problemet er at utlendingene (Svensker, Polakker, Tyskere osv…) krever mindre lønn enn nordmenn og kan være minst like dyktige. Noe som betyr at om nordmenn skal konkurrere med disse må vi kutte i egne lønninger og standard. Men det andre store problemet er at de fleste utlendingene som Svensker, Polakker osv... tar med pengene ut av Norge og inn i egne land. Enkelte blir i Norge, men flertallet reiser tilbake til eget land og familie med pengene som er tjent i Norge. Noe som fører til at store pengebeløp blir tatt ut av sirkulasjonen og vi mister også jobber.
Jeg leste også for en del måneder siden en artikkel om en undersøkelse hvor ca 40% har kjøpt svart arbeid eller vurderer det. Det meste av svart arbeid blir utført av venner og bekjente, og de fleste ser ut til å mene dette er greit. Noe som også er med på å redusere inntektene til staten. Om vi ønsker å opprettholde vår humleøkonomi om 10-40 år også, må ting endres. Hvordan vet jeg ikke, men om vi ikke finner en nye og store inntektskilder så tror jeg forskjellige typer skatter og avgifter vil stige betraktelig. Da ønsker jeg ikke å ha pengene mine låst fast i et usikkert system med en enda mer usikker fremtid.
Som nevnt så har jeg ikke satt meg godt inn i IPS da dette på ingen måte er aktuelt for meg. Slik at det er mulig det finnes fordeler med IPS som gjør at det kan være lønnsomt for deg.
"Utbytte fra utenlandske aksjer kan bli ilagt kildeskatt. Hvilket land selskapet holder til i avgjør om du må betale kildeskatt eller ikke. Stort sett må du betale kildeskatt fra alle aksjer utenfor EØS området."
SvarSlettFinnes det en enkel regel for å finne selskaper hvor en unngår kildeskatten? Holder det at de er børsnotert i Norge, som feks Frontline?
Hei :)
SvarSlettJeg vet ikke om noen enkel regel på dette annet enn at du slipper kildeskatt fra land innenfor EØS/EU og må betale kildeskatt fra de fleste andre.
Bermuda hvor Frontline, Seadrill og Golden Ocean holder til er et såkalt ”skatteparadis” og sist jeg sjekket har ikke Bermuda noen skatt på utbytte. Det betyr at det ikke er noen kildeskatt her. Kildeskatten er skatten som landet hvor selskapet er registrert skal ha. Jeg er ikke 100% sikker men 99% sikker på dette, for hvis ikke hadde vi nok alle måtte betale kildeskatt uavhengig av om selskapet er notert på børsen i Oslo, USA eller noe annet sted i verden.
Kildeskatten er også fradragsberettiget. Men det vil jo allikevel ødelegge en hel del av fordelen med investeringskonto om du blir trukket kildeskatt. Kildeskatten rundt i verden ligger normalt på 15% men den kan være både lavere og høyere.