Spesialtilpasset søk som kun finner artikler og innlegg fra Norges største og mest populære finans og økonomi blogger.

lørdag 18. september 2010

HOLD PÅ PENGENE OG LØP I VILL PANIKK!

Hver eneste dag blir vi bombardert med meninger fra alle verdens eksperter og analytikere. Kjøp, selg, hold, oppgang, nedgang osv… Når du leser en ekspert uttalelse så gjelder det å trå varsomt og ta alt med en stor klype salt. Jeg har sett det gang på gang at de spår ned og markedet går opp. Ofte vil du se at en ekspert spår ned mens en annen ekspert spår opp om samme aksjen. Dette kan gjerne skje på samme dagen eller med få dagers mellomrom. Les gjerne hva ekspertene sier men vær skeptisk. Ikke baser et kjøp eller salg kun på uttalelser fra 2-3 eksperter, om du gjør det, er du på tynn is. Gjør dine egne vurderinger og opparbeid deg en viss kunnskap om selskapet.

Det er flere eksempler på eksperter som har tapt flere millioner og milliarder på dårlige investeringer. Det skjer hele tiden. For å nevne noen, så har vi Idar Vollvik som tapte ca 2milliarder på aksjetrading. Idar var omringet av meglere, analytikere og eksperter. Allikevel tapte han hver eneste krone. Øystein Stray Spetalen og Petter Stordalen tapte stort i Norske Skog. Den Norske stat har tapt flere hundre millioner i SAS. Ekspertene tar feil hele tiden. Vi har sett store selskaper som Lehman Brothers Inc. gå konkurs. Dette var en 158 år gammel investeringsbank som var proppet med eksperter og analytikere. Allikevel klarte de ikke å hindre banken i å gå konkurs. Noe som ble USA’s største konkurs noen gang.

Min erfaring er at eksperter bommer langt oftere enn de treffer. Det er alltid en baktanke når ekspertene kommer med råd. Meglere og analytikere fra store meglerhus tjener pengene sine fra kurtasje hver gang du selger og kjøper aksjer. Derfor er det viktigste for de at personer kjøper og selger så ofte som mulig. Hvis alle aksjonærene var long ville 90% av alle meglerhusene gå konkurs. Store investorer og tradere kjøper seg gjerne inn i et selskap lenge før de kommer med en uttalelse om selskapet. Når de der i mot kommer med uttalelsen så kaster oss småaksjonærer oss over aksjen. To uker senere når vi har presset opp aksjen kommer det en melding om at storinvestoren er ute igjen. Det er fult mulig å tjene penger på å følge store investorer. Men sjansen for at de har en bedre inngang og får en bedre utgang enn du selv er veldig stor. For når du hører at de går inn eller ut av et selskap så er de allerede inne eller ute. Ofte sier investorene en ting om hvorfor de går inn i selskapet men så gjør de noe helt annet.


Les: Bestevennenes milliard eventyr.

Les: Derfor tapte Vollvik pengene.


Les: Roman Abramovich. Denne mannens formue er bygget på mye snusk og fanteri.


PS: Anbefaler alle med interesse for dette feltet å lese Storeulv. Den uautoriserte biografien om John Fredriksen. Vår kjære John Fredriksen er heller ikke helt snuskfri og Roman Abramovich blir også nevnt i denne boken.

Mitt budskap med dette innlegget er: Alle eksperter, meglere og analytikere har en baktanke og flere av de store investorene er hvor de er pga. tvilsomme investeringer og transaksjoner. Vær skeptisk. Ikke baser kjøpene dine på eksperter, meglere, analytikere eller naboens råd. Hør gjerne på hva de har og si men ta det med en klype salt og gjør dine egne undersøkelser før du kjøper eller selger.



"It is absurd to think that the general public can ever make money out of market forecasts."   Benjamin Graham
 

"You can't buy what is popular and do well." Warren Buffett

 


Med får du opp til kr 170,- per måned trukket fra ditt forbruk.

lørdag 11. september 2010

Tulipankrakket!

Tulipankrakket eller tulipanmanien var en periode i Den nederlandske gullalderen hvor prisen på løk fra den nylig introduserte tulipanen nådde ekstraordinært høye nivåer og deretter kollapset brått. Da tulipanmanien nådde toppen i februar 1637, ble enkelte tulipanløker solgt for mer enn det tidobbelte av årslønnen til en faglært. Perioden som ledet til krakket blir viden ansett for å være den første registrerte spekulative boblen (eller finansboblen)

Tulipanen ble introdusert i Europa ved midten av 1500-tallet fra Det osmanske rike, og ble raskt populær i de forente provinser (nåtidens Nederland). Tulipandyrkingen i De forente provinser ble generelt antatt å ha startet for alvor rundt 1593, etter at botanikeren Charles de l'Écluse hadde tiltrådt i en stilling ved Universitetet i Leiden og etablert den botaniske hagen hortus academicus. Der plantet han sin samling av tulipanløker — sendt til ham fra Tyrkia av keiser Ferdinand Is ambassadør til Sultan, Ogier de Busbecq — som viste seg å være levedyktige i de røffe forholdene i Nederlandene, for deretter å øke i popularitet like etter.
Blomsten ble raskt et ettertraktet luksusgode og statussymbol, og et stort antall varianter ble dyrket. Disse ble klassifisert i grupper; ensfargede røde, gule eller hvite tulipaner gikk under navnet Couleren, men det var de flerfargede Rosen (rød eller rosa på hvit bakgrunn), Violetten (lilla eller syrin på hvit bakgrunn), og, i mindre grad, Bizarden (rød, brun eller lilla på gul bakgrunn) som var mest populære. Disse praktfulle og høyt ettertraktede tulipanløkene utviklet seg til blomster med livlige farger, linjer, og flammer på kronbladene, som følge av, slik det har fremkommet i ettertid, at tulipanløkene ble infisert med et eget virus for tulipaner kjent som «tulip breaking virus», en form for mosaikkvirus.

Ettersom blomstene ble stadig mer populære, økte også betalingsvilligheten til profesjonelle dyrkere for tulipanløker med virus. Innen 1634 begynte spekulanter å entre markedet, delvis som følge av økt etterspørsel fra Frankrike. I 1636 startet nederlenderne et slags formelt futuresmarked hvor kontrakter for å kjøpe tulipanløker ved sesongslutt ble handlet. Handler foregikk gruppevis på kroer, og kjøpere måtte betale en avgift på 2,5 %, og opptil maksimum tre floriner, per handel. Ingen av partene betalte noen margin på forhånd eller såkalt mark-to-market-margin, og alle kontraktsinngåelser ble gjort med den enkelte motpart og ikke med børsen. Ingen leveranser ble noen gang gjennomført i henhold til disse kontraktene, på grunn av markedets kollaps i februar 1637. Denne handelen foregikk oftest i Haarlem mens en byllepestepidemi var på sitt verste, noe som kan ha bidratt til å skape en kultur for fatalistisk risikotaking.
Kontraktsprisen på sjeldne tulipanløker fortsatte å stige til og med 1636. I november det året begynte også kontraktsprisen på løker uten det verdifulle mosaikkviruset å stige. Nederlenderne omtalte tulipanhandelen kritisk som windhandel («vindhandel») fordi ingen tulipanløker faktisk byttet hender. I februar 1637 kollapset derimot kontraktsprisene på tulipanløker brått, og det ble stillstand i all tulipanhandel.




En tulipan, kjent som «Viceroy», slik den er fremstilt i en nederlandsk katalog fra 1637. Løken kostet mellom 3000 og 4200 floriner avhengig av størrelse. En faglært kunne på den tiden tjene omtrent 300 floriner i året

Moderne diskusjon om tulipankrakket begynte med boken Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds, publisert i 1841 av den skotske journalisten Charles Mackay;

Ifølge Mackay vekket tulipanens økende popularitet tidlig på 1600-tallet hele landets oppmerksomhet; «befolkningen, selv i de laveste samfunnsklasser, begynte med tulipanhandel». Innen 1635 hadde det blitt registrert et salg av 40 tulipanløker for 100 000 floriner (også kjent som nederlandske gyldener). Til sammenligning kostet et tonn smør omtrent 100 floriner, en faglært arbeider kunne tjene 150-300 floriner i året, og «åtte fete svin» kostet 240 floriner. (Ifølge International Institute of Social History hadde en florin kjøpekraften til €10,28 i 2002.)
Innen 1636 ble tulipaner handlet på børsene i flere nederlandske byer. Dette stimulerte til tulipanhandel blant alle grupper av samfunnet; Mackay noterte seg tilfeller hvor folk solgte eller byttet sine andre eiendeler for å kunne spekulere i tulipanmarkedet, for eksempel ved å tilby 49 000 km² land for for én av to eksisterende Semper Augustus-løker, eller én enkelt løk av typen Viceroy som ble kjøpt for en kurv med varer til en verdi av 2 500 floriner.

Folk kjøpte tulipanløker til stadig høyere priser, i håp om å selge dem med gevinst. En slik strategi kunne derimot ikke vare med mindre noen faktisk var villige til å betale så høye priser og komme i besittelse av løkene. I februar 1637 var det ikke lenger mulig for tulipanhandlere å finne nye, villige kjøpere til høyere priser. Etter hvert som flere tok realiteten innover seg, kollapset etterspørselen etter tulipaner, noe som innebar at prisene raste nedover og den spekulative boblen sprakk. Enkelte stod kontraktsbundet tilbake, forpliktet til å kjøpe tulipaner til det tidobbelte av markedsprisen, mens andre var i besittelse av tulipanløker verdt en brøkdel av prisen de hadde betalt. Mackay hevder at nederlenderne plutselig befant seg i en handelssituasjon med oppskakede anklager og motanklager overfor hverandre.
Mackays teori er at de panikkrammede tulipanspekulantene søkte hjelp fra myndighetene i Nederland, som svarte ved å erklære at alle som hadde kjøpt kontrakter på tulipanløker for fremtidig oppgjør kunne ugyldiggjøre disse mot en avgift på ti prosent. Det ble gjort flere forsøk på å løse situasjonen og tilfredsstille alle parter, men disse var mislykkede. Mackay hevder at manien endte med at enkelte ble sittende på tulipanløkene de var i besittelse av ved slutten av krakket — ingen domstol ville lovfeste ordningen med avgiftsbetaling, siden dommerne anså gjeldsforpliktelsene for å være oppnådd gjennom gambling, og den kunne derfor ikke gjøres rettsgyldig.
Ifølge Mackay har det også forekommet mindre tulipanmanier i andre deler av Europa, selv om disse aldri ble like store som den i Nederland. Han hevdet også at ettervirkningene av den deflatoriske tulipanprisen førte til en utbredt økonomisk stagnasjon i Nederland.


Kilder: http://www.dn.no/forsiden/article1498500.ece http://no.wikipedia.org/wiki/Tulipankrakket http://en.wikipedia.org/wiki/Tulip_mania




"Most people get interested in stocks when everyone else is. The time to get interested is when no one else is. You can't buy what is popular and do well. "
Warren Buffett

 

mandag 6. september 2010

Automatisk Data Processing, Inc. (ADP) Analyse

Automatisk Data Processing, Inc. (ADP) tilbyr teknologi-basert outsourcing for arbeidsgivere, detaljister og produsenter. ADP har økt utbytte i 35 år på rad.

I løpet av det siste tiåret har ADP levert en gjennomsnittlig avkastning på 1,20% årlig. I 2007 skilt ADP ut sine meglertjenester og delte ut en aksje i Broadridge Financial (BR) for hver fjerde aksje i ADP. Gjennomsnittsavkastningen for ADP det siste tiåret inkluderer denne transaksjonen.

ADP har levert en gjennomsnittlig årlig økning i EPS på 8,10% mellom 2000 og 2009. For 2010 er det forventet en EPS på $ 2,41 og for 2011 er det forventet en EPS på $ 2.55. Det er også forventet 7% økning i outsourcing pr.år frem til 2013. Noe som sannsynligvis vil vise seg i økt EPS for ADP.

Utbytte har i snitt økt med 15,90% pr.år siden 2000. Dette betyr med andre ord at utbytte dobler seg ca hvert 4,5 år. Om vi ser tilbake på historien så har faktisk utbytte doblet seg i snitt hvert 4,5 år siden 1974. 15,90% økning i utbytte er høyere enn EPS. Som et resultat av den store utbytteøkningen så har utbetalingen doblet seg til ca 56% av EPS. Dette har en direkte sammenheng med at selskapet har vokst til et komfortabelt nivå. Som følge av dette ønsker selskapet derfor å gi tilbake mesteparten av inntektene til aksjonærene i form av økt utbytter og tilbakekjøp av aksjer.

ADP har pr.dags dato en utbyttegrad (yield) på 3,40% og en P/E på 16,67 noe som er veldig attraktivt. Spesielt i forhold til den nærmeste konkurrenten Paychex (PAYX), som har en P/E på 19,23 og en utbyttegrad på 4,90% som tilsvarer 94% av EPS mot ADP sin utbyttegrad på 56% av EPS.

For oss som ønsker en viss grad av eksponering mot IT-sektoren kan ADP være verdt å se nærmere på.



For what it's worth,
it was worth all the while.

onsdag 1. september 2010

Inspirasjon og Motivasjon!

På bakgrunn av mitt siste innlegg kom jeg til å tenke mer på det med inspirasjon og motivasjon. To ord som ofte går hånd i hånd. Motivasjon kommer gjerne fra inspirasjon. Som oftest kommer inspirasjon fra en kilde som gjør deg motivert til å fortsette mot målet ditt. Inspirasjon og motivasjon kan gjerne komme fra ordtak, musikk, personer, filmer, bøker, bilder eller så og si hva som helst.

Inspirasjon er viktig for å nå målene du setter for deg selv. Uansett hva målene måtte være. Er du ikke inspirert kan det fort bli vanskelig å holde seg motivert.

En inspirasjons og/eller motivasjonskilde jeg liker å bruke er ordtak og sitater. Som dere kanskje har lagt merke til så legger jeg gjerne ut ordtak eller sitater etter hvert innlegg. En annen stor kilde for inspirasjon og motivasjon for meg er musikk.

Derfor har jeg bestemt meg for å poste en del sanger jeg mener er inspirerende og/eller motiverende. Jeg håper at enkelte av disse sangene kanskje også kan inspirere eller motivere noen av dere også. Hvis ikke så prøv å finn egne sanger som inspirerer og motiverer dere. Plasser disse i en motivasjonsportefølje på spotify eller noe, og hør på disse når du føler du mister motivasjonen til å fortsette.








































“Anyone can give up, it's the easiest thing in the world to do. But to hold it together when everyone else would understand if you fell apart, that's true strength.”

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.