Spesialtilpasset søk som kun finner artikler og innlegg fra Norges største og mest populære finans og økonomi blogger.

tirsdag 29. mars 2011

Sysco Corp. (SYY) Analyse

Sysco har falt under min kostpris og derfor velger jeg å gjøre en ny analyse av denne for å avdekke bakgrunnen for fallet.

Sysco er USA’s største distributør av matvarer. Sysco distribuerer blant annet frossen mat, hermetisk mat, tørrmat, ferskt kjøtt, fryst kjøtt, sjømat og fjærfe. De importerer også spesialiteter og distribuerer ferske råvarer av flere slag. Sysco leverer også ikke-matvarer som engangsservietter, tallerkener, kopper, kokekar, restaurant- og kjøkkenutstyr. Som USA’s største distributør av matvarer har Sysco over 400,000 kunder som omfatter sykehus, sykehjem, skoler, kinoer, sommerleirer, hoteller, moteller, catering samt større kjeder og fornøyelsesparker.

1. P/E: 14,38 = 4.
2. Utbyttegrad: 3,70% =1.
3. Utbyttegrad av EPS: 53%  = 2.
4. Antall år på rad som utbytte har økt: 34 = 4.
5. Antall år på rad med utbytte: 42 = 4.
6. Årlig økning i EPS siste 10 år i snitt: 9,5% = 2.
7. Forventet EPS økning for neste år: 8% = 2.

Basert kun på tallene over ser selskapet attraktivt ut på dagens nivå. Men dette forklarer ikke de siste måneders fall i både overskudd og aksjekurs. Fallet den senere tid henger sammen med økende råvarepriser. Dette fører igjen til redusert overskudd for Sysco, som igjen slår ut i aksjekursen. For å kompensere for økende råvarepriser kan Sysco sette opp prisene til kundene og dermed opprettholde marginene. Men Sysco har der i mot valgt en annen strategi. Sysco har foreløpig valgt å holde prisene lave for å stjele markedsandeler fra konkurrentene som er presset til å sette opp prisene. På kort sikt vil dette påvirke overskuddet negativt. På lang sikt kan en større markedsandel føre til økt inntekter som kompenserer for lavere marginer. Selskapet kan også kombinere dette med å øke prisene gradvis men likevel holde dem lavere enn konkurrentene.

Den store frykten blant investorer nå er at Sysco ikke skal ha overskudd nok til å øke utbyttene eller i verste fall måtte kutte i utbytte. Personlig frykter jeg verken utbyttekutt eller at Sysco ikke vil øke utbytte igjen til neste år. Sysco har større marginer enn konkurrentene sine, slik at Sysco vil kunne absorbere økende råvarepriser lengre enn konkurrentene. Sysco har også en lav gjeldsgrad på kun 67% av egenkapital.

Det er fare for at Sysco vil falle videre mens de sulter ut konkurrentene men på lang sikt tror jeg dette vil lønne seg. I verste fall kan Sysco også øke prisene slik som resten av konkurrentene gjør og dermed være like lønnsom eller lønnsommere enn tidligere.

Sysco ser attraktivt ut med dagens P/E og utbyttegrad på 3,70% er du langsiktig og liker stabile og økende utbytte kan Sysco være noe å vurdere.


19/27
* * * * *

We believe that according the name 'investors' to institutions that trade actively is like calling someone who repeatedly engages in one-night stands a 'romantic.
Warren Buffett





fredag 18. mars 2011

Utbytteinvestoren Warren Buffett

Warren Buffett er best kjent som en verdiinvestor. Men i de seneste tiår kan det se ut som Buffett har utviklet seg til å bli en utbytteinvestor.

Noen av Warren Buffett’s største investeringer er Coca Cola (KO), Procter & Gamble (PG) og Washington Post (WPO)

I Coca Cola har Warren Buffett en kostpris på $ 6.49,- Det betyr at Buffett sitter nå med en utbyttegrad på 29% årlig fra Coca Cola. Dette tilsier at Buffett får tilbake nesten hele sin opprinnelige investering hvert tredje år kun fra utbyttene. Coca Cola har også økt utbytte med i snitt ca 10% årlig siden Buffett investerte i selskapet. Om Coca Cola fortsetter å øke utbytte i samme farten vil Buffett om 13 år få 100% av investert beløp tilbake som utbytte hvert eneste år. Dette selv om Coca Cola kun betaler ut 2,9% utbytte i forhold til aksjekursen.

Warren Buffett sa selv i sitt brev til aksjonærene for 2010: “Other companies we hold are likely to increase their dividends as well. Coca-Cola paid us $88 million in 1995, the year after we finished purchasing the stock. Every year since, Coke has increased its dividend. In 2011, we will almost certainly receive $376 million from Coke, up $24 million from last year. Within ten years, I would expect that $376 million to double. By the end of that period, I wouldn’t be surprised to see our share of Coke’s annual earnings exceed 100% of what we paid for the investment. Time is the friend of the wonderful business.”

I sin investering i Procter & Gamble har Buffett en utbyttegrad på 31%  og i Washington Post har han en utbyttegrad på 153% av investert beløp.

Hvert år får Berkshire Hathaway (BRK.A) (Warren Buffett’s investeringsselskap) over 1,300 millioner dollar kun fra utbytte. Er det rart Buffett er en av verdens topp 3 rikeste og at selskapet slår markedet hvert eneste år?


Someone's sitting in the shade today because someone planted a tree a long time ago.
Warren Buffett






tirsdag 15. mars 2011

Gode tider for fremtidig inntekt

Når det eneste du ser er blodrødetall på børs og kun negative nyheter og dommedagsprofetier i avisene, vet du at det er gode tider for fremtidige inntekter. De neste dagene, ukene og kanskje også månedene er det veldig vanskelig å spå om verden skal videre ned eller opp igjen. Men på lang sikt vet vi at verden skal videre opp. Derfor vet vi også at om du gjør de riktige valgene i disse dager vil du kunne høste frukten av dette i flere år fremover.

Flere hundretalls milliarder kroner blir i disse dager hentet ut av aksjemarkedene og plassert i bankkontoer, madrasser og andre historisk dårlige investeringer. På lang sikt skal disse inn i aksjemarkedet igjen. Det er begrenset hvor lenge du ønsker å sitte med penger i madrassen eller på en konto hvor pengene blir spist av inflasjonen.

Så når skal en kjøpe aksjer?
Skal en handle i dag som Nikkei falt over 10% eller skal man vente å se om børsene skal videre ned de neste dagene, ukene og kanskje månedene?

Det er helt umulig å gi ett riktig svar på dette. Ingen kan si noe sikkert om opprørene i Midtøsten, effekten av katastrofen i Japan eller hva som vil skje med atomreaktorene. Det er også fare for enda flere jordskjelv og større ødeleggelser. For alt vi vet kan disse problemene i Midtøsten, katastrofen i Japan og gjelden i Europa være det som skal til for å velte verdensøkonomien enda en gang. Jeg tror ikke det, men igjen så vet du aldri hva fremtiden har å by på.

En hver må selv se når de mener aksjene er så billige at de ikke lenger klarer å sitte på sidelinjen. Dersom vi nå har sett det verste i Midtøsten og Japan vil jeg si børsene er oversolgt og har priset inn langt større katastrofer enn hva vi har sett til nå. Men dersom det blir mye verre, er det vanskelig å si hvor mye lengre vi vil falle.

Selv er jeg egentlig fornøyd med den beholdningen jeg nå har og hadde derfor planer om å betale ned gjeld fremfor nye aksjekjøp. Dersom jeg skal ta opp mer gjeld for å kjøpe aksjer må enkelte selskaper bli enda litt billigere.

Jeg syntes både FRO, GOGL og SDRL ser attraktive ut med dagens kurs. SDRL er min største beholdning og derfor ønsker jeg egentlig ikke noe større eksponering mot denne. GOGL er også en av de største beholdningene og jeg kjøpte akkurat en del i denne før katastrofen i Japan. FRO er også en av mine større beholdninger men jeg vil vurdere å øke beholdningen i denne dersom den faller under kr 130,-













Min utvikling så langt for 2011

In the 20th century, the United States endured two world wars and other traumatic and expensive military conflicts; the Depression; a dozen or so recessions and financial panics; oil shocks; a flu epidemic; and the resignation of a disgraced president. Yet the Dow rose from 66 to 11,497.
Warren Buffett





lørdag 12. mars 2011

Hvor mange aksjer i en portefølje er nok?

Fordeler med mange aksjer i utbytteporteføljen:
1. Dersom et selskap kutter utbytte vil dette påvirke deg i mindre grad med flere selskaper i porteføljen.
2. Å kunne diversifisere over flere sektorer og selskaper.
3. For å øke stabiliteten i porteføljen.

Fordeler med få aksjer i utbytteporteføljen:
1. Mindre kurtasjeutgifter
2. Lettere å holde oversikt over en mindre portefølje.
3. Større avkastningsmuligheter.

Hva bør en velge liten eller stor portefølje?
Svaret er at det finnes ikke noe konkret svar på dette. Alle vil ha sin egen mening om hvor mye som er for lite eller for mange. Det er også avhengig av hvor stor risiko en hver er villig til å ta.

En hver må avgjøre hva som passer for en selv. Hvor mye tid ønsker du å bruke på porteføljen. En større portefølje vil være mer tidskrevende enn en mindre. Hvor stor risiko er du villig til å ta. Ønsker du stabilitet fremfor høy avkastning eller godtar du store svingninger i utbytte og kurs for å oppnå større avkastning.

For de fleste vil nok mengden kapital de har å investere være det mest avgjørende. Her har jeg satt opp en liste over hvor mange selskaper jeg mener en bør ha i en langsiktig utbytteportefølje i forhold til kapital.

Egenkapital            Selskap 
10,000 - 30,000         1 - 3
30,000 - 60,000         3 - 5
60,000 - 120,000       5 - 10
120,000 - 240,000     10 - 15
240,000 - 480,000     10 - 25
480,000 - 960,000      25 - 40
960,000+                  30 - 45

Jeg tror en slik fordeling av kapital vil kunne gi deg en balansert utbytteportefølje og kunne tilpasses de fleste risikonivåer.

Allikevel du sitter med godt over kr 960,000,- i porteføljeverdi syntes jeg 45 selskaper bør være en maks. Ved 45 selskaper begynner det fort å bli vanskelig å holde oversikt over selskapene i porteføljen. 45 Selskaper er også mer enn nok til å kunne diversifisere over både land, valuta, sektorer, små og store selskaper.

Har du 120,000 og 10 selskaper i porteføljen kan du også være godt diversifisert og justere porteføljen slik at hvert selskap står for kun 10% av totalutbytte. Det betyr at stopper et selskap utbetaling av utbytte vil du fortsatt sitte igjen med 90%. Øker de resterende 9 selskapene også utbytte med 10% hver vil du allikevel få utbetalt 99% av hva du fikk utbetalt året før.

Les også: Hvordan starte som utbytteinvestor

Go for a business that any idiot can run - because sooner or later, any idiot probably is going to run it.
Peter Lynch





onsdag 9. mars 2011

Her er de heftigste utbytteaksjene

Noe utbyttepropaganda fra DN.
"Ifjor ble 50 milliarder kroner delt ut i utbytte til aksjonærer på Oslo Børs. Slik tar du del i utbyttefesten. "






tirsdag 8. mars 2011

Investeringsmål

Dette er mine mål for utbytteporteføljen min. Ettersom tiden går kan det bli lagt til, trukket fra eller forandret mål. Alt etter hvordan jeg forandrer meg og hvilken erfaring og ny kunnskap jeg opparbeider meg.

1. Oppnå bedre avkastning enn banken årlig i snitt.
2. Oppnå bedre avkastning enn OBX indeksen årlig i snitt.
3. Øke utbytteutbetalingen med 10% pr. år i snitt.
4. Redusere gjeld og øke egenkapitalen.
5. Kr 300,000,- i utbytte i år 2020.
6. Kr 500,000,- i år 2025.
7. Kr 1,000,000,- i år 2030.
8. Økonomisk uavhengighet.
9. Feriehus i USA.
10. Feriehus på Kypros.

Jeg vil de første årene fokusere mer på å redusere gjelden enn å øke utbyttene. Dette for å redusere risiko og utgifter.

Jeg prøver også å drive porteføljen min som om den var ett selvstendig og uavhengig selskap. Med det mener jeg at porteføljen min skal bli mindre avhengig av innskudd fra meg. Porteføljen skal skape og øke egne inntekter og dekke egne kostnader og utgifter til investeringer og nedbetaling av gjeld. På sikt skal det kun skje jevne uttak fra porteføljen og sjeldent eller aldri innskudd.

Dette var siste del i serien som startet med: Motivasjonen bak utbytteinvesteringen

A clear vision, backed by definite plans, gives you a tremendous feeling of confidence and personal power.
Brian Tracy





onsdag 2. mars 2011

Porteføljerapport for 02.03.11

Listen over porteføljen kan du se her.

Her er grafen over utviklingen for 2011 så langt.


Det har vært en negativ utvikling i det siste og en del av mine selskaper har blitt rammet hardere enn andre. Derfor har jeg benyttet denne tiden til å gjøre noen endringer i porteføljen min.

Kjøp
1. Golden Ocean Group: Selskapet har falt ca 17% fra toppen i 2011 og jeg anser dette som en god inngang på lang sikt og valgte derfor å kjøpe meg ytterligere opp i GOGL. Jeg tror tørrbulkmarkedet vil fortsette å være negativt over lengre tid. Slik at det vil ikke forundre meg om GOGL faller enda 10-15% fra dagens kurs.

2. Hasbro: Selskapet er kjent for leker og spill som Transformers, G.I Joe, Magic The Gathering, Monopol osv… Selskapet har en utbyttegrad på kun 2,7% litt i underkant av hva jeg liker. Men de har i snitt økt utbytte med 23% de siste 5 årene og de økte utbytte i 2010 med 25% Utbytte utgjør også kun 43,79% av EPS. Jeg tror Hasbro vil gjøre det godt i fremtiden.

3. AT&T: Dere kan lese analysen min her.

4. North Atlantic Drilling: Selskapet kan dere lese mer om her.

Salg
1. Nordic American Tanker: Bakgrunnen for salget er stort sett at porteføljen er allerede overeksponert mot shipping. Grunnen til at jeg valgte Nordic American er at dette er selskapet jeg har minst tro på for tiden, av mine shippingselskap.

Under overvåkning:
1. Hudson City Bank: HCBK opererer i New York og omegne. De har spesialisert seg på lav rente til kunder med god likviditet. HCBK var en av få større banker som ikke trengte støtte fra staten USA etter og under finanskrisen. Selskapet har den siste tiden utviklet seg ekstremt negativt. Inntektene har falt litt og utbytte utgjør nå ca 60% av EPS. HCBK har tidligere uttalt at utbytte skal ligge på 50% av EPS slik at det er fare for ett utbyttekutt i nærmeste fremtid. Jeg tror allikevel at ledelsen ser en lysere fremtid om ca 1-2 år og derfor lar utbytte og EPS utjevne seg over de neste årene.


Generelt:
Det er en del frykt ute og går. Markedene faller, dollaren faller, porteføljen min faller definitivt. Gull stiger, slik gull ofte gjør når folk er nervøse. Utbyttene tikker fortsatt inn på kontoen og alt er egentlig som det skal. Jeg vil fortsatt fokusere på å redusere gjeld fremfor nye investeringer. Men oppstår det flere gode muligheter så vil jeg selvfølgelig heller benytte meg av disse.

We're getting hurt, but I'm a long-term investor.
Prince Alwaleed Bin Talal Alsaud





tirsdag 1. mars 2011

Hvordan analysere en aksje

Dette er hvordan jeg analyserer selskapene før jeg avgjør om jeg velger å investere eller ikke. Det finnes mange måter å analysere selskaper på. En hver må finne en analysemetode som er tilpasset sin investeringsstrategi. Min analysemetode er tilpasset min utbytteinvesteringsstrategi.

1. Hvordan velge selskap?
Det er flere måter for hvordan jeg velger selskap. Det kan være jeg leser om et selskap i nyhetene og får en større interesse av å studere selskapet. Det kan også være jeg ønsker større eksponering mot for eksempel oljesektoren eller kanskje dagligvaresektoren. Noen ganger ser jeg rett og slett sterke produkter i hverdagen som Coca Cola og begynner å analysere selskapet for å se om det passer som en investering. Noen ganger har jeg ekstra kapital men vet ikke hva jeg ønsker å investere i. Da starter jeg ofte med den sektoren jeg liker best og har størst kjennskap og kunnskap til. Nå til dags starter jeg stort sett med The US dividend Champions list når jeg skal velge selskap. Her finner du kvalitetsselskap og mye informasjon med lite anstrengelse.

2. Hvordan luke ut selskapene?
For ikke å kaste bort for mye tid på uaktuelle selskaper, gjelder det å se på de kritiske elementene for om du skal investere eller ikke først. For meg er det viktigste P/E (Aksjekurs/Fortjeneste pr. aksje) og utbyttegrad (utbytte/aksjekurs).

P/E viser hvor lang tid det vil ta med dagens fortjeneste å oppnå en fortjeneste lik aksjekursen. Dersom P/E er over 20 utelukker jeg stort sett selskapet. Utbyttegraden viser hvor stor prosentandel av aksjekursen du får tilbakebetalt pr. år i form av utbytte. Dersom utbyttegraden er under 3% utelukker jeg stort sett selskapet.
Har selskapene der i mot en grei P/E og utbyttegrad, så går jeg videre til de neste kriteriene. Dette er ofte utbyttegrad av EPS (årlig utbytte/EPS). Etter dette ser jeg ofte på hvor mye selskapet pleier å øke utbyttene årlig og hvor mye EPS (earnings Per Share) har økt årlig.

Denne informasjonen finner du i kvartalsrapport og årsrapport. Men det finnes også websider som Yahoo Finance, Google Finance osv… som kan gi deg svar på det aller meste.

3. Grundigere analysering.
Her er listen over hvordan jeg analyserer. Som nevnt i punkt 2 blir de fleste selskapene luket ut før jeg kommer til punkt 3.

Jeg starter med de viktigste og beveger meg ned over til de kriteriene jeg mener er minst viktig for min investering.

1. P/E
2. Utbyttegrad
3. Utbyttegrad av EPS.
4. Årlig økning av utbytte.
5. Årlig økning i EPS.
6. Forventet økning i EPS
7. Antall år på rad med utbytte.
8. Antall år på rad med utbytteøkning.

Nå vil du sannsynligvis sitter igjen med kun ett fåtall selskaper. Ofte ikke mer enn 1 - 4 aktuelle selskaper.

4. Informasjon og kjennskap.
Etter at jeg har sett igjennom kriteriene på listen går jeg videre til å lese generell informasjon om selskapet. Jeg ser også etter nyheter om selskapet og prøver å lære mest mulig nyttig informasjon om selskapet. Desto mer du vet om selskapet du skal investere i, desto mindre blir nedsiden og risikoen. Kilder til informasjon er selskapets hjemmeside, wikipedia og googlesøk for å lese andre personers meninger og analyser osv…

 Noe jeg også fra tid til annen vurderer er P/B (Pris/bokført verdi) Dersom P/B = 1 betyr dette at aksjekursen og bokført verdi er den samme. Dersom tallet er høyere er bokført verdi mindre og er det lavere er bokført verdi høyere enn dagens kurs. I teorien betyr dette at desto lavere P/B er desto bedre er dette. Likevel kan jeg fint kjøpe et selskap hvor P/B = 6. Noe som betyr at de bokførte verdiene kun er 1/6 av dagens kurs. Bakgrunnen for dette er at det er mye med høy verdi som ikke kan bokføres. For eksempel, merkenavn.
Coca Cola har ett av verdens sterkeste merkenavn. Dersom noen skulle prøve å oppnå samme styrke på merkenavnet, vil det ta flere tiår og koste flere milliarder. Flere selskaper lever også av royalties. Noe som betyr at de gjerne har veldig få bokførte verdier. Men allikevel en høy og stabil inntekt.
Gjeldsgrad kan også være smart å få med seg.  Men her er det samme problem som ved P/B. Enkelte selskaper lever av nettopp høy gearing (gjeldsgrad) derfor må dette også vurderes opp mot hvilken sektor og selskap du investerer i.

5. Valget
Nå bør du ha nok kunnskap til å kunne velge om du ønsker å investere i selskapet eller ikke. Som regel velger jeg kun ett av selskapene eller ingen. Men jeg setter gjerne de 2-3 beste selskapene opp på overvåkningslisten min. Flere ganger er selskapene interessante men de har gjerne en litt for høy P/E eller litt for lav utbyttegrad. På overvåkningslisten min setter jeg opp kritisk informasjon om selskapet og hvilken kurs selskapet må falle til for at jeg skal investere. Dersom ett av selskapene faller til denne kursen så gjør jeg en ny analyse av selskapet for å se om det fortsatt er interessant.

Det viktigste er generelt å bli godt kjent med selskapet og se at det har de kvalitetene du ser etter for din investering.

It is said that if you know your enemies and know yourself, you will not be imperiled in a hundred battles; if you do not know your enemies but do know yourself, you will win one and lose one; if you do not know your enemies nor yourself, you will be imperiled in every single battle.
Sun Tzu