Tanker rundt restruktureringen

De av dere som har fulgt bloggen noen uker vet at jeg holder på å restrukturere porteføljen. Dette blant annet for å kvitte meg med all gearing (gjeld) i porteføljen, slik at porteføljen kun er egenkapitalfinansiert. Dette har tatt, og tar fortsatt mye tid. Det at jeg egentlig ønsker å beholde alle selskapene i porteføljen gjør det enda vanskeligere å velge hvilke jeg skal selge. Spesielt nå som porteføljen også blir mindre, blir det verre å bestemme seg for hva som skal bort.

Jeg har foreløpig valgt å holde på de selskapene jeg tror vil øke mest i verdi og/eller betale de største utbyttene på kort sikt. Med kort sikt mener jeg litt diffust de neste årene. Dersom McDonald’s kun øker med 30% over de neste 2 årene og Golden Ocean Group øker med 40% vil det være mer lønnsomt for meg å selge McDonald’s i dag og beholde GOGL for så å selge deler av GOGL om 2 år og kjøpe McDonald’s igjen. McDonald’s er en av mine favorittselskaper når det kommer til stabile utbyttebetalere og også en av mine største investeringer. Derfor var det vanskelig for meg å selge McDonald’s, men MCD gav meg for 2011 en avkastning på ca 40% og ser til dels overpriset ut. Derfor virket det også som et godt valg å selge McDonald’s nå fremfor flere av de andre selskapene i porteføljen. Intel der i mot har økt med ca 30% for 2011 men jeg anser selskapet som fortsatt noe underpriset og tror også utbyttene fra Intel vil kunne øke kraftig over de neste årene. Derfor velger jeg å beholde denne. Det samme gjelder for Microsoft som ser enda mer underpriset ut fra mitt synspunkt.

Det er hovedsakelig ingen av selskapene jeg har solgt som jeg har hatt noen god selskapsrelatert grunn til å selge. Det har som nevnt hovedsakelig gått på at jeg anser oppsiden i selskapet som mindre enn for enkelte av de andre selskapene i porteføljen.

Generelt sett så liker jeg ikke porteføljen min slik den er nå. (dette kommer jeg tilbake til) Jeg var veldig godt fornøyd med hvordan porteføljen min så ut en stor periode i 2011. Men porteføljen var til dels bygget på ustø grunn. På det verste var ca 50% av porteføljen gjeldsfinansiert. Dette skaper en del ekstra risiko og fører også til at store deler av utbyttene går til å dekke rente, og resten til å betale ned gjelden. Status akkurat nå for porteføljen er at 85% av den er nå finansiert av egenkapital og kun 15% med gjeld.  Dette er jeg godt fornøyd med, og i løpet av de neste månedene skal dette tallet opp til 100% egenkapitalfinansiert.

Jeg startet forrige avsnitt med at jeg generelt sett ikke liker porteføljen min, slik den er i dag. Bakgrunnen for det er at det føles som jeg nesten er tilbake til begynnelsen og må bygge opp porteføljen på nytt. Som om jeg skulle ha brukt mye tid på å ferdigstille et hus for så å få vite at grunnmuren ikke holder mål, og huset må rives og bygges på nytt. Nå føler jeg at huset er nesten ferdig revet og jeg står på bar bakke igjen med planker og hammer.

Her er en liten liste over irritasjonsmomentene i porteføljen min. 
1. Flere av selskapene i porteføljen betaler ikke utbytte for øyeblikket, eller ustabile og uforutsigbare utbytter.
2. Porteføljen er langt mindre diversifisert enn jeg egentlig ønsker.  
3. Enkelte av selskapene i porteføljen utgjør en langt større del av porteføljen enn hva jeg anser som ideelt.
4. De fleste kjerneselskapene, og noen av de jeg anser som de beste kjerneselskapene er ute av porteføljen.

Likevel veien videre ser langt mer uklar ut nå enn hva den gjorde for seks måneder siden, så er jeg overbevist om at på sikt vil dette har vært et godt valg. Om noen år tror jeg resultatene virkelig vil vise seg.

I was at the end of my tether when my first book was published. For eight years I didn't make a penny, I worked so hard, didn't drink, didn't enjoy life.
Orhan Pamuk

--> -->