J. Money har opprettet en klubb som heter The million dollar club. For å bli medlem må du skrive ned en realistisk plan for hvordan du skal bli dollar millionær og linke eller sende den til J. Money at http://www.budgetsaresexy.com/2008/04/my-millionaire-to-do-list/
Her er min plan for hvordan jeg skal bli dollar millionær.
Jeg ser her bort fra inflasjon og regner kun ut når det vil stå en million dollar på kontoen min.
Jeg tar utgangspunkt i verdiene i min aksjeportefølje pr.dags dato og regner med at verdiene vil øke med 8,5% pr.år de neste årene. Jeg regner også med at jeg vil spare kr 10,000,- pr.måned i snitt.
Dersom jeg klarer å få en avkastning på 8,5% i snitt pr.år og å spare 10,000 pr.måned vil jeg ha kr 6,533,685,- om 15 år som med dagens kurs tilsvarer at jeg da er en dollar millionær.
Nå er ikke akkurat dette noe jeg vil gå over lik for men det kan bli morro å se tilbake på denne planen om 15 år og se om jeg klarte det eller ikke.
Det jeg nå lurer på er hvordan er din plan for å bli dollar millionær?
If I set for myself a task, be it so trifling, I shall see it through. How else shall I have confidence in myself to do important things?
George Clason
onsdag 30. juni 2010
søndag 27. juni 2010
Å diversifisere porteføljen
Hvor diversifisert bør porteføljen være?
Det er mange måter og muligheter for å diversifisere en portefølje. Du kan diversifisere med bakgrunn i land, valuta, sektor, små selskaper, store selskaper, utbytte, ikke utbytte osv...
I teorien vil en ny aksjer i porteføljen bety at du er en aksje nærmere å oppnå lik avkastning med aksjeindeksene. Flere aksjer i porteføljen betyr lavere risiko og lavere sjanse for stor fortjeneste.
Personlig ønsker jeg å være diversifisert i forskjellige sektorer, land og valutaer. Slik at en eventuel særnorsk krise, eller en krise i oljesektoren ikke vil gi en alt for stor påvirkning på utbyttene mine. Det hjelper ikke mye å være diversifisert i industri, shipping, energi, finans og eiendom dersom du kun har norske aksjer og det norske pengemarkedet tørker inn. Dette kan føre til at selskapene ikke lenger får lån og i tilegg høyere rente. Da kan du plutselig risikere at alle selskapene kutter utbyttene på likt. Eller dersom dollaren faller drastisk mot andre valutaer er det kjipt å kun være eksponert mot dollar.
Selv prøver jeg å øke porteføljen til mellom 30-40 selskaper hvor ingen står for mer enn 5% av porteføljen. Jeg ønsker også å være eksponert mot dollar, Euro og Nok. Jeg vil også ha aksjer fra flere forskjellige sektorer og gjerne sektorer hvor den enes død er den andres brød. Det vil si at om f.eks oljeprisene faller vil flere av energiselskapene falle i verdi men f.eks transportselskapene vil stige.
Jeg vil også ha en sikkerhet for totale globale finanskriser. Derfor eksponerer jeg meg mot medisiner, vitaminer, dagligvarer som tannkrem, såpe, melk og brød. Produkter du må ha uavhengig av finanskriser og naturkatastrofer.
Til sist vil jeg også ha en blanding av selskaper som på sikt vil gi en høy yield (Rente/utbyttegrad) på utbyttene og selskaper som gir en høy yield på utbyttene fra start. Selskaper som gir en høy yield fra start er gjerne i fare for å kutte utbyttene i nedgangstider eller ikke øke utbyttene men kun holde de på samme nivå år etter år. Selskaper som gir lav yield fra start øker gjerne utbyttene årlig både i medgang og motgang. Dette har gjerne sammenheng med at selskaper med høy yield betaler ut hele sin frie cash flow mens selskaper med lavere yield betaler gjerne ut kun halve.
Det viktigste for meg er å ikke miste hele inntektskilden som er utbyttene. Ved en slik diversifisering er sjangsen tilnærmet null for at alle selskaper skal fullstendig stoppe utbetaling av utbytter på likt. Det er viktigere for meg å ha en jevn inntekt hele tiden enn en stor inntekt i oppgangstider og ingen inntekt i nedgangstider.
Les også: Hvordan starte som utbytteinvestor
Do you know the only thing that gives me pleasure? It's to see my dividends coming in. - John D. Rockefeller
Det er mange måter og muligheter for å diversifisere en portefølje. Du kan diversifisere med bakgrunn i land, valuta, sektor, små selskaper, store selskaper, utbytte, ikke utbytte osv...
I teorien vil en ny aksjer i porteføljen bety at du er en aksje nærmere å oppnå lik avkastning med aksjeindeksene. Flere aksjer i porteføljen betyr lavere risiko og lavere sjanse for stor fortjeneste.
Personlig ønsker jeg å være diversifisert i forskjellige sektorer, land og valutaer. Slik at en eventuel særnorsk krise, eller en krise i oljesektoren ikke vil gi en alt for stor påvirkning på utbyttene mine. Det hjelper ikke mye å være diversifisert i industri, shipping, energi, finans og eiendom dersom du kun har norske aksjer og det norske pengemarkedet tørker inn. Dette kan føre til at selskapene ikke lenger får lån og i tilegg høyere rente. Da kan du plutselig risikere at alle selskapene kutter utbyttene på likt. Eller dersom dollaren faller drastisk mot andre valutaer er det kjipt å kun være eksponert mot dollar.
Selv prøver jeg å øke porteføljen til mellom 30-40 selskaper hvor ingen står for mer enn 5% av porteføljen. Jeg ønsker også å være eksponert mot dollar, Euro og Nok. Jeg vil også ha aksjer fra flere forskjellige sektorer og gjerne sektorer hvor den enes død er den andres brød. Det vil si at om f.eks oljeprisene faller vil flere av energiselskapene falle i verdi men f.eks transportselskapene vil stige.
Jeg vil også ha en sikkerhet for totale globale finanskriser. Derfor eksponerer jeg meg mot medisiner, vitaminer, dagligvarer som tannkrem, såpe, melk og brød. Produkter du må ha uavhengig av finanskriser og naturkatastrofer.
Til sist vil jeg også ha en blanding av selskaper som på sikt vil gi en høy yield (Rente/utbyttegrad) på utbyttene og selskaper som gir en høy yield på utbyttene fra start. Selskaper som gir en høy yield fra start er gjerne i fare for å kutte utbyttene i nedgangstider eller ikke øke utbyttene men kun holde de på samme nivå år etter år. Selskaper som gir lav yield fra start øker gjerne utbyttene årlig både i medgang og motgang. Dette har gjerne sammenheng med at selskaper med høy yield betaler ut hele sin frie cash flow mens selskaper med lavere yield betaler gjerne ut kun halve.
Det viktigste for meg er å ikke miste hele inntektskilden som er utbyttene. Ved en slik diversifisering er sjangsen tilnærmet null for at alle selskaper skal fullstendig stoppe utbetaling av utbytter på likt. Det er viktigere for meg å ha en jevn inntekt hele tiden enn en stor inntekt i oppgangstider og ingen inntekt i nedgangstider.
Les også: Hvordan starte som utbytteinvestor
Do you know the only thing that gives me pleasure? It's to see my dividends coming in. - John D. Rockefeller
BP en spekulativ utbytteinvestering
Jeg ønsker at minst 90% av porteføljen min betaler faste utbytter.
De siste 10% av porteføljen skal bestå av selskaper hvor jeg spekulerer i at selskapet vil starte med utbytte på sikt. Da forventer jeg også en større yield enn hva selskapet ville gi om du kjøper aksjen når den har startet utbyttebetaling.
Et godt eksempel på en slik spekulativ utbytteinvestering er BP. Selskapet har betalt utbytte hvert år de siste ti årene og økt utbyttene hvert år. Selskapet har normalt betalt ca 3% yield årlig. Dersom noen kjøper aksjen i dag og BP opptar utbytte fra hvor de stoppet vil yielden ligge på 12,4%
Selvfølgelig er ikke kursfallet ubegrunnet. Det er stor risiko i aksjen og også derfor er det stor mulighet for høy avkastning.
Pr. 1.kvartal genererte BP overskudd i overkant av $ 6 milliarder og betaler ut $ 2,6 milliarder av disse i utbytte og reinvesterer resten i virksomheten. Oljeutslippet så langt har kostet BP ca $ 2 milliarder, men det samlede ansvar kan overstige flere titalls milliarder dollar. Den største risikoen er ikke at de miljømessige oppryddingene vil være svært kostbare, men at BP kan bli pålagt å betale bøter og erstatning for kompensasjon til tusenvis av små bedrifter i Gulfen, påvirket av oljeutslippet. BP hadde ca $ 12,20 milliarder i kontanter og kortsiktige investeringer ved utgangen av Q1 2010. Dette bør være tilstrekkelig likviditet. Men pga press fra Obama-administrasjonen, kan den totale kostnaden for opprydding definitivt balle på seg og bli stor nok til å sette hele selskapet i fare.
Vi ser allerede hvordan Obama og Co har presset selskapet til å avlyse utbytte, opprette et 20 milliarder dollar fond til å betale personer som er rammet av krisen og truer med flere titals milliarder dollar i bøter.
Selskapet som der i mot står bak krisen er BP America. Et heleid datterselskap av BP til en verdi av ca 25 milliarder dollar. Dersom Obama setter et alt for stort press på BP og de frykter en konkurs kan selskapet som en løsning slå BP America konkurs. Dette vil være langt billigere for BP enn å rydde opp etter seg. Da vil de sitte igjen med 75% av selskapet og kan fortsette der de slapp.
Hele BP er pr.dags dato verdsatt til under halvparten av hva det var før krisen. Noe som tilsier at verdien på selskapet har falt med over 100 milliarder dollar.
Selskapet har årlig inntekter på ca 24 milliarder dollar. Noe som i teorien bør være mer enn nok til å betale for utgiftene over de neste årene. Om ikke Obama klarer å få presset igjennom utgifter for BP på 30-40 milliarder i året for de neste 1-3 årene. Så bør selskapet kunne overleve denne krisen med gode marginer. Sannsynligvis vil det bli rettssaker som vil vare over flere år og regningen vil nok også bli fordelt mellom flere aktører. Slik at selskapet bør kunne oppta utbytte igjen når ting roer seg. Derfor har jeg plassert ca 4,7% av porteføljen i BP som en langsiktig investering.
We simply attempt to be fearful when others are greedy and to be greedy only when others are fearful.
Warren Buffett
Skriv en kort artikkel om noe du liker og få betalt til evig tid!
De siste 10% av porteføljen skal bestå av selskaper hvor jeg spekulerer i at selskapet vil starte med utbytte på sikt. Da forventer jeg også en større yield enn hva selskapet ville gi om du kjøper aksjen når den har startet utbyttebetaling.
Et godt eksempel på en slik spekulativ utbytteinvestering er BP. Selskapet har betalt utbytte hvert år de siste ti årene og økt utbyttene hvert år. Selskapet har normalt betalt ca 3% yield årlig. Dersom noen kjøper aksjen i dag og BP opptar utbytte fra hvor de stoppet vil yielden ligge på 12,4%
Selvfølgelig er ikke kursfallet ubegrunnet. Det er stor risiko i aksjen og også derfor er det stor mulighet for høy avkastning.
Pr. 1.kvartal genererte BP overskudd i overkant av $ 6 milliarder og betaler ut $ 2,6 milliarder av disse i utbytte og reinvesterer resten i virksomheten. Oljeutslippet så langt har kostet BP ca $ 2 milliarder, men det samlede ansvar kan overstige flere titalls milliarder dollar. Den største risikoen er ikke at de miljømessige oppryddingene vil være svært kostbare, men at BP kan bli pålagt å betale bøter og erstatning for kompensasjon til tusenvis av små bedrifter i Gulfen, påvirket av oljeutslippet. BP hadde ca $ 12,20 milliarder i kontanter og kortsiktige investeringer ved utgangen av Q1 2010. Dette bør være tilstrekkelig likviditet. Men pga press fra Obama-administrasjonen, kan den totale kostnaden for opprydding definitivt balle på seg og bli stor nok til å sette hele selskapet i fare.
Vi ser allerede hvordan Obama og Co har presset selskapet til å avlyse utbytte, opprette et 20 milliarder dollar fond til å betale personer som er rammet av krisen og truer med flere titals milliarder dollar i bøter.
Selskapet som der i mot står bak krisen er BP America. Et heleid datterselskap av BP til en verdi av ca 25 milliarder dollar. Dersom Obama setter et alt for stort press på BP og de frykter en konkurs kan selskapet som en løsning slå BP America konkurs. Dette vil være langt billigere for BP enn å rydde opp etter seg. Da vil de sitte igjen med 75% av selskapet og kan fortsette der de slapp.
Hele BP er pr.dags dato verdsatt til under halvparten av hva det var før krisen. Noe som tilsier at verdien på selskapet har falt med over 100 milliarder dollar.
Selskapet har årlig inntekter på ca 24 milliarder dollar. Noe som i teorien bør være mer enn nok til å betale for utgiftene over de neste årene. Om ikke Obama klarer å få presset igjennom utgifter for BP på 30-40 milliarder i året for de neste 1-3 årene. Så bør selskapet kunne overleve denne krisen med gode marginer. Sannsynligvis vil det bli rettssaker som vil vare over flere år og regningen vil nok også bli fordelt mellom flere aktører. Slik at selskapet bør kunne oppta utbytte igjen når ting roer seg. Derfor har jeg plassert ca 4,7% av porteføljen i BP som en langsiktig investering.
We simply attempt to be fearful when others are greedy and to be greedy only when others are fearful.
Warren Buffett
Skriv en kort artikkel om noe du liker og få betalt til evig tid!
lørdag 26. juni 2010
Min metode for investering
Jeg kan begynne med å si at jeg er en langsiktig investor. Min hovedstrategi går ut på å kjøpe solide selskaper som betaler faste og jevne utbytter. Det er flere former for utbytteinvestering. Noen går etter de selskapene som betaler ut størst prosentvis utbytte pr.år. Andre går etter selskapene som betaler en lavere prosentvis utbytte pr.år men som igjen øker utbytte gradvis hvert år.
Den største forksjellen mellom disse to strategiene er at høy prosentvis utbytte betyr som oftest høyere risiko. Lavere prosentvis utbytte betyr som oftest lavere risiko.
Da jeg først begynte å investere i utbytteselskaper var strategien min langt fra hva den er i dag. Jeg så en mulighet til å bli rik på 1,2,3 uten nesten å gjøre noe som helst! Strategien min da var å låne så mye som over hode mulig til max 7% rente og investere i selskaper som betaler utbytte fra 8% og opp. Investere noen tusen selv og geare opp med enda noen tusen. Planen var simpel. Jeg skulle sitte og vente på at utbyttene betalte ned renter og avdrag. Jeg passet der i mot på at porteføljen min kunne falle med ca 15% uten fare for å bli tvangssolgt. Jeg prøvde å finne selskaper som kunne vise til en historikk av høye utbytter og god fortjeneste. Jeg fant en del men de fleste hadde også kuttet utbyttene drastisk eller fullstendig stoppet utbyttene i nedgangstider.
Derfor ønsket jeg å finne selskaper som med stor sannsynlighet ville opprettholde utbyttene sine i nedgangsperioder og også helst øke utbyttene i både oppgang og nedgangsperioder. For å oppnå dette ble jeg nødt til å investere i selskaper som gir en lavere prosentvis utbytte men til gjengeld så kan jeg regne med å få utbytte hvert år og ikke bare utbytte hvert år men utbytte som øker hvert år.
Jeg begynte å lete etter selskaper som har gitt og økt utbytte minst 10 år på rad. Jeg fant flere slike selskaper. Som f.eks Johnson & Johnson JNJ. Dette selskapet har økt utbyttene hvert år de siste 48 årene. De har også økt EPS med 11.10% i snitt pr. år siden år 2000 og utbytte med 13.40% pr.år siden 2000. Dette betyr at utbytte vil dobble seg ca hvert femte år. Hvis vi ser på historien til JNJ så har de faktisk klart å dobble utbytte hvert femte år helt siden 1971.
JNJ betaler med dagens kurs et utbytte på 3.60% noe som betyr at om historien gjentar seg vil en investering i JNJ i dag bety at om 5 år har du 7,2% utbytte og om 10 år 14,4% utbytte pr.år. Om 15 år er det 28,8%
Min strategi har derfor utviklet seg til følgende:
Jeg kombinerer selskaper som gir høye utbytter og fortsetter å gi høye utbytter så lenge det er oppgangstider med selskaper som gir lave utbytter men som jevnt øker utbyttene pr.år. På denne måten slipper jeg å vente 5-7 år før jeg får en utbyttegrad av betydning. Jeg gearer også fortsatt kjøpene mine for å fortere få råd til selskaper som JNJ som på sikt vil gi en høy utbyttegrad. Jeg betaler nå ned gjelden med selskapene som gir meg en høy utbyttegrad fra start. Derfor passer jeg på at dersom renten på lånet mitt ligger på 5% pr.år så får jeg 6% eller mer i utbytte pr.år. Nå skal det også sies at jeg jevnlig setter av penger til aksjekjøp slik at gjelden min reduseres og kjøpsgraden øker.
Strategien gir en betydelig høyere risiko men også en sjanse for langt høyere fortjeneste. Verdistigning på aksjene vil også komme som en bonus.
Les også: Investeringsstrategi - Retningslinjer
A large income is the best recipe for happiness I ever heard of.
Jane Austen (1775 - 1817), Mansfield Park
Skriv og publiser hva du vil og tjen royalties livet ut.
Den største forksjellen mellom disse to strategiene er at høy prosentvis utbytte betyr som oftest høyere risiko. Lavere prosentvis utbytte betyr som oftest lavere risiko.
Da jeg først begynte å investere i utbytteselskaper var strategien min langt fra hva den er i dag. Jeg så en mulighet til å bli rik på 1,2,3 uten nesten å gjøre noe som helst! Strategien min da var å låne så mye som over hode mulig til max 7% rente og investere i selskaper som betaler utbytte fra 8% og opp. Investere noen tusen selv og geare opp med enda noen tusen. Planen var simpel. Jeg skulle sitte og vente på at utbyttene betalte ned renter og avdrag. Jeg passet der i mot på at porteføljen min kunne falle med ca 15% uten fare for å bli tvangssolgt. Jeg prøvde å finne selskaper som kunne vise til en historikk av høye utbytter og god fortjeneste. Jeg fant en del men de fleste hadde også kuttet utbyttene drastisk eller fullstendig stoppet utbyttene i nedgangstider.
Derfor ønsket jeg å finne selskaper som med stor sannsynlighet ville opprettholde utbyttene sine i nedgangsperioder og også helst øke utbyttene i både oppgang og nedgangsperioder. For å oppnå dette ble jeg nødt til å investere i selskaper som gir en lavere prosentvis utbytte men til gjengeld så kan jeg regne med å få utbytte hvert år og ikke bare utbytte hvert år men utbytte som øker hvert år.
Jeg begynte å lete etter selskaper som har gitt og økt utbytte minst 10 år på rad. Jeg fant flere slike selskaper. Som f.eks Johnson & Johnson JNJ. Dette selskapet har økt utbyttene hvert år de siste 48 årene. De har også økt EPS med 11.10% i snitt pr. år siden år 2000 og utbytte med 13.40% pr.år siden 2000. Dette betyr at utbytte vil dobble seg ca hvert femte år. Hvis vi ser på historien til JNJ så har de faktisk klart å dobble utbytte hvert femte år helt siden 1971.
JNJ betaler med dagens kurs et utbytte på 3.60% noe som betyr at om historien gjentar seg vil en investering i JNJ i dag bety at om 5 år har du 7,2% utbytte og om 10 år 14,4% utbytte pr.år. Om 15 år er det 28,8%
Min strategi har derfor utviklet seg til følgende:
Jeg kombinerer selskaper som gir høye utbytter og fortsetter å gi høye utbytter så lenge det er oppgangstider med selskaper som gir lave utbytter men som jevnt øker utbyttene pr.år. På denne måten slipper jeg å vente 5-7 år før jeg får en utbyttegrad av betydning. Jeg gearer også fortsatt kjøpene mine for å fortere få råd til selskaper som JNJ som på sikt vil gi en høy utbyttegrad. Jeg betaler nå ned gjelden med selskapene som gir meg en høy utbyttegrad fra start. Derfor passer jeg på at dersom renten på lånet mitt ligger på 5% pr.år så får jeg 6% eller mer i utbytte pr.år. Nå skal det også sies at jeg jevnlig setter av penger til aksjekjøp slik at gjelden min reduseres og kjøpsgraden øker.
Strategien gir en betydelig høyere risiko men også en sjanse for langt høyere fortjeneste. Verdistigning på aksjene vil også komme som en bonus.
Les også: Investeringsstrategi - Retningslinjer
A large income is the best recipe for happiness I ever heard of.
Jane Austen (1775 - 1817), Mansfield Park
Skriv og publiser hva du vil og tjen royalties livet ut.
Aksjeportefølje og mål
Min aksjeportefølje
1. ANNALY CAPITAL MANAG
2. BP PLC
3. CENTURYTEL INC
4. CHIMERA INVESTMENT
5. CAMILLO EITZEN & Co
6. DIANA SHIPPING INC.
7. DEUTSCHE TELEKOM
8. FRONTIER COMMUN CP
9. HUDSON CITY BANCORP, Inc.
10. JOHNSON AND JOHNS DC
11. Knightsbridge Tankers, Limited
12. NORDIC AM TNKR SHIP
13. PROCTER GAMBLE CO
14. SEAWELL
15. SHIP FINC INTL
16. SEADRILL
17. THE COCA-COLA COMPANY
18. DEEP SEA SUPPLY
19. FRONTLINE
20. GOLDEN OCEAN GROUP
21. GOLAR LNG
22. MARINE HARVEST
23. NORTHERN OFFSHORE
Mål for 2010
1. Utbetalt kr 73,000,- i utbytte
2. 6% avkastning på portefølje.
3. Øke porteføljen til totalt 25 selskaper.
Forventninger for 2011
1. Utbetalt kr 80,000,- i utbytte
2. 8% avkastning på portefølje.
3. Øke porteføljen til mellom 30 og 35 selskaper.
"If you have good stocks and you really know them, you'll make money if you're patient over three years or more." David Dreman
Skriv om hva du vil og få betalt til evig tid!
1. ANNALY CAPITAL MANAG
2. BP PLC
3. CENTURYTEL INC
4. CHIMERA INVESTMENT
5. CAMILLO EITZEN & Co
6. DIANA SHIPPING INC.
7. DEUTSCHE TELEKOM
8. FRONTIER COMMUN CP
9. HUDSON CITY BANCORP, Inc.
10. JOHNSON AND JOHNS DC
11. Knightsbridge Tankers, Limited
12. NORDIC AM TNKR SHIP
13. PROCTER GAMBLE CO
14. SEAWELL
15. SHIP FINC INTL
16. SEADRILL
17. THE COCA-COLA COMPANY
18. DEEP SEA SUPPLY
19. FRONTLINE
20. GOLDEN OCEAN GROUP
21. GOLAR LNG
22. MARINE HARVEST
23. NORTHERN OFFSHORE
Mål for 2010
1. Utbetalt kr 73,000,- i utbytte
2. 6% avkastning på portefølje.
3. Øke porteføljen til totalt 25 selskaper.
Forventninger for 2011
1. Utbetalt kr 80,000,- i utbytte
2. 8% avkastning på portefølje.
3. Øke porteføljen til mellom 30 og 35 selskaper.
"If you have good stocks and you really know them, you'll make money if you're patient over three years or more." David Dreman
Skriv om hva du vil og få betalt til evig tid!
Abonner på:
Innlegg (Atom)