Grunner til å kjøpe aksjer

Det finnes mange grunner til å kjøpe aksjer, noen gode og noen dårlige. Det er ikke alltid like lett å se hva som er gode og hva som er dårlige grunner til å kjøpe aksjer. Enkelte ganger kan en også glemme hvilke grunner som absolutt er nødvendige dersom en investerer for å tjene penger.

Grunn 1. Oppnå avkastning.
Den viktigste grunnen for en hver investor til å kjøpe en aksje må være å oppnå avkastning. Hvorfor investere hvis ikke for å oppnå avkastning?

Dersom du velger å investere i en aksje du ikke tror vil gi deg størst mulig avkastning bør du ha noen flere gode grunner for hvorfor du velger denne over aksjen med størst potensial for avkastning.

Grunn 2. Snitte ned kostprisen. Når en aksje i porteføljen faller kjøper mange gjerne mer i aksjen for å senke kostprisen. Isolert sett er dette en utrolig dårlig grunn for å investere. En bør aldri investere kun for å snitte ned kostprisen. Dersom en tror aksjen vil gi større avkastning kan en slå to fluer i en smekk. Både snitte ned og oppnå bedre avkastning. Men en bør ikke velge å snitte ned kostpris på bekostning av en eventuell fortjeneste. Mange glemmer dette når de sitter med store urealiserte tap. De tenker ikke like rasjonelt og velger å snitte ned uten å vurdere om det finnes andre aksjer med større potensial for avkastning enn aksjen de allerede sitter med. De glemmer også ofte at ved å snitte ned økes eksponeringen mot dette selskapet, og da øker også risikoen for enda større tap.

Grunn 3. Diversifisere. Det kan være smart å diversifisere over forskjellige sektorer, land, valuta, eller hva det måtte være. Diversifisering reduserer risiko men også potensiell avkastning. Når en investerer for å diversifisere, bør en velge ut hvilke sektorer en ønsker å eksponere seg mot, eller hvilke en ikke ønsker å eksponeres mot. Men også her er det viktig å ha i bakhode at hovedgrunnen for investering er å oppnå størst mulig avkastning. Ikke velg diversifisering over avkastning. Med det mener jeg at en må ikke diversifisere for en hver pris. Det er begrenset hvor mye potensiell avkastning en bør ofre for å øke sikkerheten.

Grunn 4. Gjenstander/raske penger. Mange investerer for de håper å tjene nok til en dyr klokke, reparasjon til bilen, neste husleie, ferie til familien. Dette er ofte en veldig dårlig bakgrunn for å investere i aksjemarkedet. Det setter tidspress på investeringen din og det involverer mye følelser. Slike investeringer betyr som regel at du har mangel på penger og da vil en nedgang påvirke deg mye hardere enn normalt. Det fører ofte også til at du tar unødvendig mye risiko for å oppnå en raskere avkastning.

Dette er nok fire av de mest normale grunnene for å investere i aksjer.

Ut over dette har du grunner som etikk, miljø, support/støtte osv… Normalt ikke grunner som lar deg maksimere fortjenesten. Men det gir deg kanskje en god følelse.

Alle har vi våre grunner for investeringen. Det viktigste er bare å passe på at grunnene ikke setter for store begrensninger, og å tenke rasjonelt. Husk at den største grunnen til at du investerer er for å oppnå avkastning.


I wasn't a financial pro, and I paid the price.
Ruth Handler

  

Stor usikkerhet

I dag var en spennende dag for investorer stort sett over hele verden. Aksjemarkedet falt kraftig, og dollaren styrket seg kraftig.

Dollaren har en tendens til å styrke seg i tider med stor usikkerhet. Noe vi også har sett over de siste ukene. I skrivende stund koster 1 USD, 5,85 NOK. For oss som er eksponert mot dollar fungerer denne som en hedge mot dårlige tider.

I disse dager blir også utbyttene fra de fleste Fredriksen selskapene utbetalt.

Det blir spennende å se hvordan markedene utvikler seg over de neste ukene og månedene.

En ting er uansett sikkert. Er du langsiktig og tåler store svingninger på noen titalls prosent er det mange gode muligheter i dagens marked.


I'm involved in the stock market, which is fun and, sometimes, very painful.
Regis Philbin

Nordnet's nye investeringskonto Zero

Dagens Næringsliv har publisert en artikkel hvor det tydelig kommer frem hvor lønnsom en Zero konto fra Nordnet er.

Artikkelen kan du lese her: Glemte å fortelle om slangen i nytt «skatteparadis»


I've learned that it takes years to build up trust, and it only takes suspicion, not even proof, to destroy it.

Norsk Hydro (NHY) Analyse

Norsk Hydro er et av Norges største og eldste børsnoterte selskap, og ble grunnlagt i 1905. Norsk Hydro startet opprinnelig med å fremstille nitrogenbasert kalksalpeter som ble brukt til gjødsel. Gjennom en egen teknologi som benyttet en elektrisk lysbue fremstilte Hydro nitrogenbasert kalksalpeter frem til 1927.

Da Hydro’s fremstillingsmetode i 1927 ikke lenger var konkurransedyktig, inngikk Hydro et kompaniskap med tyske IG Farben, for å få tilgang til deres fremstillingsmetode. IG Farben endte opp med å være majoritetseier i Hydro frem til 1945. I begynnelsen av førtiårene inngikk også Hydro et tett samarbeid med Nordag.

Nordag var et tysk selskap som hovedsakelig ble opprettet for å bygge aluminium og magnesiumsfabrikker, for å kunne supplere det Tyske flyvåpenet. I tilegg bygget også Norsk Hydro en fabrikk på Rjukan som skulle levere tungtvann til det Tyske atomvåpenprogrammet. Denne fabrikken viste seg å bli en av flere store hodepiner for Norsk Hydro og deres aksjonærer. Fabrikken ble flere ganger utsatt for sabotasje fra de allierte og det samme gjorde Hydros transportferje fra fabrikken. Flere andre av Hydros aluminiumsfabrikker ble også utsatt for angrep fra de allierte. Uansett skulle dette vise seg å være starten på det aluminiumselskapet vi i dag kjenner som Norsk Hydro.

Norsk Hydro’s landbruk og gjødselsseksjon ble i 2004 skilt ut til Yara International ASA og i 2007 ble olje og gassvirksomheten slått sammen med Statoil ASA.

I dag er Norsk Hydro et rendyrket aluminiumselskap med 23,000 ansatte og virksomheter i over 40 land.

Videre vil jeg ta utgangspunkt i kvartalsrapport for Q2 2011 og en kurs på kr 29,45,-.

EPS og P/E:

Norsk Hydro hadde for Q2 en EPS på kr 0,69,- Dersom dette vedvarer over de neste kvartalene gir dette oss en P/E på 10,67 med dagens kurs på kr 29,45,-.

Egenkapital og gjeld:

Norsk Hydro har i dag totalt 136,323 millioner i egenkapital og gjeld. Ut av dette er 87,943 egenkapital og 48,380 gjeld. Av egenkapitalen er 3,831 kontanter og kontantekvivalenter.  Dette gir oss en P/B på 0,69. Med andre ord prises selskapet til kun 69% av bokførte verdier.

Gjeldsstrategi:

NHY’s gjeldsstrategi går ut på at gjelden ikke skal overstige 55% av egenkapital. For øyeblikket ligger NHY’s gjeld på 55,01% av egenkapital. Dette betyr at selskapet har en respektabel og overkommelig gjeldsgrad.

NHY har en kredittverdighetsrating på BBB med stabile utsikter fra Standard & Poor’s og Baa2 med stabile utsikter fra Moody’s. Dette kan oversettes til at Norsk Hydro blir ansett som svært kredittverdig.

Share buyback strategi:

NHY har en share buyback strategi som sier at når inntektene er høye vil NHY vurdere å kjøpe tilbake egne aksjer. Ulempen her er at når inntektene er høye er som regel også aksjekursen høy. Den beste tiden for å kjøpe tilbake aksjer på, er normalt når inntektene er lave. NHY kjøpte en del aksjer i 2008-2009 til en respektabel pris. Men det meste av tilbakekjøpene skjedde årene før dette og til priser som stort sett lå godt over kr 150 pr. aksje. Hvis NHY skal kjøpe tilbake aksjer er det nå som prisen kun ligger på 69% av bokførte verdier de bør gjøre det.

Utbytte:

NHY har som mål å gjennomsnittlig betale ut 30% av inntektene som utbytte. De vil også vurdere ekstraordinære utbytter i gode tider.

Som dere ser fra de siste 5 årene varierer utbyttene veldig i forhold til EPS. I gjennomsnitt har NHY betalt ut 57% av EPS som utbytte over de siste 5 årene.

Med unntak av 2008 har NHY betalt utbytte hvert år siden 1994. Derfor bør en kunne forvente utbytte hvert år, men en bør også ta høyde for at de kan variere veldig fra år til år. Men i følge NHY vil likevel utbytte i snitt ligge på 30% av EPS i det lange løp.

Personlig skulle jeg gjerne se at de droppet hele eller store deler av buyback strategien deres, og øker utbytte til gjennomsnittlig 50% av EPS.

For 2011 bør vi kunne forvente et utbytte på ca 0,85 pr. aksje. Opp fra 0,75 for 2010. Jeg tror likevel vi kanskje også kan se et utbytte helt opp mot 1,50 for 2011.

Med dagens kurs på 29,45 kan vi forvente en utbyttegrad på ca 2,88% og kanskje så mye som 5% hvis aluminiumsindustrien fortsetter å utvikle seg i riktig retning.

Konklusjon:

Så fremt ikke verdensøkonomien er i ferd med å begynne på en lang nedtur, ser det ut som Norsk Hydro går gode tider i møte. De siste kvartalene har det vært god økning i Hydros resultater, samtidig som selskapet jobber hardt med å redusere kostnader. Qatalumanlegget som er eiet 50/50 av Norsk Hydro og Qatar Petroleum er ventet å nå full kapasitet i slutten av september. Dette vil sannsynligvis øke inntektene for Hydro over de neste kvartalene.

Norsk Hydro’s gjeld utgjør som nevnt kun 55% av egenkapital, og selskapet er priset til kun 69% av bokførte verdier. Fra mitt synspunkt er det priset inn en relativt stor nedside i selskapet fra dagens nivå. Skulle jeg anslå et kursmål vil jeg si Norsk Hydro bør ligge i overkant av kr 45 pr. aksje for å være rettferdig priset i forhold til inntekter, gjeld og egenkapital.

Er du en langsiktig investor og ønsker eksponering mot industri, ville jeg sett nærmere på Norsk Hydro.

I don't look to jump over 7-foot bars: I look around for 1-foot bars that I can step over.
 Warren Buffett

Utbytteportefølje for den passive investor

Er du langsiktig anser jeg dagens aksjemarked som veldig attraktivt priset. Det er mange selskaper som nå er lavt priset i forhold til inntekter og forventede fremtidige inntekter.

Jeg vil lage et eksempel på en utbytteportefølje og begynnelsen på en strategi som jeg tror kan passe for en veldig langsiktig passiv investor som ønsker en ekstra inntektskilde. En må også være villig til å ta høyere risiko enn ved bank for å oppnå høyere avkastning enn ved banken.

Jeg regner med at etter ca 5 år vil totalutbytte gi bedre avkastning enn en høyrentekonto hvert eneste år, i forhold til investert beløp.

Eksempler på selskaper som kan utgjøre porteføljen. (Noen amerikanske og Norske alternativ.)

10% AT&T/Telenor
10% Intel Corp
10-15%% Chubb Corp/Gjensidige Forsikring
5-10%% Wells Fargo/DnB Nor
10% Exxon Mobile/Statoil
10% Chevron/Statoil/Altria Group
10-15% Wal-Mart Stores
10-15% Procter & Gamble/Orkla
0-10% Ship Finance International/Norsk Hydro
10-15% McDonald’s

Fokuset skal kun ligge på utbytte og ikke kurssvingningene. Svingningene kan gjerne brukes som muligheter til å gjøre gode kjøp, men ikke til salg. Aksjene skal kun selges dersom selskapet ikke øker utbytte ett år eller dersom en sektor/selskap blir dominerende i porteføljen. Dersom ett selskap som teorien skal utgjøre ca 15% av porteføljen, øker til 30% av porteføljen bør en vurdere å relokere halvparten av kapitalen til andre selskap/sektorer. Dette for å opprettholde ønsket balanse i porteføljen. Her må det selvfølgelig være slingringsmoment på noen prosent også. Dersom en tilfører kapital jevnlig kan dette også brukes til å opprettholde riktig balanse i stedet for å selge aksjer i sektorer/selskaper som er blitt dominerende. Jeg ville satt som en regel å ikke handle selskaper med en P/E over 20. Jeg ville også passet på at porteføljen var diversifisert over en del sektorer, slik som i eksempelet av en portefølje over.

En må starte med den kapitalen en har og om det kun holder til ett selskap så starter en med ett selskap og bygger seg opp. Jeg ville personlig ikke handlet for under kr 10,000,- av gangen.

Denne strategien er som nevnt ment for en passiv investor som ikke ønsker å bruke mye tid på aksjemarkedet, men som likevel ønsker muligheten for bedre avkastning enn ved banken. Jeg kan ikke garantere at dette er noen strategi som vil virke. Men jeg tror dette kan være et godt fundament å bygge videre på og tilpasse strategien til deg og din økonomi, dersom du passer til beskrivelsen.

Porteføljen er som nevnt kun et eksempel og består av selskaper jeg personlig liker. Selskapene har forskjellige utbyttestrategier, utbyttegrad og risikonivå. Men dersom du ønsker å investere i aksjemarkedet og er usikker på hvilke selskap du skal velge, kan du begynne med å se om noen av selskapene over kan passe for deg.


"A journey of a thousand miles begins with a single step."
 Sun Tzu

Verdien av gull

Del 3 av serien “Hvorfor gull?”

For bedre å forstå verdien av gull bør en ha en viss formening om hvor begrenset mengden gull i verden egentlig er.

Siden sivilisasjonens morgen er det estimert at 166,000 tonn gull totalt er utvunnet. Hvor av 90% i tiden etter det store gullrushet i California i 1849.

Ca 60% av alt gullet som blir utvunnet i dag, blir brukt til å lage smykkerier og ca 12% blir brukt innen industri, elektronikk og helsesektoren. Det meste av de resterende 28% blir lagret som gullreserver av privatpersoner, selskaper og regjeringer.

Det blir gravd ut i overkant av 2,500 tonn gull hvert år og  det anslås å være ca 50,000 tonn gull som enda ikke er utvunnet i verden. I teorien betyr dette at det siste gullet vil bli utvunnet i løpet av de neste 20 årene. Sannsynligvis finnes det likevel mer enn 50,000 tonn gull i verden som ikke er utvunnet enda. Men det kan for eksempel være at dette gullet ligger så dypt i jorden, eller spredd på så store områder at kostnaddene for å utvinne dette vil være så høye at det ikke er lønnsomt før prisen på gull ligger på $ 3,000 per unse.

Slik jeg ser det bør avkastningen på gull ligge på 0,5-1%  over inflasjon i gjennomsnitt. Eneste grunn til at gull bør ligge noe i overkant av inflasjon er at det er begrenset tilbud. Jeg tror folk flest er villig til å betale en premie for dette. Men dette er kun ren gjetting basert på hva som fremstår som logisk for meg med den informasjonen jeg nå sitter med om gull. Jeg tror også gull skal falle tilbake til $ 600-800 per unse fra dagens pris på $ 1,850 per unse av flere grunner. Først og fremst blir veldig mye gull som var tatt ut av omsetning nå satt tilbake i omsetning. Nå som gullprisen er så høy som den er, er det mange som velger å selge gamle gullringer og smykker til selskaper som smelter dette om til gullbarrer igjen. Selskaper som gullvekten, og gullbrevet har plutselig poppet opp i løpet av de siste 2-3 årene her i Norge. Det samme har også skjedd i resten av verden. Dette betyr at i tilegg til de 2,500 tonn gull som hvert år blir utvunnet blir nå også mengder med tonn fra det private markedet pløyd tilbake i omsetning. Dette kan føre til et ekstremt tilbud med gull i forhold til etterspørsel når etterspørselen på sikt begynner å falle. Slik det er nå, sitter store gullfond og absorberer alt dette privatgullet på grunn av privatpersoner og småsparere som setter pengene sine i disse gullfondene. I praksis blir sirkelen slik. Privatpersoner selger gullet sitt til selskap som gullvekten. Så kjøper privatpersoner andeler i gullfond, som igjen kjøper gullet fra selskaper som gullvekten. Med andre ord er det de samme personene som både selger og kjøper gullet. Når disse personene omsider vil selge andelene sine i gullfondene, blir fondene tvunget til å selge gull for å kunne betale ut kontanter til investorene. Problemet er da hvem gullfondet skal selge gullet sitt til? De 2,500 tonnene som blir utvunnet er normalt mer enn nok til å dekke hele etterspørselen fra smykkenæringen og industrien. Når fondene da også kommer med sine kanskje 300 tonn gull, har vi plutselig et overskudd på 1,000 tonn gull. Etterspørselen etter gull har også falt med 17% siden Q2 2010. Likevel fortsetter prisene å øke. Nå som gullprisen er så høy som den er, blir det også mer attraktivt for gruveselskapene å øke produksjonen av gull. Slik at om prisene holder seg kan vi kanskje se 2,800 - 3,000 tonn årlig bli utvunnet om 1-3 års tid.

Gull har i snitt også økt med ca 35% i verdi hvert år de siste 5 årene. Det vil si ca ti ganger så fort som resten av verdensøkonomien og ca ti ganger så fort som en gjennomsnittlig norsk lønn. Fra mitt synspunkt er ikke dette bærekraftig i lengden.

Den dagen verdensøkonomien begynner på en lang opptur, tror jeg gull vil begynne på en lang nedtur. Da kan det på ett eller annet tidspunkt fort bli veldig trangt ut døren.

Jeg legger med en graf hvor dere kan se utviklingen for gull over de siste 21 årene. Det er en virkelig spektakulær utvikling. Gullet ligger nå ca 80% over nivået da finanskrisen var på sitt verste. Ser det virkelig så mye mørkere ut nå enn da?

"Although gold and silver are not by nature money, money is by nature gold and silver."
Karl Marx

Er tiden inne for å kjøpe gull?

Del 2 av “Hvorfor gull?”

Jeg tror ikke tiden er inne for å kjøpe gull nå. Dersom du tror på et større fall i verdens finansmarked, og er redd for at verdiene dine skal fordufte, er nok tiden inne for å kjøpe gull. Men jeg tror det er større sannsynlighet for at verdensøkonomien skal opp enn ned på sikt, og da er nok ikke tiden inne for å kjøpe gull.

Det at det også virker som stort sett hele verden nå sitter i gull, gjør meg nervøs. Det er garantert en hel masse amatører som nå sitter i gull og som overhode ikke burde være der. Disse er ofte de siste til å kjøpe og de siste til å selge. De skaper også en hel masse usikkerhet og bobleeffekter.

India og Kina står for den største delen av den global etterspørselen etter gull. Til sammen står de for 52% av global sluttbrukerinvestering og 55% av den globale smykkeetterspørselen. Fra mitt ståsted høres det skummelt ut å legge så stor tillitt til at Kina og India vil opprettholde og øke denne etterspørselen i årene frem over.

I tilegg så vil det før eller siden bli så dyrt med gull at prisene på gullsmykkerier vil måtte øke betraktelig om ikke gullsmedene ønsker å kutte drastisk i sine marginer. Det samme gjelder for industrier som også bruker gull i sine produkter eller produksjon. Når prisen på gull har steget med 80% siden finanskrisen og flere 100% de siste årene, betyr dette at andre alternativer kanskje nå er mer attraktive enn gull.

Dersom en skal kjøpe gull bør en ha klart for seg hvorfor en kjøper gull. Kjøper du for å spekulere i en oppgang i gullprisene og da også ofte en nedgang i verdensøkonomien. Eller kjøper du for du er redd at aksjer og valuta på sikt vil miste sin verdi. At verdiene dine ikke lengre er trygge i banken, valutaer, aksjer eller noen annen form for investering. De som hører til den siste gruppen investerer ikke for å oppnå avkastning men for å redde og opprettholde verdiene sine. De som tilhører den første gruppen, spekulerer i at verden skal et stykke ned og gull enda et stykke opp og ønsker å tjene på dette.

Hadde jeg hatt noen hundre millioner, ville nok jeg også plassert noen millioner i gull, kun for sikkerhetsskyld og til evig tid. Hvordan prisene på gull svinger vil bety lite. Jeg vil kun vite at om alt annet går under så har jeg enda noen verdier igjen å leve på. For som sakt kan aksjer, obligasjoner og valutaer i verste fall bli tilnærmet verdiløse på likt.

Du som sitter i gull vet nok hvorfor du selv gjør dette. Uansett om det er for avkastning eller sikkerhet bør du håpe de fleste andre i gull gjør det for sikkerhetsskyld. Du bør også håpe at de fleste er veldig langsiktige og ikke har noen planer om noen gang å selge seg ut. For dersom de fleste som nå sitter i gull gjør det for å oppnå avkastning, vil alle disse før eller siden se større oppside i aksjer og andre investeringsformer enn gull. Når dette skjer så skjer det sannsynligvis nærmest på samme tid slik det alltid gjør. Da kan det fort bli trangt ut døren.

Les også: Del 3. Verdien av gull

"If you don't trust gold, do you trust the logic of taking a beautiful pine tree, worth about $4,000 - $5,000, cutting it up, turning it into pulp and then paper, putting some ink on it and then calling it one billion dollars?"
Kenneth J. Gerbino