Skal en le eller grine?

Les: Den greske statsministeren vil ha folkeavstemming

Den greske regjeringen vil ha en folkeavstemning om støttepakken som EU-landene gikk inn for på toppmøtet i forrige uke.

 Det greske folkets mening vil bli avgjørende for oss. Ønsker de å innføre den nye avtalen, eller vil de gå imot den? Hvis det greske folket ikke ønsker den, kommer den ikke til å bli gjennomført, fortsatte statsministeren

Jeg må innrømme at jeg lo da jeg først så dette. Det er på tide å virkelig spenne seg fast for en “bumpy ride”

Det er veldig demokratisk og hyggelig gjort av politikerne i Hellas å involvere folket. Men politikerne ble valgt av folket nettopp for å ta slike avgjørelser. Når vi også tenker på hvilke ekstreme konsekvenser det kan få for verden rundt, om denne støttepakken ikke blir godkjent kan jeg ikke si annet enn at dette virker som en latterlig uansvarlig handling av politikerne i Hellas.

Hvor stor andel av det greske folket har en høyere økonomisk eller finansiell utdannelse? Hvor mange av det greske folket, forstår omfanget og konsekvensene av denne avgjørelsen?

Med stor sannsynlighet langt mindre enn halvparten av befolkningen. Folket er kortsiktig og prioriterer sannsynligvis sin egen interesse over verdens interesse.  Med størst sannsynlighet så vet de fleste nok ikke en gang hva som er best for dem. Men hvordan skal den jevne tannlege, rørlegger, eller bilselger vite dette? Den jevne greker er ikke noen høyt utdannet økonom, og den avgjørelsen de nå er valgt ut til å ta, er nettopp avansert økonomi på høyt nivå.

Hvis den Norske befolkning fikk stemme over om vi skal ha sentralrenten på 1% eller 5% over de neste 20 årene, hvor tror dere den ville endt opp? Sannsynligvis på 1% nettopp for folket vet ikke hva som er best for dem i lengden. De tenker lavere sentralrente betyr lavere boliglånsrente for meg, som igjen betyr mer penger til overs. Lengre enn det vil det sannsynligvis ikke gå for flertallet. Jeg kan ta feil, men jeg er relativt sikker på at flertallet ikke har forståelse for effekten det vil ha på landet om renten ble satt til 1% i lengden.

Det er godt mulig det greske folket vil velge det riktige valget. Hvis de gjør det vil jeg anta det vil være basert på mer flaks enn forstand.  Slik jeg ser det er det tilnærmet umulig at den jevne greker har forstått omfanget av avgjørelsen han står overfor, og klarer å holde egne behov og følelser utenfor. Forhåpentligvis så ligger den største forståelsen hos de fleste grekerne i at gjelden deres blir nedskrevet med 50%. Dette er noe alle kan forstå at er positivt. Å få halvert gjelden er noe som vil appellere til de fleste og være i deres egeninteresse.

Jeg tror støttepakken vil bli vedtatt, men dette er likevel å anse som rusisk rulett for viderekommende.

Jeg tror dette vil føre til en økning i dollar frem mot folkeavstemmingen. Dersom avtalen blir vedtatt vil nok dollaren begynne å falle tilbake igjen. Blir avtalen ikke vedtatt vil USD nok fortsette å øke eller holde seg høyt. Hvis USD når 5,80 vil jeg så smått begynne å selge USD og øke salgstakten så lenge den stiger frem til folkeavstemmingen. Hvis avtalen blir vedtatt vil jeg selge USD i stor stil så lenge den er over 5,80 og kjøpe alt tilbake igjen når den når 5,30-5,50, alt etter hvordan jeg anser forholdene. Med andre ord vil jeg shorte USD.

Only government can take perfectly good paper, cover it with perfectly good ink and make the combination worthless.
Milton Friedman

McDonald’s (MCD) Analyse

McDonald’s er en av verdens største og mest kjente restaurantkjeder, med et av verdens sterkeste merkenavn. McDonald’s selger tradisjonelt hamburger, fritert kylling og pommes frites. Men de er nå også ekstremt store på både salat, frukt og ikke minst kaffe.

Restaurantkjeden ble startet av brødrene Mac og Dick McDonald i 1940.

Selskapet holder til i 119 land og serverer hver dag 64 millioner gjester. Bare i Norge har McDonald’s over 71 restauranter og er Norges største restaurantkjede med over 1 milliard i omsetning. På verdensbasis har selskapet ca 33,000 restauranter og er også verdens største restaurantkjede. De har også ca 1,7 millioner ansatte.

Selskapets mest kjente produkt og flaggskip er BigMac, oppkalt etter Mac McDonald’s. En kan spekulere i om hamburgeren ville vært en like stor suksess, om den ble kalt BigDick etter Dick McDonald’s. Uansett er BigMacen så kjent at den blir brukt som et referanseobjekt for en internasjonal prisindeks. (Se The BigMac index)

McDonald’s er et utrolig fascinerende selskap med en helt unik struktur og tilpassningsevne. Med tanke på at McDonald’s er verdens største restaurantkjede er det helt utrolig at de klarer å tilpasse seg kundenes krav slik de gjør. Nettopp dette er også mye av grunnen til at de klarer å opprettholde det store forspranget de har.

I for eksempel Singapore kan en få McDonald’s mat levert på døren 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. I India kan en få hamburgere tilpasset de som ikke spiser okse og svinekjøtt, med grønnsaker, kylling, fisk og indisk krydder. I Israel kan en få kosherburgere og Buddhister McVeggie uten kjøtt. Poenget er at McDonald’s tilpasser seg religion og kultur i de forskjellige landene de opererer i. På verdensbasis har McDonald’s tilpasset seg et økende krav om sunnere matvarer. Dette har de gjort med å tilby flere frukt og grønnsaksprodukter, smoothies og fokus på høy kvalitet på råvarene. McDonald’s har også de siste årene fokusert på å pusse opp og modernisere restaurantene rundt i verden, med et friskt og fargerikt design. Om oppussingen ikke allerede er startet i Norge, vil det etter hvert også skje her. Flere restauranter i verden er også omgjort til døgnåpne restauranter. Alt for å tilpasse seg kundenes ønsker.

De siste to årene har McDonald’s møtt på noen relativt store utfordringer. Blant annet en finanskrise, økende råvarepriser, store naturkatastrofer og atomkatastrofer i McDonald’s største marked etter USA, Japan. Til tross for dette har likevel McDonald’s økt inntektene sine 9 kvartaler på rad.

Råvareprisene og lønn til ansatte, fortsetter likevel å øke fortere enn forventet, og dette kan føre til noe lavere resultater for McDonald’s eller høyere priser for kundene.

Selskapet har også fokus på å øke sine markedsandeler i land som Brasil, India og spesielt Kina. McDonald’s har som mål å ha 2,000 restauranter klare i Kina innen utgangen av 2013. Dette vil bety en økning på ca 600 restauranter i Kina over de neste 2 årene.

Noe annet som også gjør McDonald’s ekstremt interessant er deres krav om at alle ledere skal ha et vist antall McDonald’s aksjer. Det er ikke noen ubetydelig mengde aksjer de krever heller.

Fra listen under kan dere se hvor mange ganger årslønn de forskjellige typene ledere er pålagt å holde i McDonald’s aksjer.

Vice Chairman & CEO  6X
President & COO  5X
President U.S./APMEA/Europe  4X
Executive Management (EVP)  4X
Senior Leadership (SVP) – U.S.-paid  3X
Senior Leadership (SVP) – non-U.S.-paid  2X


Som dere ser så gjelder dette ledere som også er relativt lavt nede i systemet. Med andre ord personer som har en normal inntekt. McDonald’s sjekker også årlig at hver leder overholder minimumskravet til McDonald’s aksjer.

Når en ledere blir tvunget til å sitte med 2-6 ganger årlig inntekt i McDonald’s aksjer så får han også en stor egeninteresse i at selskapet skal gjøre det godt.

Dagens kurs på $ 91,15 gir selskapet en P/E på 17,88. Legger vi til grunn at EPS for Q3 vil vedvare får vi en P/E på 15,71.

McDonald’s gir et utbytte på 3% og har økt utbytte hvert år over de siste 34 årene. I gjennomsnitt har utbytte økt med 26,5% over de siste 10 årene. Dette betyr at utbytte har doblet seg i underkant av hvert tredje år. Siste økning i utbytte var der i mot på kun 15%. Hvis dette vedvarer vil utbytte dobles i underkant av hvert femte år. Dagens utbytte utgjør 55% av EPS og 48% av EPS dersom inntektene for Q3 vedvarer.

Selskapet har en P/B på 6,33 og gjeld utgjør 82,15% av egenkapital. McDonald’s har også i overkant av 2 milliarder USD i kontant og kontantekvivalenter.

Konklusjon: 
McDonald’s ser ut til å være fair priset, eller kanskje i overkant høyt priset på dagens kurs. Men til gjengjeld så ser fremtiden til McDonald’s veldig lys ut. Selskapet er som nevnt i full gang med oppbygging av nye restauranter og oppusning av eldre restauranter verden over. Det at de også ofte lanserer nye produkter, og fortløpende tilpasser  produktene til kundenes behov, gjør det vanskelig for konkurrentene å holde følge. Spesielt også når selskapet selger flere av produktene sine til markedets laveste priser er McDonald’s relativt motstandsdyktige i forhold til diverse globale finans og gjeldskriser.
McDonald’s er min femte største beholdning og jeg kommer ikke til å øke mer på dagens prisnivå. Dersom jeg ikke hadde hatt noen aksjer i McDonald’s fra før, ville jeg sterkt vurdert å kjøpe noen MCD aksjer. Av den enkle grunn at det er veldig sjeldent en finner selskaper som McDonald’s på billigsalg.


It's far better to buy a wonderful company at a fair price than a fair company at a wonderful price.
Warren Buffett

Norsk aksje på stjerneliste

I dag kan vi lese hos E24 at en norsk aksje står på Morgan Stanley’s stjerneliste.

Jeg får mange spørsmål fra tid til annen om hvordan jeg finner aksjene å investere i. Slike artikler er en av måtene jeg finner aksjer på.

E24 lister opp at andre stjerne-aksjer som anbefales av Morgan Stanley inkluderer blant annet Experian, Imperial Tobacco, InterContinental Hotels, Lenzing, Rio Tinto, Rolls-Royce, Ryanair, SAP og Siemens. Derfor vil jeg raskt gå igjennom disse.

Jeg kan allerede utelukke Ryanair og Siemens på bakgrunn av at jeg ikke liker Ryanair eller flybransjen generelt og ønsker ikke større eksponering mot elektronikk i porteføljen. Etter en kort gjennomgang på noen minutter ser jeg at InterConinental Hotels betaler for lavt utbytte til at denne vil bli vurdert videre. Lenzing ser ut til å ha for lite fokus på utbytte til at jeg ønsker å bruke mer tid på denne. SAP betaler også for lite utbytte til at jeg ønsker å bruke mer tid på denne.

De gjenværende selskapene er Experian, Imperial Tobacco, Rio Tinto og Rolls-Royce.

Rio Tinto betaler utbytte på kun 2,10% men det ser ut til at de har muligheten til å øke dette drastisk, derfor vil jeg se nærmere på Rio Tinto. Experian og Imperial Tobacco er av interesse, begge betaler utbytter. Rolls-Royce betaler i teorien ikke cash utbytte, men de betaler ut C-aksjer i eget selskap, men det ser ut som vi også kan få valget mellom cash eller normale aksjer. Jeg vil i løpet av uken gå igjennom flere av disse for å se om jeg anser noen av disse som porteføljematerial.


"A journey of a thousand miles begins with a single step."
 Sun Tzu

TeliaSonera AB (TLSN) Analyse

TeliaSonera AB er kjent som NetCom i Norge, Sonera i Finland og Telia i Sverige. Men også Chess og NextGentel er datterselskap av TeliaSonera AB som opererer i Norge. TeliaSonera AB er resultatet av sammenslåingen mellom svenske Telia og Finske Sonera. Telia ønsket opprinnelig å slå seg sammen med Telenor, men dette førte ikke frem.

TeliaSonera AB kan handles på børsen i Sverige og Finland.

Selskapet er Europas femte største teleselskap og opererer i totalt 19 land. TeliaSonera AB er stort sett posisjonert som en av de fire største teleleverandørene i alle land selskapet konkurrerer i.

Selskapet har totalt i overkant av 29,000 ansatte og 159,4 millioner abonnementer.

Største aksjonær i TeliaSonera er den svenske stat med 37,3% og den Finske stat med 13,7%.

EPS og P/E
EPS i SEK:
Q2 2011         0,89
Q1 2011         1,04
2010 4,73
2009 4,20
2008 4,23
2007 3,94

Som dere ser fra EPS så klarte selskapet seg utrolig godt gjennom finanskrisen. En kan også se at inntektene har hold seg relativt stabile de siste årene.

For 2011 kan det se ut til at inntektene vil bli noe lavere enn for 2010. Hvis vi legger til grunne en EPS på totalt 3,86 for 2011 og dagens kurs på 46,13 får vi en P/E på 11,95.


Kredittverdighet 
Kredittverdighetsrater er fortsatt på moten og derfor er dette for mange viktig i en analyse.

Kredittverdighetsrater
Moody’s   A3 med stabile utsikter
Standard & Poor’s A- med stabile utsikter

Med andre ord er selskapet ansett som svært kredittverdig.

TeliaSonera AB har som langsiktig mål å holde seg mellom A- og BBB+

Egenkapital og gjeld
Selskapet har en bokført totalverdi på SEK 241,011 milliarder. Hvorav 124,001 milliarder utgjør gjeld og 117,010 milliarder utgjør egenkapital. Av egenkapitalen er 5,67 milliarder kontanter og kontantekvivalenter.

117,010 milliarder tilsvarer Kr 26,05,- egenkapital pr. aksje. Med utgangspunkt i dagens kurs på 46,13,- resulterer dette i en P/B på 1,77.

Utbytte
TeliaSonera AB har som mål å betale ut minst 50% av EPS som utbytte.

De siste syv årene har faktisk selskapet betalt i gjennomsnitt 86% av EPS som utbytte. Dette skyldes stort sett ekstraordinære utbytter for 2006-2008. Ser vi på de to siste årene har selskapet i snitt betalt 56% av EPS som utbytte.

For 2010 betalte selskapet SEK 2,75,- pr aksje som utbytte. Dette tilsvarer en utbyttegrad på 5,96%. Dersom vi forventer at utbytte for 2011 vil falle til 1,93 utgjør dette en utbyttegrad på 4,18%.

De siste 9 årene har TeliaSonera betalt utbytte hvert år. Ettersom utbyttene er svært inntektssensitive så har de svingt en del fra år til år og vil sannsynligvis også fortsette med dette frem over.

Utbyttene blir også normalt utbetalt i april eller mai hvert år.

Konklusjon:
TeliaSonera AB fremstår som et stabilt selskap med gode fremtidsutsikter. Selskapet har en overkommelig gjeldsgrad og er godt posisjonert i markedene det opererer i.

Selskapet ser også ut til å være en god hedge mot globale økonomiske og finansielle kriser.

Med en P/B på 1,77, en P/E på 11,95 og et forventet utbytte på 4,18% er jeg positiv til TeliaSonera AB på lang sikt. Selskapet ser ikke direkte billig ut men jeg vil si selskapet ser ut til å være fair eller i underkant av fair priset. Spesielt i forhold til den sikkerheten og stabiliteten det ser ut til at en kan forvente seg i TeliaSonera AB over de neste årene.

Som en kan se fra grafen over, så har TeliaSonera kursen stort sett beveget seg parallelt med den svenske børsindeksen. De fleste årene ligger den litt i overkant, men noen år er den også under snittet for børsindeksen. Ser vi der i mot på totalavkastningen (Kursstigning + utbytte) fra TeliaSonera AB ser vi at selskapet har slått hovedindeksen hvert eneste år med gode og økende marginer. Utbyttene hadde en også kunne reinvestere og økt forspranget enda noen prosent.

Er du langsiktig og ønsker eksponering mot telesektoren, kan TeliaSonera være et selskap å vurdere.

Well, you know, I was a human being before I became a businessman.
George Soros

  

Inflasjon vs utbytte

Jeg blir ofte konfrontert med hvorfor jeg kjøper selskaper som kun betaler fra 2,8-3,6% utbytte. Nesten ikke nok til å overgå inflasjonsmålet til Norge på 2,5%.

Derfor vil jeg prøve å klargjøre dette en gang for alle.

For de som ikke er kjent med inflasjon, er dette kort fortalt prisstigningen på varer og tjenester, eller fall i verdien av penger om du vil. Med andre ord betyr dette at hvis inflasjonen var på 2,5% for 2010 får du nå 2,5% mindre varer og tjenester for samme sum penger som du gjorde året før.

Det er også riktig at når jeg kjøper et selskap som gir 2,8% utbytte så er det helt på grensen til at det slår inflasjonsmålet på ca 2,5%. Trekker vi fra litt skatt også, så ligger vi ca likt med inflasjonen eller kanskje også under.

Men det blir feil å sammenligne inflasjon med utbytte. Inflasjon er en måling av vekst, mens utbytte er en konstant, på samme måte som varene og tjenestene som inflasjonen blir målt ut fra. Derfor blir det ikke riktig å måle inflasjon mot utbytte.

Ettersom inflasjon er en måling av vekst må denne settes opp mot en annen måling av vekst. I dette tilfellet måling av veksten i utbytte. Slik at vekst i priser på varer og tjenester (inflasjon) må måles opp mot vekst i utbytte.

Dersom inflasjonen gjennomsnittlig øker med 2,5% pr. år og utbytte kun øker med 1,5% pr. år, har vi et problem. Da vil vi tape kjøpekraft i lengden. Dette er hvorfor jeg ser på den årlige veksten i utbytte når jeg kjøper utbytteselskap.

Selskapet mitt med lavest utbyttegrad er Wal-Mart. WMT tilbyr kun 2,8% utbytte på dagens nivå. Det betyr at mange vil her si at vi kun opprettholder vår kjøpekraft, at en investering i WMT, dersom vi kun ser på utbytte, vil være bortkastet. Vi kan like godt plassere pengene på en høyrentekonto, vil mange si.  Men dette kunne ikke vært lengre fra sannheten.

Mens inflasjonen kun øker med gjennomsnittlig 2,5% pr. år har utbytte til WMT økt med gjennomsnittlig 17,70% pr. år de siste 10 årene. Ser vi enda lengre tilbake enn 10 år, har utbytte økt enda raskere enn dette. Den siste økningen i utbytte som kom i mars 2011 var på 20,70%. Tar vi likevel utgangspunkt i en vekst på 17,70% årlig ser vi at utbytte til WMT dobler seg ca hvert 4 år, mens prisen på varer og tjenester dobler seg ca hvert 29 år.  Med andre ord øker utbyttene til WMT mer enn 7 ganger så raskt som inflasjon. Om vi ser helt tilbake til 1972 da WMT ble børsnotert har selskapet doblet utbytte hvert 3 år i gjennomsnitt over de siste 39 årene.

Hvis vi sier at WMT betaler 1 dollar i utbytte i dag og de fortsetter å øke utbyttene med 17,70% vil du om 40 år få 678 dollar i utbytte. Om Norge klarer å opprettholde inflasjonsmålet sitt på 2,5% vil varene som i dag koster 1 dollar ha økt til 2,68 dollar om 40 år. Med andre ord betyr det at varene jeg i dag betaler 100% av utbytte mitt for, vil jeg kun bruke 0,039% av utbytte mitt på å kjøpe om 40 år.

Ser vi på kun ti års sikt vil varer for 1 dollar om 10 år koste 1,28 dollar. Mens utbytte på 1 dollar fra WMT vil ha økt til 5,10 dollar. Det du i dag bruker 100% av utbytte ditt på å kjøpe, vil du om 10 år kun bruke 25% av utbytte på å kjøpe. Med andre ord er kjøpekraften din firdoblet på 10 år. Dette til tross for at utbytte til WMT i dag kun er på 2,8% og om 10 eller 40 vil det sannsynligvis også kun være på ca 2,8%. Men likevel utbyttegraden den gang vil være den samme som den er nå, vil likevel min kjøpekraft ha mer enn 250 ganget seg over de siste 40 årene.

Håper dette gav en oppklaring hvorfor en ikke kan vurdere utbyttegrad i forhold til aksjekurs opp mot inflasjon. På samme måte som en ikke kan måle EPS i forhold til aksjekurs mot inflasjon eller månedslønnen din i forhold til verdiene dine opp mot inflasjon. En må måle veksten i utbytte, veksten i EPS og veksten i månedslønnen din opp mot inflasjon, om det skal gi noen mening å sammenligne disse. En kan også måle den årlige veksten i formuen din, eller den årlige avkastningen på investeringene dine, om en vil.

What’s the use of running, if you’r not on the right road?


  

Et oppgjør med sutrete milliardærer

E24 har i dag publisert denne artikkelen: Tar et oppgjør med sutrete milliardærer 

Det er ikke NAV-klienter eller innvandrere eller minstepensjoner som klager, men milliardærene, sier Mimir Kristjansson (25)

Kanskje Mimir Kristjansson burde forstå at penger ikke er alt her i verden. De superrike har like stor rett til å ytre seg om sin missnøye uavhengig av om de har 5 eller 50 milliarder.

Min konklusjon er at når de ikke kan leve med norske verdier og regler, så må de bare flytte, sier Mimir Kristjansson.

Når milliardærene flytter ut, følger som oftest store deler av bedriftene deres med.

Orkla er norges fjerde største arbeidsgiver.
Aker Solutions er Norges niende største arbeidsgiver.
Seadrill er Norges tyvene største arbeidsgiver.

Disse selskapene bidrar relativt kraftig til fellesskapet gjennom arbeidsplasser og en hel masse skatter.

Det ville vært spennende å se hvor mye bedre vil ville ha det i Norge uten f.eks Orkla. Vi ser jo bare nå hvem som sutrer når Orkla snakker om å selge seg ut av REC.

Jeg er verken for elle i mot de supperrike, men det er ikke slik at Norge er verdens navle. Det finnes nok av steder hvor disse superrike kan dra og betale enda mindre skatt, både for seg selv og selskapene sine.

Kanskje vi bare burde godta at de superrike ikke betaler like stor prosent skatt som oss andre. Men tilgjengjeld skaper de arbeidsplassene for flere titalls tusen nordmenn, og selskapene deres betaler årlig flere milliarder i både skatt og lønn.

Jeg er langt i fra noen ekspert på dette, men jeg tror Norge har større nytte av milliardærene enn milliardærene har av Norge.


Mimir Kristjansson, journalist i Klassekampen, har de siste seks årene vært enkeltemnestudent ved Universitetet i Oslo (UiO) uten å avlegge en eneste eksamen.

"Det er bare å finne et «jallaemne» med ledig plass, betale semesteravgift og så melde seg av eksamen." Mimir Kristjansson, journalist i Klassekampen.
Kilde: Tar fag for billig trening

Personlig ville jeg heller sett at Mimir flyttet ut, fremfor Hagen eller noen av de andre, likevel jeg aldri har vært noen tilhenger av Hagen.

Better to remain silent and be thought a fool than to speak out and remove all doubt.
Abraham Lincoln

  

Lytt til deg selv

Jeg prøver en gang i blant å lage et innlegg som oppfordrer til å gjøre eget bakgrunnsarbeid når en investerer.

Etter hvert vil de fleste begynne å se at aksjeinvestering er en veldig personlig og individuell ting.

Hvis du ikke gjør ordentlig bakgrunnsarbeid før du investerer vil du heller ikke ha selvtillit til å sitte igjennom nedgangsperioder.

Å investere på bakgrunn av informasjon fra taxisjåføren, naboen, en blogg eller en artikkel i avisen kan godt fungere i oppgangstider. Stort sett alt stiger, du tjener en mengde penger og investering fremstår som usedvanlig lett. Det er først når tidevannet snur vi ser hvem som svømmer naken som Warren Buffett en gang sa. Dette stemmer også. I nedgangstider blir alltid mange investorer og tradere skylt ut av markedet for godt.

I oppgangstider vil det alltid komme inn en hel masse amatører som ikke hører hjemme i aksjemarkedet, men som ønsker raske og store gevinster. Disse hjelper å presse markedet opp til bristepunktet. Når markedet så faller igjen selger de fleste av disse seg ut igjen med tap eller blir tvangssolgt. Mot bunnen eller på bunnen sitter kun de sterkeste investorene igjen og markedet kan på nytt begynne å stige igjen. Charles Darwin’s teori om et naturlig utvalg passer godt inn i aksjemarkedet. Her gjelder “survival of the fittest” enkelt og greit.

Markedet styres først og fremst av tilbud og etterspørsel. På ett eller annet tidspunkt vil markedet generelt bli så dyrt at ingen lenger kjøper. Da er det synd å være en av de som kjøpte nær toppen. På et annet tidspunkt vil markedet til gjengjeld bli så billig at ingen lenger vil selge. Da er det kjedelig å ha solgt og se alle andre tjene penger. Spesielt om du også solgte med store tap, noe en ofte gjør når en selger på bunn. Dette er noe en kan unngå om en gjør litt bakgrunnsarbeid. Hvis en vet at selskapet en vurderer å kjøpe er prissatt til en P/E på 150 eller med andre ord, 150 ganger årsinntekten så tenker en seg sannsynligvis om to ganger før en kjøper. Det samme gjelder også om en vurderer å selge et selskap med gode inntekter, gode fremtidsutsikter og som kun prises til 60% av egenkapital.

Det neste som styrer markedet er frykt og grådighet. Aktørene i aksjemarkedet er som en flokk med urasjonelle, angstfylte nevrotiske gaseller med overstimulerte sanser. Den minste lille antydning til bevegelse kan skape store svingninger. Hvis du ikke helt vet hvorfor du sitter i det selskapet du gjør, er det veldig lett å bare følge flokken. Det er en kjent vitenskap at ved å gjøre akkurat det samme som alle andre kan en heller ikke forvente å oppnå bedre avkastning enn alle andre. Da kan en like godt investere i indexfond. Det gjelder å tenke selv og å prøve å se logikken i hvorfor hvert enkelt selskap faller eller stiger. I dårlige tider får mange gode selskaper ufortjent mye bank, og i gode tider får dårlige selskaper ufortjent mye tillit.

Jeg sier ikke at en ikke vil tape penger om en gjør bakgrunnsarbeid. Men du vil redusere risikoen for å tape penger betydelig og øke sannsynligheten for å tjene penger kraftig. Dersom du vet at selskapet du har kjøpt kun prises til 80% av bokførte verdier og at selskapet har en stabil inntekt i et godt etablert marked, så skal det mye til for å tape penger om en er langsiktig. Da skal det gjerne skje noe veldig uforutsigbart. I tilegg vil du også føle deg tryggere på investeringen din. Du vet hvorfor du kjøpte selskapet, og så lenge ikke det kommer nyheter fra selskapet eller markedet selskapet opererer i, skyldes videre fall sannsynligvis generell nedgang og urasjonelle fryktsalg.

“To move ahead you need to believe in yourself...have conviction in your beliefs and the confidence to execute those beliefs.”
Adlin Sinclair