Generelt:
Austevoll Seafood ASA ble startet i 1981 og driver nå 44 fiskefartøyer fordelt på Chile, Norge og Peru. Selskapet driver med fiske, produksjon av fiskeolje, fisk på hermetikk, frossen fisk og oppdrett og produksjon av laks.
Eiere:
Største aksjonær Laco AS med 55,55% av aksjene. Laco AS er igjen 40% eid av Neptune Invest AS, som igjen er eid av Ole Investering AS, som igjen er eid av June og Lill Maren Møgster med 50% hver. Jeg regner med at dette er konen og datteren til Ole Rasmus Møgster som døde i 2010. Ole bygget opp Austevoll Seafood sammen med broren Helge. Ole var også styremedlem i Lerøy Seafood Group frem til 2009. Møgster brødrene startet sin karriere som fiskere sammen med Røkke i Alaska på slutten av 80-tallet. Jeg regner med Helge Møgster som sitter i styret på Austevoll Seafood ASA og selskapets direktør, sønnen Arne Møgster også eier minst 40% av Laco AS. Uten at jeg kan si dette med sikkerhet. Investeringsselskapet deres Eikelie AS kom opp som slettet.
Utbyttepolitikk:
Selskapet vurdere utbytte hvert år i forhold til gjeld, mengde egenkapital, utgifter, fremtidsutsikter osv... Med andre ord bør en forvente utbytte. Men en bør også forvente varierende størrelse på utbytte, og år uten utbytte.
Selskapet har betalt utbytte for året 2007, 2009 og 2010. Utbytte var på kr 0,30, 1,20 og siste utbytte for 2010 på kr 1,50 pr aksje.
Med dagens aksjekurs på kr 31,60 gir dette oss en utbyttegrad på 4,74%
EPS for 2010 endte på kr 6,03,- noe som betyr at utbytte utgjør kun 24,8% av EPS. Det betyr også at Austevoll kan øke utbytte med gode marginer.
Resultater:
For Q1 2011 tjente selskapet kr 1,13,- pr. Aksje, mot 1,45 for Q1 2010. Det tilsvarer et fall i inntekter på 22% siden Q1 2010.
Ut fra Q1 2011 resultatet får vi en P/E på 7. Med 2010 resultatene på kr 6,03 får vi en P/E på 5,24.
Selskapet har gjeld på kr 47,20 pr aksje og egenkapital på kr 46,18 pr aksje. Gjeld utgjør da 50,54% av totalkapitalen. Noe som er en helt ok gjeldsgrad. Selskapet har også kr 12,29 pr. Aksje i kontanter og kontantekvivalenter. Selskapet prises pr dags dato til en P/B 0,66. Det vil si til kun 66% av egenkapital eller at du får verdier for 1 kr pr. 66 øre du investerer.
Overfladisk sett så ser selskapet attraktivt ut på dagens pris. Jeg har der i mot ikke satt meg inn i selskapet så det er godt mulig det finnes gode grunner til hvorfor selskapet prises som det gjør. Prisene på laks har blant annet falt en god del i det siste og det er forventet de vil falle videre. Jeg tror der i mot ikke at dette alene forsvarer hvorfor selskapet har en P/B på kun 0,66. Grunnen til at jeg selv ikke har satt meg inn i selskapet er at jeg relativt fort så at jeg ikke kommer til å vurdere eller foreta noen investering i Austevoll Seafood. Det er flere grunner til dette. Noen av hovedgrunnene er at jeg ikke kjenner godt til ledelsen eller styret. Selskapet betaler også kun utbytte en gang i året. De har en kort utbyttehistorikk og usikkert utbytte. På bakgrunn av dette avblåste jeg selskapet relativt tidlig i prosessen. Det betyr der i mot ikke at selskapet ikke er noen god investering. Ut fra min lille mangelfulle analyse ser selskapet veldig attraktivt ut for en verdiinvestor og også en utbytteinvestor som vektlegger mulighet for høye utbytter over forutsigbare utbytter.
"Only buy something that you'd be perfectly happy to hold if the market shut down for 10 years." - Warren Buffett
torsdag 30. juni 2011
onsdag 29. juni 2011
11 Lottokuponger i spill
I dag var en forferdelig god dag på de fleste av verdens børser. Stort sett på grunn av Hellas sine innstrammingstiltak. Det er jo i teorien vel og bra, men jeg hadde håpet på en noe lengre nedgang i aksjemarkedet. Jeg er stort sett fornøyd med porteføljen min slik den nå ser ut. Som nevnt tidligere driver jeg stort sett med finjustering og litt restrukturering, men ikke noe som haster. Når du ikke sitter med behov for å kjøpe noe som helst, øker du gjerne avkastningskravene for nye investeringer betraktelig. Derfor har jeg sittet og håpet på et betydelig større fall i marked, for å kunne snappe opp noen kvalitetsselskaper til en unaturlig lav pris. Med unntak av DnB Nor og Gjensidige som jeg kjøpte for noen få dager siden til en helt grei pris, har ikke dette vært tilfelle enda. Men det er fortsatt flere triggere i verden som kan skape fall i børsene verden over. Jeg drar nå på ferie til utlandet en stund og vil derfor ikke følge aksjemarked så tett for en stund fremover.
Derfor har jeg lagt inn en del kjøpsordre med varighet i flere uker fremover på kurser som jeg anser som røverkjøp dersom noen av disse går igjennom. Å legge inn slike ordre er aldri å anbefale. Dette for du risikerer at det skjer noe fundamentalt galt i et av selskapene du har kjøpsordre på og du risikerer da å kjøpe en aksje i fritt fall. Som Charlie Munger sier "Some people seem to think there's no trouble just because it hasn't happened yet. If you jump out the window at the 42nd floor and you're still doing fine as you pass the 27th floor, that doesn't mean you don't have a serious problem. “
De fleste av selskapene jeg har lagt inn kjøp på er det svært liten sannsynlighet for at vil krakke, og kursene jeg har lagt inn kjøp på er enten på under year low eller under min inngangsverdi for det antall aksjer jeg allerede har i selskapet, dersom inngangen min er under year low.
Det vil bli spennende å komme tilbake etter ferien og se om noen av kjøpsordrene er gjennomført.
Her er listen over aksjene jeg har lagt inn kjøpsordre på.
Wal-Mart
Procter & Gamble
PepsiCo
Ship Finance International
Deep Sea Supply
Statoil
Norsk Hydro
Golden Ocean Group
Marine Harvest
DnB Nor
Frontline
Aksjene jeg tror det er størst sannsynlighet for at kan gå igjennom er FRO, MHG og kanskje WMT. STL og NHY tror jeg er mest usannsynlig at vil gå igjennom. Jeg håper mest å få kjøpt SFL og PEP.
“I learned to embrace risk, as long as it was well thought out and, in a worst-case scenario, I’d still land on my feet.”
Eli Broad
Derfor har jeg lagt inn en del kjøpsordre med varighet i flere uker fremover på kurser som jeg anser som røverkjøp dersom noen av disse går igjennom. Å legge inn slike ordre er aldri å anbefale. Dette for du risikerer at det skjer noe fundamentalt galt i et av selskapene du har kjøpsordre på og du risikerer da å kjøpe en aksje i fritt fall. Som Charlie Munger sier "Some people seem to think there's no trouble just because it hasn't happened yet. If you jump out the window at the 42nd floor and you're still doing fine as you pass the 27th floor, that doesn't mean you don't have a serious problem. “
De fleste av selskapene jeg har lagt inn kjøp på er det svært liten sannsynlighet for at vil krakke, og kursene jeg har lagt inn kjøp på er enten på under year low eller under min inngangsverdi for det antall aksjer jeg allerede har i selskapet, dersom inngangen min er under year low.
Det vil bli spennende å komme tilbake etter ferien og se om noen av kjøpsordrene er gjennomført.
Her er listen over aksjene jeg har lagt inn kjøpsordre på.
Wal-Mart
Procter & Gamble
PepsiCo
Ship Finance International
Deep Sea Supply
Statoil
Norsk Hydro
Golden Ocean Group
Marine Harvest
DnB Nor
Frontline
Aksjene jeg tror det er størst sannsynlighet for at kan gå igjennom er FRO, MHG og kanskje WMT. STL og NHY tror jeg er mest usannsynlig at vil gå igjennom. Jeg håper mest å få kjøpt SFL og PEP.
“I learned to embrace risk, as long as it was well thought out and, in a worst-case scenario, I’d still land on my feet.”
Eli Broad
torsdag 23. juni 2011
Porteføljerapport 23.06.2011
Listen over porteføljen kan dere se her. Denne oppdateres fortløpende.
Her er grafen over utviklingen så langt i 2011.
Som dere ser har jeg en noe dårligere verdiutvikling enn både Thorleif og OBX, så langt i 2011.
Mye av dette skyldes FRO, GOGL og USD. Forhåpentligvis så snur dette en gang i fremtiden.
Utbyttene der i mot tikker inn på kontoen som vanlig. De har også økt en god del siden 2010 og jeg forventer en økning på minst 10% for 2011, likevel USD i snitt er betydelig lavere enn for 2010.
Jeg vil også endre måten jeg bokfører utbyttene på. Tidligere bokførte jeg utbyttene etter hvilket år de tilhørte, likevel de ble utbetalt året etter. De fleste Q4 utbyttene blir utbetalt det påfølgende året. Det betyr at Q4 utbyttene for 2010 ble stort sett utbetalt i 2011. Likevel bokførte jeg utbyttene som en del av 2010 siden det også var utbytter for Q4 2010. Fra nå av er det slutt. Nå vil jeg regne alle utbytter som er utbetalt mellom 01.01 - 31.12 for å tilhøre året. Alt etter tilhører nå det neste året. Dette vil føre til at jeg kan gjøre opp regnskapet 31.12 og ikke trenger å vente til April året etter. Det vil også gi et mer riktig utbytteresultat for året som er gått.
Kjøp
Wells Fargo
Coca Cola
Golden Ocean Group
Knightsbridge Tankers
Orkla
Intel
McDonald’s
Wal-Mart
AT&T
Chubb Corp.
Salg
Hudson City Bank
Golar LNG
Cincinnati Financial
Diageo
Automatic Data Processing
Archer Daniels
Medtronic
McGraw-Hill companies
Alle kjøpene og salgene den siste perioden skyldes stort sett restruktureringen av porteføljen. Unntakene er Golar LNG som jeg solgte på grunn av ekstremt stor kursstigning på veldig kort tid. Her solgte jeg nesten 1/3 av aksjene, som tilsvarte min opprinnelige investering i GOL. I forhold til dagens inntekt er Golar LNG ekstremt overpriset. Dette kan der i mot forklares ved at GOL er priset på forventinger om store inntekter i fremtiden. GOL har bestilt nye skip, skilt ut deler av selskapet og lagt mye til rette for store inntekter i fremtiden. Slik at det er sannsynlig å tro at over de neste årene vil inntektene i GOL øke betraktelig. Det som er ulempen ved selskaper som er priset på forventninger om fremtiden er at en vet aldri hvor store inntekter som allerede er priset inn i kursen. Noe som ofte fører til at selskapene plutselig faller eller stiger kraftig på kort tid for å kompensere for feilprisningen. REC er ett god eksempel på ett selskap som ble overpriset på forventninger om fremtiden og krakket da fremtiden ble nåtid og ikke like lys som alle trodde. Nå der i mot kan REC være et god eksempel på et selskap som er underpriset i forhold til fremtidige inntekter. Men det får vi først vite når fremtid blir nåtid.
Golden Ocean Group er også et unntak som jeg kjøpte på grunn av “lav kurs”.
I forhold til dagens marked og fremtidsutsikter for de neste 1-2 årene i dag, er GOGL sannsynligvis fair priset. Men dersom en er langsiktig og forventer en bedring i markedet tror jeg GOGL er sterkt underpriset.
Jeg har også kjøpt litt Orkla. Bakgrunnen for det er at jeg er positivt overrasket over tilbakekjøpene, og noen av uttalelsene fra Hagen om fremtiden for Orkla. Jeg ønsker også en noe større eksponering mot Norge. Derfor har jeg også den siste tiden brukt en del tid på å analysere og studere norske selskaper. Men som nevnt tidligere så er det veldig lite tiltrekkende med kun årlige utbytter. Det at den norske stat er største eier i noen av de beste utbytteselskapene har også sine negative sider. Slik som at i det siste har vi kunnet lese om KrF-leder Knut Arild Hareide og Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson Terje Lien Aasland som mener at lønnen til Telenor direktør Jon Fredrik Baksaa må kuttes eller så bør Trond Giske sterkt vurdere å bytte ut medlemmer av styret i Telenor. Det er slike uttalelser som får en til å vurdere hvor trygt det egentlig er å investere i selskaper med Den norske stat som største aksjonær. Telenor satt igjen med ett overskudd for 2010 på 14,407,054,071,- Men hva betyr vel 14,5 milliarder kroner når konsernsjefen tar ut 18mill i lønn. Vi kan ikke ha det slik at noen tjener 18 millioner i lønn. Derfor mener Hareide og Aasland at enten kutter vi lønnen til direktøren og risikerer at han går, eller så bør deler av styret sparkes. De tenker ikke på at styret og direktøren kanskje er deler av grunnen til at selskapet tjente 14,5 milliarder? Eller at det kan bli vanskelig og dyrt å finne ny kompetent direktør og styremedlem. Spesielt når de helst ikke skal få betalt mer enn gjennomsnittet i Norge. Hvis det også viser seg at Baksaa og styret faktisk er delvis ansvarlig for overskuddet på 14,5 milliarder, risikerer en at ny direktør og styre ikke er like dyktig. Da kan en fort se 1-2 milliarder i tapte inntekter på sikt. Men noen få milliarder må en vel forvente å tape for å spare noen få millioner.
Artikkel: Baksaas' lønn må være i strid med retningslinjene
Det er selvfølgelig også positive sider med den Norske stat. Selskapene styrt av staten er ofte relativt konservative og kapitalsterke. Staten er også veldig glad i utbytter, slik at en kan forvente størst mulig utbytter oftest mulig innenfor grensene staten har satt for selskapet.
Ut over dette skjer det ikke så mye i porteføljen. Jeg følger for tiden nøye med på Microsoft, Frontline, Deep Sea Supply, Marine Harvest, DnB Nor, Handelsbanken, Orkla, CenturyLink og Gjensidige Forsikring. Jeg har også vært litt usikker på hva jeg skal gjøre med Chimera, men har så langt bestemt meg for å legge denne på hyllen en stund. Siden jeg kjøpte Chimera 01.06.2010 har den betalt tilbake 16,65% av investeringen min gjennom utbytte.
Markedet har generelt falt en del tilbake og jeg håper det vil falle enda en god del ut over sommeren.
På grunn av at en del sommeraktiviteter blir prioritert blir det dessverre ikke så mye tid igjen til bloggen. Jeg håper å være tilbake for fult igjen i august-september.
Always do your best. What you plant now, you will harvest later.
Og Mandino
Her er grafen over utviklingen så langt i 2011.
Som dere ser har jeg en noe dårligere verdiutvikling enn både Thorleif og OBX, så langt i 2011.
Mye av dette skyldes FRO, GOGL og USD. Forhåpentligvis så snur dette en gang i fremtiden.
Utbyttene der i mot tikker inn på kontoen som vanlig. De har også økt en god del siden 2010 og jeg forventer en økning på minst 10% for 2011, likevel USD i snitt er betydelig lavere enn for 2010.
Jeg vil også endre måten jeg bokfører utbyttene på. Tidligere bokførte jeg utbyttene etter hvilket år de tilhørte, likevel de ble utbetalt året etter. De fleste Q4 utbyttene blir utbetalt det påfølgende året. Det betyr at Q4 utbyttene for 2010 ble stort sett utbetalt i 2011. Likevel bokførte jeg utbyttene som en del av 2010 siden det også var utbytter for Q4 2010. Fra nå av er det slutt. Nå vil jeg regne alle utbytter som er utbetalt mellom 01.01 - 31.12 for å tilhøre året. Alt etter tilhører nå det neste året. Dette vil føre til at jeg kan gjøre opp regnskapet 31.12 og ikke trenger å vente til April året etter. Det vil også gi et mer riktig utbytteresultat for året som er gått.
Kjøp
Wells Fargo
Coca Cola
Golden Ocean Group
Knightsbridge Tankers
Orkla
Intel
McDonald’s
Wal-Mart
AT&T
Chubb Corp.
Salg
Hudson City Bank
Golar LNG
Cincinnati Financial
Diageo
Automatic Data Processing
Archer Daniels
Medtronic
McGraw-Hill companies
Alle kjøpene og salgene den siste perioden skyldes stort sett restruktureringen av porteføljen. Unntakene er Golar LNG som jeg solgte på grunn av ekstremt stor kursstigning på veldig kort tid. Her solgte jeg nesten 1/3 av aksjene, som tilsvarte min opprinnelige investering i GOL. I forhold til dagens inntekt er Golar LNG ekstremt overpriset. Dette kan der i mot forklares ved at GOL er priset på forventinger om store inntekter i fremtiden. GOL har bestilt nye skip, skilt ut deler av selskapet og lagt mye til rette for store inntekter i fremtiden. Slik at det er sannsynlig å tro at over de neste årene vil inntektene i GOL øke betraktelig. Det som er ulempen ved selskaper som er priset på forventninger om fremtiden er at en vet aldri hvor store inntekter som allerede er priset inn i kursen. Noe som ofte fører til at selskapene plutselig faller eller stiger kraftig på kort tid for å kompensere for feilprisningen. REC er ett god eksempel på ett selskap som ble overpriset på forventninger om fremtiden og krakket da fremtiden ble nåtid og ikke like lys som alle trodde. Nå der i mot kan REC være et god eksempel på et selskap som er underpriset i forhold til fremtidige inntekter. Men det får vi først vite når fremtid blir nåtid.
Golden Ocean Group er også et unntak som jeg kjøpte på grunn av “lav kurs”.
I forhold til dagens marked og fremtidsutsikter for de neste 1-2 årene i dag, er GOGL sannsynligvis fair priset. Men dersom en er langsiktig og forventer en bedring i markedet tror jeg GOGL er sterkt underpriset.
Jeg har også kjøpt litt Orkla. Bakgrunnen for det er at jeg er positivt overrasket over tilbakekjøpene, og noen av uttalelsene fra Hagen om fremtiden for Orkla. Jeg ønsker også en noe større eksponering mot Norge. Derfor har jeg også den siste tiden brukt en del tid på å analysere og studere norske selskaper. Men som nevnt tidligere så er det veldig lite tiltrekkende med kun årlige utbytter. Det at den norske stat er største eier i noen av de beste utbytteselskapene har også sine negative sider. Slik som at i det siste har vi kunnet lese om KrF-leder Knut Arild Hareide og Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson Terje Lien Aasland som mener at lønnen til Telenor direktør Jon Fredrik Baksaa må kuttes eller så bør Trond Giske sterkt vurdere å bytte ut medlemmer av styret i Telenor. Det er slike uttalelser som får en til å vurdere hvor trygt det egentlig er å investere i selskaper med Den norske stat som største aksjonær. Telenor satt igjen med ett overskudd for 2010 på 14,407,054,071,- Men hva betyr vel 14,5 milliarder kroner når konsernsjefen tar ut 18mill i lønn. Vi kan ikke ha det slik at noen tjener 18 millioner i lønn. Derfor mener Hareide og Aasland at enten kutter vi lønnen til direktøren og risikerer at han går, eller så bør deler av styret sparkes. De tenker ikke på at styret og direktøren kanskje er deler av grunnen til at selskapet tjente 14,5 milliarder? Eller at det kan bli vanskelig og dyrt å finne ny kompetent direktør og styremedlem. Spesielt når de helst ikke skal få betalt mer enn gjennomsnittet i Norge. Hvis det også viser seg at Baksaa og styret faktisk er delvis ansvarlig for overskuddet på 14,5 milliarder, risikerer en at ny direktør og styre ikke er like dyktig. Da kan en fort se 1-2 milliarder i tapte inntekter på sikt. Men noen få milliarder må en vel forvente å tape for å spare noen få millioner.
Artikkel: Baksaas' lønn må være i strid med retningslinjene
Det er selvfølgelig også positive sider med den Norske stat. Selskapene styrt av staten er ofte relativt konservative og kapitalsterke. Staten er også veldig glad i utbytter, slik at en kan forvente størst mulig utbytter oftest mulig innenfor grensene staten har satt for selskapet.
Ut over dette skjer det ikke så mye i porteføljen. Jeg følger for tiden nøye med på Microsoft, Frontline, Deep Sea Supply, Marine Harvest, DnB Nor, Handelsbanken, Orkla, CenturyLink og Gjensidige Forsikring. Jeg har også vært litt usikker på hva jeg skal gjøre med Chimera, men har så langt bestemt meg for å legge denne på hyllen en stund. Siden jeg kjøpte Chimera 01.06.2010 har den betalt tilbake 16,65% av investeringen min gjennom utbytte.
Markedet har generelt falt en del tilbake og jeg håper det vil falle enda en god del ut over sommeren.
På grunn av at en del sommeraktiviteter blir prioritert blir det dessverre ikke så mye tid igjen til bloggen. Jeg håper å være tilbake for fult igjen i august-september.
Always do your best. What you plant now, you will harvest later.
Og Mandino
fredag 17. juni 2011
Amerikanerne rusher til McDonald's
"Da finanskrisen festet stålgrepet i 2008 økte McDonald's salget med 8,2 prosent på én måned."
Du kan lese artikkelen her
Ønsker du å hedge mot nye nedgangstider kan det være smart å velge selskaper som McDonald's, Wal-Mart, Johnson & Johnson og Procter & Gamble.
Wal-Mart og McDonald’s er billigkjeder som folk flest tyr til når budsjettet strammer seg til. Hvem kan motstå en Cheeseburger til 10 kroner?
Johnson & Johnson og Procter & Gamble er selskapene bak Gilette, Natusan, Oral-B, Pampers og mange flere. I tøffe tider er det stort sett ikke barberhøvelen, såpen, tannhygienen og bleiene til minsten som blir utelatt fra budsjettet. Det er heller de litt større og mindre nødvendige tingene som kuttes først.
Alle fire selskapene er verdt å se nærmere på om du ønsker å hedge mot dårlige tider. De er også kjente og kjære selskaper for en langsiktig utbytteinvestor.
Don't judge each day by the harvest you reap but by the seeds that you plant.
Robert Louis Stevenson
Du kan lese artikkelen her
Ønsker du å hedge mot nye nedgangstider kan det være smart å velge selskaper som McDonald's, Wal-Mart, Johnson & Johnson og Procter & Gamble.
Wal-Mart og McDonald’s er billigkjeder som folk flest tyr til når budsjettet strammer seg til. Hvem kan motstå en Cheeseburger til 10 kroner?
Johnson & Johnson og Procter & Gamble er selskapene bak Gilette, Natusan, Oral-B, Pampers og mange flere. I tøffe tider er det stort sett ikke barberhøvelen, såpen, tannhygienen og bleiene til minsten som blir utelatt fra budsjettet. Det er heller de litt større og mindre nødvendige tingene som kuttes først.
Alle fire selskapene er verdt å se nærmere på om du ønsker å hedge mot dårlige tider. De er også kjente og kjære selskaper for en langsiktig utbytteinvestor.
Don't judge each day by the harvest you reap but by the seeds that you plant.
Robert Louis Stevenson
Justering av utbyttestrategien
De siste månedene har jeg brukt mye tid på å utvikle og perfeksjonere utbyttestrategien. Tidligere hadde jeg stort fokus på diversifisering av porteføljen, fremfor økt avkastning. Diversifisering gir mer sikkerhet, men igjen fører det også stort sett til lavere avkastning. Diversifisering er viktig for en utbytteinvestor som skal leve av utbyttene. Deler av grunnen til dette er at dersom personen har lite diversifisering og et selskap kutter utbytte, risikerer du å miste 10 eller kanskje 30% av inntekten din. Derfor vil det være viktig at hvert selskap for eksempel ikke utgjør mer enn 5% av totalutbytte. Nå er jeg langt i fra å leve av utbyttene mine enda. Derfor tror jeg en bedre strategi for meg, vil være å konsentrere porteføljen over et mindre antall selskap. Det vil sannsynligvis øke utbyttene og utbytteveksten over de neste årene betydelig.
Når det kun er fire, fem år igjen til jeg planlegger å leve av porteføljen, vil jeg heller øke diversifiseringen for å redusere risikoen og stabilisere kontantstrømmen. Derfor vil jeg jobbe mot å redusere porteføljen til mellom 25-30 selskaper. Porteføljen vil bestå av de kjerneselskapene og frontlinjeselskapene som jeg anser som de beste. Med tiden skal frontlineselskapene gradvis erstattes av kjerneselskap.
Jeg har laget en oversikt over hvordan jeg har strukturert porteføljen og hvilken plass hvert selskap har i porteføljen.
1. Grad kjerneselskap: MCD KO CB JNJ WMT INTC PG T XOM PEP
Pr. dags dato er dette selskapene jeg anser som hovedkjernen i porteføljen. Dette er selskapene jeg anser for å ha de sikreste utbyttene og vil stå for den største delen av inntektene på veldig lang sikt.
2. Grad kjerneselskap: SFL ORK WFC BP CVX APD MO ABT SYY GIS LMT KMB
Dette er selskapene jeg ikke har like stor tillit til som 1. Grads kjerneselskapene. Bakgrunnen for det kan være mye. Mindre forventet økning i utbyttene på sikt, mer usikre utbytter eller selskaper osv. Men det er også selskaper jeg ser stort potensial i og som kan ende opp som 1. Grad kjerneselskap på sikt.
Frontlinjeselskap: SDRL GOGL GOL VLCCF DESSC FRO NADL MHG CTL CIM NLY
Frontlinjeselskapene er selskapene som på kort sikt skal stå for den største delen av utbyttene, og veksten i porteføljen. Det er her den største delen av risikoen for utbyttekutt og store kurssvingninger ligger. Som nevnt så er meningen at på sikt vil kjerneselskapene overta for frontlinjeselskapene.
Som sagt jobber jeg med å lage en mer konsentrert portefølje. Selskapene som er i fare for å bli helt eller delvis solgt er for øyeblikket DESSC, CTL og CIM.
Deep Sea Supply (DESSC) Har jeg hatt i noen år nå uten at den har begynt å betale utbytte og derfor har jeg nå begynt å se etter en bedre plassering for kapitalen som er låst i DESSC.
CenturyLink (CTL) Utbytte i dette selskapet stanger nå i taket og EPS er forventet å falle noe. Det betyr at vi kan forvente ekstremt lav økning i utbytte eller i verste fall, kutt i utbytte. Derfor ser jeg også her om det er noen bedre plassering for kapitalen.
Chimera (CIM) Jeg anser det som veldig begrenset oppside i Chimera og det er også hvorfor jeg hele tiden revurderer selskapet. Selskapet betaler der i mot 16,30% årlig utbytte. Slik at det er snakk om litt i overkant av 6 år før hele investeringen er tilbakebetalt. Dog vil sannsynligvis utbytte falle drastisk så fort sentralrenten heves i USA.
A successful man is one who can lay a firm foundation with the bricks others have thrown at him.
David Brinkley
Når det kun er fire, fem år igjen til jeg planlegger å leve av porteføljen, vil jeg heller øke diversifiseringen for å redusere risikoen og stabilisere kontantstrømmen. Derfor vil jeg jobbe mot å redusere porteføljen til mellom 25-30 selskaper. Porteføljen vil bestå av de kjerneselskapene og frontlinjeselskapene som jeg anser som de beste. Med tiden skal frontlineselskapene gradvis erstattes av kjerneselskap.
Jeg har laget en oversikt over hvordan jeg har strukturert porteføljen og hvilken plass hvert selskap har i porteføljen.
1. Grad kjerneselskap: MCD KO CB JNJ WMT INTC PG T XOM PEP
Pr. dags dato er dette selskapene jeg anser som hovedkjernen i porteføljen. Dette er selskapene jeg anser for å ha de sikreste utbyttene og vil stå for den største delen av inntektene på veldig lang sikt.
2. Grad kjerneselskap: SFL ORK WFC BP CVX APD MO ABT SYY GIS LMT KMB
Dette er selskapene jeg ikke har like stor tillit til som 1. Grads kjerneselskapene. Bakgrunnen for det kan være mye. Mindre forventet økning i utbyttene på sikt, mer usikre utbytter eller selskaper osv. Men det er også selskaper jeg ser stort potensial i og som kan ende opp som 1. Grad kjerneselskap på sikt.
Frontlinjeselskap: SDRL GOGL GOL VLCCF DESSC FRO NADL MHG CTL CIM NLY
Frontlinjeselskapene er selskapene som på kort sikt skal stå for den største delen av utbyttene, og veksten i porteføljen. Det er her den største delen av risikoen for utbyttekutt og store kurssvingninger ligger. Som nevnt så er meningen at på sikt vil kjerneselskapene overta for frontlinjeselskapene.
Som sagt jobber jeg med å lage en mer konsentrert portefølje. Selskapene som er i fare for å bli helt eller delvis solgt er for øyeblikket DESSC, CTL og CIM.
Deep Sea Supply (DESSC) Har jeg hatt i noen år nå uten at den har begynt å betale utbytte og derfor har jeg nå begynt å se etter en bedre plassering for kapitalen som er låst i DESSC.
CenturyLink (CTL) Utbytte i dette selskapet stanger nå i taket og EPS er forventet å falle noe. Det betyr at vi kan forvente ekstremt lav økning i utbytte eller i verste fall, kutt i utbytte. Derfor ser jeg også her om det er noen bedre plassering for kapitalen.
Chimera (CIM) Jeg anser det som veldig begrenset oppside i Chimera og det er også hvorfor jeg hele tiden revurderer selskapet. Selskapet betaler der i mot 16,30% årlig utbytte. Slik at det er snakk om litt i overkant av 6 år før hele investeringen er tilbakebetalt. Dog vil sannsynligvis utbytte falle drastisk så fort sentralrenten heves i USA.
A successful man is one who can lay a firm foundation with the bricks others have thrown at him.
David Brinkley
fredag 10. juni 2011
Bonheur ASA (BON) Analyse
Bonheur ASA ble stiftet i 1897 og er sammen med datterselskaper og tilknyttede selskaper engasjert i en rekke virksomheter i Norge og internasjonalt. Selskapet investerer hovedsakelig i sektorene shipping, offshore og fornybar energi. Selskapet investerer stort sett i samarbeid med datterselskapet Ganger Rolf ASA. Bonheur ASA eier 62,1% av Ganger Rolf ASA og Ganger Rolf ASA er igjen nest største aksjonær i Bonheur med 20,70% av aksjene. Bonheur ASA eier derfor indirekte 12,85% av eget selskap.
Jeg tar utgangspunkt i en kurs på kr 143,-
Selskapet fikk i Q1 2011 en EPS på kr 3,7,- og hadde for hele 2010 en EPS på kr 15,45,-
Egenkapital pr. aksje utgjør kr 283,- og total gjeld pr. aksje utgjør kr 341,- pr. aksje. Kontant og kontantekvivalenter utgjør kr 107 pr. aksje.
Dette gir oss en P/E på 9,25 og en P/B på 0,50. Med andre ord prises selskapet til 50% av egenkapital.
Nå er likevel ikke disse tallene helt reelle. I disse tallene ligger hele verdien, inntektene og gjelden av alle Bonheurs investeringer over 50% som bla. Ganger Rolf ASA. Basert på noen tvilsomme estimater tror jeg egenkapitalen pr. aksje mer sannsynlig ligger nær kr 220,- Egenkapital på 220,- pr. aksje gir oss en P/B på 0,65. Fortsatt en stor rabatt til underliggende verdier.
Utbytte for 2010 er kr 7 pr. aksje. Utbytte utgjør 45,3% av EPS og gir en utbyttegrad på 4,89% . Selskapet har betalt utbytte hvert år siden 2003. Utbyttene har der i mot svingt opp og ned, slik at en bør ikke forvente konstant økende utbytter fra dette selskapet. Totalt har selskapet betalt ut kr 88,5,- i utbytte siden 2003.
Hadde du kjøpt aksjer i Bonheur ASA 02.01.2003 til kr 15 pr. aksje ville du i dag sitte med en kursgevinst på 853% og 590% fra utbytte. Totalt vil du ha en gevinst på 1443%. Utbytte på kr 7 vil gi deg en direkteavkastning på 46,6% av original investering. Bakgrunnen for den lave kursen i 2002-2003 er at Bonheur ASA hadde problemer med underskudd. Men de investorene som tok sjansen er i dag rikelig belønnet.
Bonheur ASA og Ganger Rolf ASA er begge så tett knyttet opp mot hverandre at det er vanskelig å si hvem som mest sannsynlig vil gjøre det best i tiden frem over. Den største forskjellen må vel vær at dersom du kjøper Bonheur ASA får du også 62,1% av Ganger Rolf ASA på kjøpet. Kjøper du Ganger Rolf ASA får du 20,70% av Bonheur ASA på kjøpet.
Jeg tror den største veksten og de største utbyttene vil komme fra Ganger Rolf ASA i fremtiden, og at den største sikkerheten ligger i Bonheur ASA. Slik at om du ønsker økt sikkerhet på bekostning av avkastning, ville jeg valgt Bonheur. Ønsker du litt større risiko med mulighet for større avkastning ville jeg valgt Ganger Rolf ASA.
Jeg har satt opp en liste over eierandelene i Bonheur og Ganger Rolf i de underliggende selskapene. Som dere kan se fra listen under er det lite som skiller BON og GRO.
Les også: Ganger Rolf ASA (GRO) Analyse
I've lost tremendous amounts of money in various markets and I think that that's something that makes you better at my job, not worse.
Jim Cramer
Jeg tar utgangspunkt i en kurs på kr 143,-
Selskapet fikk i Q1 2011 en EPS på kr 3,7,- og hadde for hele 2010 en EPS på kr 15,45,-
Egenkapital pr. aksje utgjør kr 283,- og total gjeld pr. aksje utgjør kr 341,- pr. aksje. Kontant og kontantekvivalenter utgjør kr 107 pr. aksje.
Dette gir oss en P/E på 9,25 og en P/B på 0,50. Med andre ord prises selskapet til 50% av egenkapital.
Nå er likevel ikke disse tallene helt reelle. I disse tallene ligger hele verdien, inntektene og gjelden av alle Bonheurs investeringer over 50% som bla. Ganger Rolf ASA. Basert på noen tvilsomme estimater tror jeg egenkapitalen pr. aksje mer sannsynlig ligger nær kr 220,- Egenkapital på 220,- pr. aksje gir oss en P/B på 0,65. Fortsatt en stor rabatt til underliggende verdier.
Utbytte for 2010 er kr 7 pr. aksje. Utbytte utgjør 45,3% av EPS og gir en utbyttegrad på 4,89% . Selskapet har betalt utbytte hvert år siden 2003. Utbyttene har der i mot svingt opp og ned, slik at en bør ikke forvente konstant økende utbytter fra dette selskapet. Totalt har selskapet betalt ut kr 88,5,- i utbytte siden 2003.
Hadde du kjøpt aksjer i Bonheur ASA 02.01.2003 til kr 15 pr. aksje ville du i dag sitte med en kursgevinst på 853% og 590% fra utbytte. Totalt vil du ha en gevinst på 1443%. Utbytte på kr 7 vil gi deg en direkteavkastning på 46,6% av original investering. Bakgrunnen for den lave kursen i 2002-2003 er at Bonheur ASA hadde problemer med underskudd. Men de investorene som tok sjansen er i dag rikelig belønnet.
Bonheur ASA og Ganger Rolf ASA er begge så tett knyttet opp mot hverandre at det er vanskelig å si hvem som mest sannsynlig vil gjøre det best i tiden frem over. Den største forskjellen må vel vær at dersom du kjøper Bonheur ASA får du også 62,1% av Ganger Rolf ASA på kjøpet. Kjøper du Ganger Rolf ASA får du 20,70% av Bonheur ASA på kjøpet.
Jeg tror den største veksten og de største utbyttene vil komme fra Ganger Rolf ASA i fremtiden, og at den største sikkerheten ligger i Bonheur ASA. Slik at om du ønsker økt sikkerhet på bekostning av avkastning, ville jeg valgt Bonheur. Ønsker du litt større risiko med mulighet for større avkastning ville jeg valgt Ganger Rolf ASA.
Jeg har satt opp en liste over eierandelene i Bonheur og Ganger Rolf i de underliggende selskapene. Som dere kan se fra listen under er det lite som skiller BON og GRO.
Les også: Ganger Rolf ASA (GRO) Analyse
I've lost tremendous amounts of money in various markets and I think that that's something that makes you better at my job, not worse.
Jim Cramer
onsdag 8. juni 2011
Investeringer hvor jeg aldri vil tape penger
Dette er investeringer som gjennom utbytte eller realisert kursgevinst, har betalt tilbake hele den originale investeringen min.
Så langt er det kun Golar LNG jeg har fått igjen mer enn 100% av investert beløp.
Jeg solgte nylig litt i underkant av 33% av investeringen min i Golar LNG. Dette gav meg tilbake 89,63% av investeringen. I tilegg har jeg mottatt 11,84% fra utbyttene. Totalt utgjør dette 101,47% Om ikke lenge kommer også Q1 utbytte for GOL som vil øke avkastningen enda noen prosent.
Under har jeg laget et diagram som viser en del av Fredriksen selskapene og hvor mye av investeringen som så langt er tilbakebetalt.
I GOL og DESSC er det også realisert avkastning fra nedsalg som er tatt med i grafen. I resten av selskapene er det kun realisert avkastning fra utbyttene.
Så langt er det ikke tilbakebetalt så mye. Men om 2-3 år vil jeg tro flere av disse er på over 50% tilbakebetalt kun fra utbyttene.
Someone's sitting in the shade today because someone planted a tree a long time ago.
Warren Buffett
Så langt er det kun Golar LNG jeg har fått igjen mer enn 100% av investert beløp.
Jeg solgte nylig litt i underkant av 33% av investeringen min i Golar LNG. Dette gav meg tilbake 89,63% av investeringen. I tilegg har jeg mottatt 11,84% fra utbyttene. Totalt utgjør dette 101,47% Om ikke lenge kommer også Q1 utbytte for GOL som vil øke avkastningen enda noen prosent.
Under har jeg laget et diagram som viser en del av Fredriksen selskapene og hvor mye av investeringen som så langt er tilbakebetalt.
I GOL og DESSC er det også realisert avkastning fra nedsalg som er tatt med i grafen. I resten av selskapene er det kun realisert avkastning fra utbyttene.
Så langt er det ikke tilbakebetalt så mye. Men om 2-3 år vil jeg tro flere av disse er på over 50% tilbakebetalt kun fra utbyttene.
Someone's sitting in the shade today because someone planted a tree a long time ago.
Warren Buffett
tirsdag 7. juni 2011
Farlig å gamble mot Fredriksen!
Les: Farlig å vedde mot Fredriksen
Les: Dårlig idé å gamble mot Fredriksen
Igjen spekuleres det i hva agendaen til Fredriksen er. Det virker for meg helt urealistisk at Fredriksen skal overføre 30-40 milliarder kroner til tankmarkedet. Hvis han skal det kan jeg ikke se for meg at det gjøres på noen annen måte enn å starte ett gigantselskap, eller en hel masse 2-3 milliarders selskap.
Utdrag fra DN:
”Med tank og tørrbulk på is i noen år til, på grunn av overkapasitet, er det meste av Fredriksens fokus på offshore.
- Det er ikke like gøy som tank, sier han.
- Man sier at han har innflytelse innenfor shipping, men de seneste fem årene har han vært mest innflytelsesrik innenfor offshore og boring. Han har gjort om et selskap verdt 200 millioner dollar, til et selskap verdt 13-14 milliarder dollar, sier Trøim.
Fredriksen ønsker å komme tilbake til shipping og gjenta suksessen med Frontline. Men det kommer til å gå minst et år før han ser seriøst på tankskip igjen, på tross av kjærligheten til bransjen.” DN 13.12.2010 - Kilde: Varsler tank-comeback
Det sies han vil gjenta suksessen med Frontline. Betyr dette at det er Frontline som skal fortsette som flaggskipet. Eller vil han gjenta suksessen han hadde med Frontline, med et nytt selskap?
Da Columbus dro til Amerika visste han ikke hvor han skulle. Da han kom fram, visste han ikke hvor han var, og da han kom tilbake, visste han ikke hvor han hadde vært. Jeg føler meg litt i samme situasjonen her. Det står for meg veldig uklart hvor i syklusen FRO er nå og hvor den skal i løpet av de neste 12-24 månedene. Derfor velger jeg å ikke foreta meg noe som helst. Jeg kommer til å følge selskapet opp og ned inntil jeg kan fastslå retningen videre.
It was the Law of the Sea, they said. Civilization ends at the waterline. Beyond that, we all enter the food chain, and not always right at the top.
Hunter S. Thompson
Les: Dårlig idé å gamble mot Fredriksen
Igjen spekuleres det i hva agendaen til Fredriksen er. Det virker for meg helt urealistisk at Fredriksen skal overføre 30-40 milliarder kroner til tankmarkedet. Hvis han skal det kan jeg ikke se for meg at det gjøres på noen annen måte enn å starte ett gigantselskap, eller en hel masse 2-3 milliarders selskap.
Utdrag fra DN:
”Med tank og tørrbulk på is i noen år til, på grunn av overkapasitet, er det meste av Fredriksens fokus på offshore.
- Det er ikke like gøy som tank, sier han.
- Man sier at han har innflytelse innenfor shipping, men de seneste fem årene har han vært mest innflytelsesrik innenfor offshore og boring. Han har gjort om et selskap verdt 200 millioner dollar, til et selskap verdt 13-14 milliarder dollar, sier Trøim.
Fredriksen ønsker å komme tilbake til shipping og gjenta suksessen med Frontline. Men det kommer til å gå minst et år før han ser seriøst på tankskip igjen, på tross av kjærligheten til bransjen.” DN 13.12.2010 - Kilde: Varsler tank-comeback
Det sies han vil gjenta suksessen med Frontline. Betyr dette at det er Frontline som skal fortsette som flaggskipet. Eller vil han gjenta suksessen han hadde med Frontline, med et nytt selskap?
Da Columbus dro til Amerika visste han ikke hvor han skulle. Da han kom fram, visste han ikke hvor han var, og da han kom tilbake, visste han ikke hvor han hadde vært. Jeg føler meg litt i samme situasjonen her. Det står for meg veldig uklart hvor i syklusen FRO er nå og hvor den skal i løpet av de neste 12-24 månedene. Derfor velger jeg å ikke foreta meg noe som helst. Jeg kommer til å følge selskapet opp og ned inntil jeg kan fastslå retningen videre.
It was the Law of the Sea, they said. Civilization ends at the waterline. Beyond that, we all enter the food chain, and not always right at the top.
Hunter S. Thompson
mandag 6. juni 2011
Ganger Rolf ASA (GRO) Analyse
Ganger Rolf ASA ble stiftet i 1895 og er sammen med tilknyttede selskaper engasjert i en rekke virksomheter i Norge og internasjonalt. Selskapet investerer hovedsakelig i sektorene shipping, offshore og fornybar energi. Selskapet investerer stort sett i samarbeid med morselskapet Bonheur ASA. Bonheur ASA eier 62,1% av Ganger Rolf ASA. Ganger Rolf ASA er igjen nest største aksjonær i Bonheur med 20,70% av aksjene. Selskapet eier derfor indirekte 12,85% av eget selskap.
Jeg tar utgangspunkt i en kurs på kr 129 pr. aksje. Selskapet fikk for hele 2010 en EPS på kr 9,9,- og for Q1 2011 en EPS på kr 2,70,- opp fra kr 0,5,- for Q1 2010. Det betyr at vi bør kunne forvente EPS på rundt kr 11-12,- for 2011. Med bakgrunn i årsresultatet 2010 har selskapet en P/E på 13 og en forventet P/E for 2011 på ca 10,70.
Selskapet har en P/B på 0,89 som betyr at selskapet prises til 89% av bokførte verdier. På grunn av selskapets mange datterselskap er det vanskelig å estimere om den virkelige verdien er høyere eller lavere. Men så langt ser selskapet underpriset ut.
Utbytte for 2010 er på kr 8,40,- pr aksje. Dette utgjør 84,5% av EPS og gir en utbyttegrad på 6,51%
Kontant og Kontantekvivalenter pr. aksje er på kr 2,28,-
Egenkapital utgjør 143,89,- pr. aksje, og gjeld utgjør 38,09 pr aksje. Dette betyr at gjeld utgjør kun 20,93% av totalkapital.
Selskapet og relaterte datterselskap er i flere tvister med staten som stort sett går på uenighet om skattekostnader. Den største og sannsynligvis viktigste saken for investorer i selskapet, er en sak som omhandler endring av skattbarinntekt for 2006. Dette har medført at både Ganger Rolf ASA og Bonheur ASA i mars 2011 betalte ekstra skatt på NOK 125 millioner hver. Dersom Ganger Rolf ASA vinner saken vil de sannsynligvis få tilbakebetalt 125 millioner, eller kr 3,69 pr. aksje.
Selskapet er relativt diversifisert over shipping, offshore og fornybar energi. Men de eier også 17,64% av NHST Media Group AS. Bedre kjent som eierne av Dagens Næringsliv og Tradewinds. Slik at om du syntes DN er litt for positive til Fred Olsen så vet du grunnen.
Selskapet eier også 6,3% av aksjene i IT Fornebu ASA som driver og leier ut næringsbygg.
Ganger Rolf ASA’s shipping relaterte investeringer bidrar med sterkt negativt press på inntektene. Dersom en forventer at shipping vil ta seg opp over de neste årene kan en forvente økte inntekter for Ganger Rolf ASA også. Men på kort sikt vil nok denne delen fortsette å senke inntektene til GRO.
Alt i alt ser selskapet solid ut, med liten gjeld og større verdier enn aksjekursen tilsier. Selskapet har også betalt utbytte hvert år siden 2004. Utbyttene har fulgt inntektene opp og ned. Slik at en bør være forberedt på varierende utbytter.
Siden 2004 har selskapet der i mot betalt ut kr 95,3,- pr. aksje. Hadde du handlet GRO 02.01.2004 for kr 40 pr. aksje ville du i dag sitte med en avkastning på 138% kun fra utbyttene. Aksjekursen har også økt med 222,5%. Totalt 360,5% avkastning. Utbytte for 2010 vil også gi en utbyttegrad på 21% fra kostpris. Ikke galt på under 7 år.
Ønsker du eksponering hovedsaklig mot shipping, offshore, og fornybar energi, pluss mer, er Ganger Rolf ASA noe å vurdere for en hver utbytteinvestor og verdiinvestorer.
Min neste analyse vil være om Bonheur ASA. Ganger Rolf ASA og Bonheur ASA er så sterkt knyttet sammen at om du ønsker å investere i det ene bør du kjenne til det andre også.
Les også: Bonheur ASA (BON) Analyse
The expert in battle seeks his victory from strategic advantage and does not demand it from his men.
Sun Tzu
Jeg tar utgangspunkt i en kurs på kr 129 pr. aksje. Selskapet fikk for hele 2010 en EPS på kr 9,9,- og for Q1 2011 en EPS på kr 2,70,- opp fra kr 0,5,- for Q1 2010. Det betyr at vi bør kunne forvente EPS på rundt kr 11-12,- for 2011. Med bakgrunn i årsresultatet 2010 har selskapet en P/E på 13 og en forventet P/E for 2011 på ca 10,70.
Selskapet har en P/B på 0,89 som betyr at selskapet prises til 89% av bokførte verdier. På grunn av selskapets mange datterselskap er det vanskelig å estimere om den virkelige verdien er høyere eller lavere. Men så langt ser selskapet underpriset ut.
Utbytte for 2010 er på kr 8,40,- pr aksje. Dette utgjør 84,5% av EPS og gir en utbyttegrad på 6,51%
Kontant og Kontantekvivalenter pr. aksje er på kr 2,28,-
Egenkapital utgjør 143,89,- pr. aksje, og gjeld utgjør 38,09 pr aksje. Dette betyr at gjeld utgjør kun 20,93% av totalkapital.
Selskapet og relaterte datterselskap er i flere tvister med staten som stort sett går på uenighet om skattekostnader. Den største og sannsynligvis viktigste saken for investorer i selskapet, er en sak som omhandler endring av skattbarinntekt for 2006. Dette har medført at både Ganger Rolf ASA og Bonheur ASA i mars 2011 betalte ekstra skatt på NOK 125 millioner hver. Dersom Ganger Rolf ASA vinner saken vil de sannsynligvis få tilbakebetalt 125 millioner, eller kr 3,69 pr. aksje.
Selskapet er relativt diversifisert over shipping, offshore og fornybar energi. Men de eier også 17,64% av NHST Media Group AS. Bedre kjent som eierne av Dagens Næringsliv og Tradewinds. Slik at om du syntes DN er litt for positive til Fred Olsen så vet du grunnen.
Selskapet eier også 6,3% av aksjene i IT Fornebu ASA som driver og leier ut næringsbygg.
Ganger Rolf ASA’s shipping relaterte investeringer bidrar med sterkt negativt press på inntektene. Dersom en forventer at shipping vil ta seg opp over de neste årene kan en forvente økte inntekter for Ganger Rolf ASA også. Men på kort sikt vil nok denne delen fortsette å senke inntektene til GRO.
Alt i alt ser selskapet solid ut, med liten gjeld og større verdier enn aksjekursen tilsier. Selskapet har også betalt utbytte hvert år siden 2004. Utbyttene har fulgt inntektene opp og ned. Slik at en bør være forberedt på varierende utbytter.
Siden 2004 har selskapet der i mot betalt ut kr 95,3,- pr. aksje. Hadde du handlet GRO 02.01.2004 for kr 40 pr. aksje ville du i dag sitte med en avkastning på 138% kun fra utbyttene. Aksjekursen har også økt med 222,5%. Totalt 360,5% avkastning. Utbytte for 2010 vil også gi en utbyttegrad på 21% fra kostpris. Ikke galt på under 7 år.
Ønsker du eksponering hovedsaklig mot shipping, offshore, og fornybar energi, pluss mer, er Ganger Rolf ASA noe å vurdere for en hver utbytteinvestor og verdiinvestorer.
Min neste analyse vil være om Bonheur ASA. Ganger Rolf ASA og Bonheur ASA er så sterkt knyttet sammen at om du ønsker å investere i det ene bør du kjenne til det andre også.
Les også: Bonheur ASA (BON) Analyse
The expert in battle seeks his victory from strategic advantage and does not demand it from his men.
Sun Tzu
Abonner på:
Innlegg (Atom)